Les billedteksten – Jeg er rystet til margen over det jeg har sett og hørt her i krigs- og sultrammede Jemen. Verden lar syv millioner kvinner, menn og barn sakte, men sikkert slukes opp av en sultkatastrofe som mangler sidestykke i Jemen, sa Flyktninghjelpens Generalsekretær Jan Egeland da han besøkte hovedstaden Sana'a i mai i fjor. Foto: Tuva Raanes Bogsnes /NRC

10 ting du bør vite om krisen i Jemen

Roald Høvring|Publisert 18. jan 2018
Krisen i Jemen beskrives som verdens største humanitære katastrofe. I dag står Jemen på randen av en sultkatastrofe, og tusenvis risikerer å dø som følge av mangel på mat og medisiner de kommende månedene.

Her er 10 ting du bør vite om det som skjer i Jemen:

Støtt vårt nødhjelpsarbeid

 

#1: Fattigdom og mangel på demokrati

Bakgrunnen for konflikten handler om fattigdom, arbeidsledighet, vannmangel og korrupsjon, samt mangel på demokrati og politisk representasjon. Misnøyen førte til omfattende og voldelige demonstrasjoner i kjølvannet av den arabiske våren i 2011, og president Saleh ble tvunget til å gå av.

Les også: Ser at nødhjelpen gjør en forskjell

  
#2: En konflikt med dype røtter

Konflikten har dype røtter. Siden 2004 har det vært kamper mellom myndighetene og opprørere fra Ansar Allah, også kjent som Houthi-bevegelsen. Gruppen tilhører en lokal retning innen sjia-islam som utgjør omlag en tredel av Jemens befolkning. I september 2014 tok lokale opprørere fra Ansar Allah og styrker lojale mot tidligere president Saleh kontroll over hovedstaden Sana.

 
#3: Nabolandene blander seg inn

I mars 2015 gikk en sammenslutning av flere land i regionen ledet av Saudi-Arabia (også kalt koalisjonen), med støtte fra USA og flere andre vestlige land, til krig mot opprørere fra Ansar Allah. Siden har situasjonen gått fra vondt til verre.

 Les også: Dette er en menneskeskapt krise

#4: Verdens største menneskeskapte sultkrise

Krigen har ført til hyperinflasjon, arbeidsledighet og manglende lønnsutbetalinger samt akutt mangel på drivstoff, mat og medisiner. I 2015 levde halvparten av landets 29 millioner innbyggere på mindre enn to dollar om dagen, uten tilgang på rent vann og gode sanitærforhold. Av landets 29 millioner innbyggere, har 22 millioner behov for humanitær hjelp. Av disse er halvparten i akutt nød. Omlag en halv million barn lider av akutt underernæring. 


#5:
Drepende koleraepidemi  

Mangel på lønninger og medisiner har ført til at det offentlige helsetilbudet har brutt sammen, og kun de færreste har råd til private helsetjenester. Mangel på vaksiner og medisiner fører til at mange, særlig barn, dør av sykdommer de lett kunne fått behandling for. Et kolerautbrudd i 2016 herjer fortsatt landet. Over 900.000 mennesker antas å ha blitt smittet, og over 2.000 har mistet livet siden april 2017. 

Les også: Slik redder vi liv i Jemen

 
#6: Bomber sivile og stanser nødhjelp

Over 8.700 mennesker er drept og over 50.000 såret siden konflikten brøt ut. Tre millioner mennesker har blitt blitt tvunget til å forlate hjemmene sine. FN har anklaget alle parter i konflikten for angrep på sykehus, skoler og markeder og for å hindre nødhjelpsleveranser til sivilbefolkningen. 

 
#7: Stengte grenser dreper

Stengte grenseoverganger, flyplasser og havner har gjort det nesten umulig å få nødhjelp inn i Jemen. Det har ført til akutt mangel på mat og medisiner og er en direkte årsak til at barn dør av underernæring og sykdommer som lett kunne vært behandlet.

 
#8: FN tvunget til å forlate landet

Siden den arabiske våren i 2011 har FN forsøkt å megle i konflikten, men uten resultat. Så lenge regjeringen og koalisjonen støttes av USA, Storbritannia og Frankrike, som alle har vetorett i FNs sikkerhetsråd, er det lite sannsynlig at Sikkerhetsrådet vil spille noen avgjørende rolle i Jemen-konflikten. 

 
#9: FN har lansert fredsplan

FN har laget en fredsplan som de prøver å få partene med på, men så langt har det vært umulig å få partene til å godta alle punktene i forslaget. Våpenhvile, demilitarisering i byene og en felles samlingsregjering er de viktigste punktene i FNs utkast til en fredsavtale. 

 
#10: Norge har forsynt krigførende parter med våpen

Etter at krigen i Jemen startet, ble militæreksporten fra Norge til de krigende landene femdoblet: I 2016 solgte Norge krigsmateriell til landene som deltar i krigen for 319 millioner kroner. I 2014, før krigen startet, var eksporten på kun 56 millioner. Emiratene mottok ammunisjon og våpen fra Norge frem til desember 2017. 

Om konflikten i Jemen

 
Jemen omtales som en av verdens verste humanitære kriser. Men hvilket samfunn ligger bak, og hvordan kom vi hit?

  • Allerede før konflikten ble trappet opp tidlig 2015, var Jemen det fattigste landet på den arabiske halvøy. Det meste av 1900-tallet var landet splittet mellom nord og sør, som et resultat av en avtale mellom Det ottomanske riket og Storbritannia. Senere ble de to delene av landet til to uavhengige stater.
     
  • Jemen slik det er i dag oppstod i 1990, da nord og sør slo seg sammen med regjeringen plassert i hovedstaden Sana. Fremdeles var Jemen et stammebasert samfunn der lokale ledere ofte hadde større makt i sine områder enn sentrale myndigheter. Dette førte til spenninger og flere lokale konflikter.
     
  • Til tross for langvarig ustabilitet så man en positiv utvikling for befolkningen i årene som fulgte etter sammenslåingen i 1990. Forventet levealder økte med over seks år mellom 1990 og 2014. Samtidig steg andelen barn på skolebenken fra 56 til 85 prosent.
     
  • Under Den arabiske våren i 2011 ble president Ali Abdullah Saleh tvunget til å trekke seg etter store demonstrasjoner mot arbeidsløshet, fattigdom og korrupsjon. Den nye presidenten, Abdrabbuh Mansour Hadi, fikk mandat til å lede landet i en overgangsperiode frem til nytt valg kunne avholdes.
     
  • Men lite gikk som planlagt. Konflikten eskalerte høsten 2014 da houthiene, eller Ansar Allah, som er deres offisielle navn, tok kontroll over hovedstaden Sana og rykket videre sørover. Den militære opptrappingen kastet Jemen ut i en brutal krig. President Hadi flyktet fra hovedstaden og har siden mottatt hjelp fra en saudiarabisk-ledet koalisjon som er støttet av USA, De forente arabiske emirater og Storbritannia. Flere andre aktører har skaffet våpen og gitt logistisk støtte til denne koalisjonen.
     
  • Samtidig med denne krigen har det hele tiden pågått lokale stammekonflikter. Dette sammen med separatistbevegelser og økende lovløshet har skapt et maktvakuum som har gjort det mulig for militante islamistgrupper å utvide sin virksomhet.