Jemen

Dette er en menneskeskapt krise

Thale Solnørdal Jenssen|Publisert 18. jan 2018

Videoopptaket ble tatt etter et flyangrep i et nabolag i Jemens hovedstad Sana i august 2017.
Foto: Nuha Mohammed/Flyktninghjelpen

For befolkningen i Jemen står det om liv og død hver eneste dag. Samtidig bidrar noen av verdens mest innflytelsesrike land til konflikten.

– Det vanskeligste med krisen i Jemen, er at det så åpenbart er en menneskeskapt krise.

Flyktninghjelpens Suze van Meegen har jobbet i det som omtales som verdens største humanitære krise siden juni i fjor. Hun gremmes over tanken på at regjeringene i flere av verdens mest innflytelsesrike land bidrar til konflikten.

 – Media skriver jo ingenting

Som rådgiver og talsperson i Flyktninghjelpen, går jobben hennes ut på å snakke med mennesker om konflikten, analysere data, se på økonomiske faktorer og bidra til at folk får høre om krisen, for som hun sier: "Media skriver jo ingenting om den, slik de burde."

Hun forteller om mennesker som har så få ressurser at de må ta umulige valg hver eneste dag.

– De må velge mellom å betale for transport for å ta med barnet som kanskje har kolera til sykehuset og kjøpe mat til sine fem andre barn.

Alt dette, forteller hun, skjer som følge av politiske beslutninger tatt av land som USA, Storbritannia, Frankrike og Norge. 

– Jeg ble så glad for å se at Norge har stanset salg av våpen til De forente arabiske emirater! Det er viktig fordi våpnene sannsynligvis blir brukt i handlinger som bryter menneskerettighetene.

Van Meegen føler at krisen i Jemen kunne skjedd hvor som helst.

– Tidligere kunne folk leve livene sine her, gå på universitetet, gå til jobb. Så rammet plutselig denne voldsomme konflikten. Landet var tidligere en turistattraksjon, nå blir det knust sønder og sammen. Befolkningen flykter fra hjemmene sine, og de har ikke nok å spise.

De må velge mellom å betale for transport for å ta med barnet som kanskje har kolera til sykehuset og kjøpe mat til sine fem andre barn.
Suze van Meegen, Flyktninghjelpen

Støtt vårt nødhjelpsarbeid

Les billedteksten – Det vanskeligste med krisen i Jemen, er at det så åpenbart er en menneskeskapt krise, sier Suze van Meegen. Hun har jobbet for Flyktninghjelpen i det krigsherjede landet siden juni 2017. Foto: Flyktninghjelpen

 

Mangler mat og drivstoff

I september 2014 tok lokale opprørere fra Ansar Allah, også kjent som Houthi-bevegelsen, og styrker lojale mot tidligere president Saleh kontroll over hovedstaden Sana. I mars 2015 gikk en sammenslutning av flere land i regionen ledet av Saudi-Arabia, og med støttet fra USA og flere andre vestlige land, til krig mot opprørere fra Ansar Allah. Siden har krigen rast, og byråkratiske hindringer og militære kontrollposter har stanset forsyninger som mat og drivstoff inn i Jemen.

I november 2017 innførte den saudiarabiske koalisjonen en full blokade. Siden 20. desember 2017 har koalisjonen åpnet opp for at kommersielle varer skal komme inn i Jemen, men de har sagt at det kun vil vare i en periode på 30 dager.

Fredag 19. januar er denne 30-dagers perioden over.

– Vi må vente å se hva som vil skje etter den perioden, sier van Meegen. – Hvis blokaden blir gjeninnført, klarer jeg ærlig talt ikke å forestille meg hvor forferdelig situasjonen vil bli for befolkningen.

Les også: 10 ting du bør vite om krisen i Jemen

Tusener kan dø

I tillegg til å løfte blokaden, må alle partene i konflikten tillate humanitære aktører å nå fram til mennesker med behov for hjelp i stedet for å stanse nødhjelpen. Men dette er kun midlertidige løsninger.

– Vestlige land må slutte å selge våpen, de må legge press på alle som er invlovert i konflikten om å komme tilbake til forhandlingsbordet og jobbe mot en varig løsning. Befolkningens behov vil fortsette å øke til vi får en politisk løsning.

For øyeblikket er ikke van Meegen særlig optimistisk med tanke på Jemens nære framtid.

– Hvis USA, Storbritannia og andre medlemmer av FNs sikkerhetsråd ikke handler i løpet av de neste månedene, er jeg veldig pessimistisk på vegne av Jemen, sier hun. – Flere og flere mennesker kommer til å sulte. Vi risikerer å se tusenvis av mennesker dø hver dag.

Hun mener at det finnes tiltak som kan snu situasjonen rundt.

– Hvis USA, Storbritannia og andre derimot tar ansvar for det som skjer, og Sikkerhetsrådet anerkjenner at de har makten til å stanse dette, da tror jeg vi kan ha en sjanse til å unngå aller verste utfall for det jemenittiske folket.

Konflikten i Jemen

Jemen omtales som en av verdens verste humanitære kriser. Men hvilket samfunn ligger bak, og hvordan kom vi hit?

  • Allerede før konflikten ble trappet opp tidlig 2015, var Jemen det fattigste landet på den arabiske halvøy. Det meste av 1900-tallet var landet splittet mellom nord og sør, som et resultat av en avtale mellom Det ottomanske riket og Storbritannia. Senere ble de to delene av landet til to uavhengige stater.
  • Jemen slik det er i dag oppstod i 1990, da nord og sør slo seg sammen med regjeringen plassert i hovedstaden Sana. Fremdeles var Jemen et stammebasert samfunn der lokale ledere ofte hadde større makt i sine områder enn sentrale myndigheter. Dette førte til spenninger og flere lokale konflikter.
  • Til tross for langvarig ustabilitet så man en positiv utvikling for befolkningen i årene som fulgte etter sammenslåingen i 1990. Forventet levealder økte med over seks år mellom 1990 og 2014. Samtidig steg andelen barn på skolebenken fra 56 til 85 prosent.
  • Under Den arabiske våren i 2011 ble president Ali Abdullah Saleh tvunget til å trekke seg etter store demonstrasjoner mot arbeidsløshet, fattigdom og korrupsjon. Den nye presidenten, Abdrabbuh Mansour Hadi, fikk mandat til å lede landet i en overgangsperiode frem til nytt valg kunne avholdes.
  • Men lite gikk som planlagt. Konflikten eskalerte høsten 2014 da houthiene, eller Ansar Allah, som er deres offisielle navn, tok kontroll over hovedstaden Sana og rykket videre sørover. Den militære opptrappingen kastet Jemen ut i en brutal krig. President Hadi flyktet fra hovedstaden og har siden mottatt hjelp fra en saudiarabisk-ledet koalisjon som er støttet av USA, De forente arabiske emirater og Storbritannia. Flere andre aktører har skaffet våpen og gitt logistisk støtte til denne koalisjonen.
  • Samtidig med denne krigen har det hele tiden pågått lokale stammekonflikter. Dette sammen med separatistbevegelser og økende lovløshet har skapt et maktvakuum som har gjort det mulig for militante islamistgrupper å utvide sin virksomhet.