Grant Officer in NRC Yemen Amr M. Munibari. Photo: Ismail Al-Surruri/NRC
Les billedteksten Amr (25) jobber for Flyktninghjelpen i hjemlandet sitt Jemen. Foto: Ismail Al-Surruri/Flyktninghjelpen

Ser at nødhjelpen gjør en forskjell

Thale Solnørdal Jenssen|Publisert 22. jan 2018
– Jeg tror hele Jemens befolkning drømmer om at denne meningsløse krigen skal ta slutt, sier Flyktninghjelpens Amr.

Tjuefemåringen er født i Jemen og har bodd størsteparten av livet her, men nå kjenner han ikke hjemlandet igjen.

– Folk mister livet, de mister hjemmene sine, inntekten sin. Og resten av verden bryr seg ikke om det som foregår.

Har vent seg til bombelydene

Forskjellen fra det Jemen han vokste opp i, er enorm. Amr levde hele livet her før han dro utenlands for å studere. Da han kom tilbake i 2016, var det krig.

– Forandringen var et sjokk.

Siden volden økte kraftig i hovedstaden Sana i november i fjor, er han heldig om han ikke blitt vekket av flyangrep i løpet av natten og det finnes nok drivstoff på bensinstasjonen til at han får fylt opp bilen.

Les også: 10 ting du bør vite om krisen i Jemen.

– Da de innførte blokaden i november 2017, ble bensinprisene først doblet, så triplet. Vi var ikke i stand til å dra noen steder i bil, ikke bare på grunn av prisene, men fordi det ikke var nok bensin.

Innbyggerne i Sana søker dekning for flyangrep nesten daglig.

– Før, når jeg hørte et fly, tenkte jeg på flyplassen, forteller han. – Nå tenker jeg alltid på flyangrepet – hvor kommer det til å treffe?

Før, når jeg hørte et fly, tenkte jeg på flyplassen. Nå tenker jeg alltid på flyangrepet – hvor kommer det til å treffe?
Amr (25) fra Jemen

Ingen medieoppmerksomhet

En av Amrs store frustrasjoner er hvor lite folk vet om landet hans. Det har vært lite medieoppmerksomhet om krisen og få forsøk på å løfte den fram i lyset.

– Jemen er en av de største humanitære krisene, og den blir fullstendig neglisjert. Media gir den nesten ingen oppmerksomhet og folk her er ikke klar over at det finnes humanitære organisasjoner som bidrar med nødhjelp, sier Amr.

– Nesten ingen har forsøkt å blande seg inn for å stoppe det som skjer. Ingen forsøker å få i gang internasjonal megling. Ingenting skjer. 

Les også: Dette er en menneskeskapt krise

Les billedteksten Jemen ligger på den sørlige enden av Den arabiske halvøy. Foto: Flyktninghjelpen

 

Håper på en bedre fremtid

Før krigen, husker Amr, hadde folk en jobb og gå til, og myndighetene var i stand til å utbetale lønninger.

Folk hadde mulighet til å reise. Nå er flyplassen i Sana stengt for alle kommersielle flyvninger. Hvis befolkningen i Jemen vil reise ut av landet, må de kjøre i over 24 timer til en av flyplassene som fremdeles er åpne. Kun Jemens nasjonale flyselskap lander i Jemen nå, ingen andre.

Før krigen kunne Amr være ute til sent på kveld hos venner i helgene. Nå er ingen ute senere en ni, for de vet aldri hva som kommer til skje i løpet av natten.

Selv måten folk oppfører seg har endret seg. Før krigen var folk mer tålmodige. Nå er de fysisk og psykisk utslitte.

– Jemen pleide å være et fredeligere land. Innbyggerne kjente ikke til flyangrep og bakkekamper, vi pleide ikke å se folk slåss i gaten.

Konflikten i Jemen

Jemen omtales som en av verdens verste humanitære kriser. Men hvilket samfunn ligger bak, og hvordan kom vi hit?

  • Allerede før konflikten ble trappet opp tidlig 2015, var Jemen det fattigste landet på den arabiske halvøy. Det meste av 1900-tallet var landet splittet mellom nord og sør, som et resultat av en avtale mellom Det ottomanske riket og Storbritannia. Senere ble de to delene av landet til to uavhengige stater.
  • Jemen slik det er i dag oppstod i 1990, da nord og sør slo seg sammen med regjeringen plassert i hovedstaden Sana. Fremdeles var Jemen et stammebasert samfunn der lokale ledere ofte hadde større makt i sine områder enn sentrale myndigheter. Dette førte til spenninger og flere lokale konflikter.
  • Til tross for langvarig ustabilitet så man en positiv utvikling for befolkningen i årene som fulgte etter sammenslåingen i 1990. Forventet levealder økte med over seks år mellom 1990 og 2014. Samtidig steg andelen barn på skolebenken fra 56 til 85 prosent.
  • Under Den arabiske våren i 2011 ble president Ali Abdullah Saleh tvunget til å trekke seg etter store demonstrasjoner mot arbeidsløshet, fattigdom og korrupsjon. Den nye presidenten, Abdrabbuh Mansour Hadi, fikk mandat til å lede landet i en overgangsperiode frem til nytt valg kunne avholdes.
  • Men lite gikk som planlagt. Konflikten eskalerte høsten 2014 da houthiene, eller Ansar Allah, som er deres offisielle navn, tok kontroll over hovedstaden Sana og rykket videre sørover. Den militære opptrappingen kastet Jemen ut i en brutal krig. President Hadi flyktet fra hovedstaden og har siden mottatt hjelp fra en saudiarabisk-ledet koalisjon som er støttet av USA, De forente arabiske emirater og Storbritannia. Flere andre aktører har skaffet våpen og gitt logistisk støtte til denne koalisjonen.
  • Samtidig med denne krigen har det hele tiden pågått lokale stammekonflikter. Dette sammen med separatistbevegelser og økende lovløshet har skapt et maktvakuum som har gjort det mulig for militante islamistgrupper å utvide sin virksomhet. 

Optimist

Til tross for de dystre utsiktene, er Amr optimist.

– Jeg liker å tenke at ting alltid kan bli bedre, at hele denne meningsløse krigen kommer til å ta slutt.

Han er glad for å jobbe i Flyktninghjelpen.

– Jeg ser at nødhjelpen vi gir gjør en forskjell for befolkningen.

Det faller ham ikke inn å skulle forlate hjemlandet igjen slik situasjonen er nå.

– Dette er landet mitt. Jemen er det stedet jeg ønsker å leve, bli gift og få barn. Men jeg håper på en bedre fremtid, jeg bare krysser fingrene.

Les mer om hvordan vi jobber i Jemen her.