Les billedteksten Mouad Abdo (høyre) leder Flyktninghjelpens matvareprogram i Sana, hovedstaden i Jemen. Han kjenner de fleste som kommer til Flyktninghjelpen for å få matkuponger som de kan løse inn hos ulike kjøpmenn i byen. - Mouad er en bra mann, sier Ali, som måtte flykte etter at hjemmet hans ble bombet. Han er en av mange som nå skaffer mel, matolje og bønner til familien med Flyktninghjelpens matkuponger. Foto: Alvhild Strømme/Flyktninghjelpen

Slik redder vi liv i Jemen

Roald Høvring og Thale Solnørdal Jenssen|Publisert 22. jan 2018
I fjor ga Flyktninghjelpen livreddende hjelp til 760.000 mennesker i Jemen. Dette tilsvarer mer enn hele Oslos befolkning. Behovene øker hver dag.

Til tross for økte krigshandlinger i Jemen, fortsetter og utvider vi hjelpearbeidet vårt.

– Vi tar ikke side i konflikten, vi er kun her for å gi hjelp til befolkningen, sier Flyktninghjelpens medarbeider Amr. Han er født og oppvokst i Jemen og jobber i hovedstaden Sana.

Flyktninghjelpen sørger for at mennesker rammet av konflikten i Jemen får rent vann og gode sanitærforhold, utdanning, mat og mulighet til å livnære seg. Vi gir også juridisk rådgivning og rettshjelp.
 

Manglende pengestøtte og krigshandlinger truer hjelpearbeidet

Flyktninghjelpen jobber blant annet i Sana, Taiz, Aden, Hodeida, Ammran, Al-Dhala’a og Lahj, områder som er hardt rammet av konflikten.

– Vi ser hele tiden etter muligheter for å utvide arbeidet vårt til flere områder, men sikkerhetssituasjonen og mangel på finansiering gjør dette arbeidet vanskelig.

Sikkerhetssituasjonen i landet har endret seg de siste månedene og Flyktninghjelpen må tilpasse seg de stadige endringene.

– Vi gjør alltid en sikkerhetsvurdering av konteksten før vi begynner å arbeide i et område. Og hvis vi skal være i stand til å ansette folk og starte opp i nye områder, er vi nødt til å ha pengene på plass, sier Amr.

Les også: 10 ting du bør vite om krisen i Jemen

 

Støtt vårt arbeid

Kjøp gaver med mening

Slik jobber vi i Jemen:
 

NRC Water, sanitation and hygiene (WASH)Rent vann

I noen områder har vannsystemene blitt ødelagt, eller så er det ikke nok drivstoff til å holde de elektriske vannssystemene i gang. Vi sørger for at folk får rent vann ved å sette opp vannsystemer drevet av solenergi. Vi deler ut vannkanner, bygger latriner og gir opplæring i god hygiene for å hindre spredning av sykdommer.

Rundt 326.000 fikk hjelp av oss til å skaffe seg rent vann og bedre sanitære forhold i 2017.
 

NRC Shelter and settlementsHusly

Vi gir husly til mennesker som har flyktet fra hjemmene sine på grunn av konflikten. Vi gir dem pengestøtte og bygger enkle hus de kan bo i. Vi samarbeider med huseiere og gir penger til husleie til familier som har blitt drevet på flukt.

Rundt 51.000 fikk hjelp av oss til å skaffe seg husly i 2017.

 

NRC Livelihoods and food securityMatsikkerhet

Vi gir mat og matkuponger, slik at innbyggerne kan kjøpe den maten de ønsker. Vi deler ut mat og støtter ungdom og kvinnelige entreprenører og lokalt næringsliv.

Rundt 377.000  fikk hjelp av oss til å sikre seg mat i 2017.
 

NRC EducationUtdanning

Vi reparerer skoler som har blitt ødelagt av flyangrep. Vi gir undervisning til barn som ikke får gått på skole på grunn av krigen, slik at de kan ta igjen tapt skolegang. I skoler som fortsatt er åpne, deler vi ut møbler og reparerer klasserom og toaletter. Vi bygger nye klasserom, distribuerer læremateriell og kurser lærere.

Rundt 8.000 fikk hjelp av oss til skolegang i 2017.
 

NRC Information, counselling and legal assistance (ICLA)Rettshjelp

Vi gir informasjon og juridisk rådgivning til mennesker som har flyktet fra hjemmene sine og mistet identitetspapirer. Mennesker på flukt tar ofte med seg få eiendeler, og mangler ofte papirer som viser hvem de er. Uten diss papirene mister de ofte tilgang til helsetjenester, utdanning og jobb. Vi hjelper dem i prosessen med å få tilbake disse papirene og jobber for å beskytte rettighetene til mennesker på flukt. 

Konflikten i Jemen

Jemen omtales som en av verdens verste humanitære kriser. Men hvilket samfunn ligger bak, og hvordan kom vi hit?

  • Allerede før konflikten ble trappet opp tidlig 2015, var Jemen det fattigste landet på den arabiske halvøy. Det meste av 1900-tallet var landet splittet mellom nord og sør, som et resultat av en avtale mellom Det ottomanske riket og Storbritannia. Senere ble de to delene av landet til to uavhengige stater.
  • Jemen slik det er i dag oppstod i 1990, da nord og sør slo seg sammen med regjeringen plassert i hovedstaden Sana. Fremdeles var Jemen et stammebasert samfunn der lokale ledere ofte hadde større makt i sine områder enn sentrale myndigheter. Dette førte til spenninger og flere lokale konflikter.
  • Til tross for langvarig ustabilitet så man en positiv utvikling for befolkningen i årene som fulgte etter sammenslåingen i 1990. Forventet levealder økte med over seks år mellom 1990 og 2014. Samtidig steg andelen barn på skolebenken fra 56 til 85 prosent.
  • Under Den arabiske våren i 2011 ble president Ali Abdullah Saleh tvunget til å trekke seg etter store demonstrasjoner mot arbeidsløshet, fattigdom og korrupsjon. Den nye presidenten, Abdrabbuh Mansour Hadi, fikk mandat til å lede landet i en overgangsperiode frem til nytt valg kunne avholdes.
  • Men lite gikk som planlagt. Konflikten eskalerte høsten 2014 da houthiene, eller Ansar Allah, som er deres offisielle navn, tok kontroll over hovedstaden Sana og rykket videre sørover. Den militære opptrappingen kastet Jemen ut i en brutal krig. President Hadi flyktet fra hovedstaden og har siden mottatt hjelp fra en saudiarabisk-ledet koalisjon som er støttet av USA, De forente arabiske emirater og Storbritannia. Flere andre aktører har skaffet våpen og gitt logistisk støtte til denne koalisjonen.
  • Samtidig med denne krigen har det hele tiden pågått lokale stammekonflikter. Dette sammen med separatistbevegelser og økende lovløshet har skapt et maktvakuum som har gjort det mulig for militante islamistgrupper å utvide sin virksomhet.