Før august 2016, var Kasaï-regionen kjent for å være et fredelig område i det urolige landet. Regionen hadde aldri opplevd så omfattende og brutal vold, og barna vokste opp uten å ha opplevd hva ordet «krig» innebar.
Mange av vennene mine ble drept i krigen. Jeg håper freden varer, så vi kan fortsette å gå på skolen.Tshibuabua (14)
Da konflikten brøt ut ble den tidligere fredelige regionen episenteret av en av verdens verste humanitære kriser, og på bare ett år ble over én million mennesker tvunget på flukt som følge av massive voldshandlinger fra militsgrupper.
Bouthaïna Toujani, som leder vårt arbeid i DR Kongo, forteller at Kasaï-regionen lider av enorme ødeleggelser, og at mange kvinner og barn har mistet foreldre eller ektemenn. - Til tross for de elendige forholdene de som har returnert lever i, er det få hjelpeorganisasjoner her. Hvis ingenting gjøres snart, vil konsekvensene kunne bli katastrofale for de returnerte, sier hun.
Fremtiden og drømmene til en hel generasjon barn ble på kort tid lagt i grus, kanskje for alltid. I juni møtte vi tre av disse barna i Kazumba-området i regionen. Dette er deres opplevelser.
Foreldreløs som følge av krigen
Syv år gamle Mutumbo bor sammen med brødrene sine. Den unge jentas foreldre ble slaktet ned med macheter da krigen brøt ut. Mutumbo og brødrene klarte å flykte, og gjemte seg i jungelen i flere dager. I jungelen ble Mutumbo offer for en skogbrann, og den høyre foten er sterkt forbrent. Mangel på medisinsk behandling har ført til at hun mistet tærne og ikke lenger kan gå på foten.
- Jeg savner foreldrene mine veldig. Det er ingen som kan følge meg til skolen, og jeg føler meg veldig alene, sier hun.
Brødrene hennes sørger for at den lille familien har mat på bordet, men det er ikke nok penger igjen til å betale skolepenger for Mutumbo. Hun er ett av 7,4 millioner barn i DR Kongo som ikke får gå på vanlig skole.
Drømmer om å bli lærer
Tshiela er ni år gammel og bor i Kazumba. Da militsgrupper angrep landsbyen deres drepte de broren. Tshiela og foreldrene unnslapp, og klarte å rømme inn i jungelen. Her ble hun bitt av mygg og smittet av malaria.
- Jeg liker ikke krig, sier hun. – Broren min ble drept og de satte fyr på huset vårt.
Tshiela sliter fortsatt med minnet om drapet på broren. Selv om hun begynner å bli vant til en tilværelse uten ham, har hun fortsatt mareritt. – Noen ganger har jeg mareritt om angrepene, og da blir jeg veldig redd. Ofte får jeg ikke sove, sier hun.
Da krigen brøt ut ble skolen hennes stengt. Heldigvis har situasjonen roet seg der hun bor, og Tshiela er nå tilbake på skolebenken.
I juni 2018 møtte vi Tshiela mens hun lekte med vennene sine i skolegården på Mwakajika barneskole, hvor hun nå skal begynne i fjerde klasse. Med støtte fra Pooled Fund har Flyktninghjelpen bygget tre nye klasserom på skolen. Tshiela og de andre elevene har også fått nye skrivebøker, blyanter og skolesekker.
Etter å ha deltatt i en av våre intensivklasser for elever som av ulike årsaker henger etter på skolen, kan Tshiela nå snakke mer fransk, og hun drømmer om å bli lærer.
Mputu vil huske farens død for alltid
Familien til femten år gamle Mputu flyktet inn i jungelen da landsbyen deres ble angrepet. Etter dager uten mat dro faren tilbake til huset deres for å hente mat. Her ble han oppdaget av militsgruppen som hadde overtatt landsbyen. Han ble skutt, og døde momentant.
- Da jeg hørte skuddene, kjentes det som at noen stakk en kniv inn i hjertet mitt. Hele kroppen min sviktet, erindrer han.
Mputu vil huske farens død for alltid. – Når jeg tenker på pappa begynner jeg ofte å gråte.
Da vi besøkte skolen hans i Bulelela, gikk Mputu i sjette klasse, og forberedte seg på avsluttende eksamener.
- Jeg har lyst til å fortsette på skolen, men mamma har ikke råd til å betale skolepengene, avslutter han.
Får hjelp til å takle traumene
Mutumbo, Tshiela og Mputu har alle tre gått i intensivklasser hos oss for å ta igjen skoleårene de har mistet. I 2017 bidro vi til at 137.048 mennesker i DR Kongo fikk gå på skole. Vi har bygget 30 nye klasserom i Kasaï, og 8000 elever, inkludert Tshiela og Mputu, har fått nye skrivebøker, blyanter, skolesekker og penalhus.
På skolen får elevene støtte til å håndtere traumene av lærere som har gjennomgått egne kurs i psykososial støtte.
- Flyktninghjelpen jobber nå med å gjenoppbygge hus, skoler, sykehus og toaletter, og å hjelpe de hjemvendte barna med å håndtere traumene etter krigen, forteller Toujani.
