Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner har gjentatte ganger advart mot en væpnet offensiv mot Hodeidah i Jemen, som risikerer å sette hundretusener av sårbare sivile i ytterligere fare.
Den 13. juni startet den Saudi-ledede koalisjonen en offensiv mot havnebyen. Her er grunnene til at en slik offensiv kan ende i humanitær katastrofe:
1. Havnen i Hodeidah er Jemens livslinje
Hodeidah er hjem til Jemens viktigste havn. Den er det største inngangspunktet for kommersielle varer, og forsyner 22 millioner mennesker i landet med blant annet mat, drivstoff og medisin. Jemen er i stor grad avhengig av import og havnen i Hodeidah håndterer om lag 70 prosent av all import til landet. Over 80 prosent av maten i Jemen er importert, og betydelig skade på havneinfrastrukturen tidligere i konflikten har allerede ført til at befolkningen er på randen av hungersnød.
Et angrep som fører til ytterligere skader på havnen vil kutte Jemens livslinje og presse enda flere mennesker inn i dyp nød. Kamper som truer sikkerheten og driften av havnen, eller veiene som fører til resten av Jemen, vil hindre at livsviktige forsyninger når mennesker i nød over hele landet. Over 22 millioner mennesker i Jemen er avhengige av humanitær assistanse, og hele 7 millioner mennesker er avhengig av mathjelp for å overleve. Selv om fartøy fortsatt legger til kai og laster av forsyninger i Hodeidah, er det totale antallet fartøy som anløper havnen lavt i forhold til de to foregående månedene.
2. Spredning av dødelige kolera
Hodeidah var episenteret av fjorårets kolerautbrudd i Jemen, et av de største i moderne historie, med over en million mistenkte tilfeller. Med Jemens allerede skjøre helsevesen, som sliter med å møte grunnleggende helsebehov, kostet utbruddet nesten 2200 liv. Brudd i vannforsyningen og dårlige sanitære forhold kan føre til et utbrudd vi ikke klarer å stoppe. – Kolera kan spre seg med lynets hastighet, advarte Lise Grande, FNs humanitære koordinator for Jemen, i midten av juni.
To uker inn i offensiven som startet i juni, har vannforsyningen til flere områder i Hodeidah blitt brutt som følge av kampene. Mange har allerede blitt tvunget på flukt fra hjemmene sine, blant annet som følge av vannmangel. Det har blitt identifisert 162.000 mistenkte tilfeller av kolera i Hodeidah siden april 2017. Dette tilsvarende 15 prosent av alle tilfeller over hele landet.
3. Underernæring tar liv
Hodeidah er en av byene i Jemen som er hardest rammet av matmangel og underernæring. Tjuefem prosent av barna i Hodeidah lider av akutt underernæring. Byens fattige befolkning sliter med å håndtere en 30-50 prosents prisøkning på matvarer siden offensiven startet. Dette viser de alvorlige ringvirkninger forstyrrelser av havneaktiviteten har og kan få.
Dersom matstøtten fra humanitære aktører avbrytes som følge av offensiven, vil livene til nesten 100.000 barn stå i umiddelbar fare.
I Jemen lider 17 millioner mennesker av matusikkerhet, inkludert mer enn 3 millioner barn, gravide og ammende kvinner som lider av akutt underernæring. Disse menneskene vil alle bli sterkt berørt dersom et angrep på Hodeidah og byens havn forstyrrer transporten av livreddende forsyninger.
4. Fordrivelse i stor skala
Hodeidah by er hjem til rundt 600.000 mennesker. Omlag 3,3 millioner mennesker bor i hele distriktet, inkludert minst 6000 mennesker som har søkt tilflukt i Hodeidah på flukt fra sine hjem andre steder i landet. Mange av disse fordrevne kan nå bli tvunget til å flykte på nytt som følge av den pågående offensiven, mens noen mangler evne og ressurser til å flykte. Hver gang mennesker blir tvunget til å flykte, blir ressursene deres utarmet, noe som etterlater dem i en stadig mer sårbar tilstand.
Når kampene nå nærmer seg byen to uker etter at offensiven startet, føler ikke folk seg lenger trygge, og humanitære organisasjoner forbereder seg på masseflukt. Titusener av mennesker er allerede fordrevet fra sine hjem siden offensiven startet 13. juni. Mens de med midler til å gjøre det, flykter til Sana, Aden og andre fjerntliggende områder, søker de fleste fordrevne fortsatt tilflukt så nærme hjemmene sine som mulig.
Flyktninghjelpen og andre humanitære aktører ber om at sivile beskyttes både fra direkte og indirekte påvirkning av kampene. Sivile må også få tilgang til trygge ruter ut til sikkerhet og hjelp.
5. Sivile kan miste tilgang til livreddende hjelp
En stor bekymring er humanitære aktørers tilgang til å nå befolkningen i Hodeidah med nødvendig hjelp - men også muligheten til å frakte bistand og andre viktige forsyninger fra havnen i Hodeidah til andre deler av landet. Siden offensiven startet har Flyktninghjelpen og andre humanitære aktører stoppet nesten alle nødhjelpsoperasjoner i byen.
Veier til hovedstaden Sana er stengt og det bare en åpen rute inn og ut av byen. Det er uklart hvor mye lenger denne ruten vil forbli åpen.
Flyktninghjelpen er tilstede i flere områder i Jemen og kan raskt skaffe forsyninger og oppskalere leveransen av mat, husly, vann og hygieneartikler. Dette vil bli særlig viktig i de områdene som vil bli berørt av en reduksjon av importen. Men byråkratiske barrierer, inkludert forsinkelser i visumbehandling for internasjonale hjelpearbeidere, avtaler til arbeidsprosjekter og reisetillatelser forsinker den humanitære innsatsen.
Humanitære aktører må ha trygg og uhindret adgang til jemenitter med behov for livreddende hjelp, og havnen må forbli åpen og tilgjengelig for import av varer. Flyktninghjelpen ønsker ikke bare forsikringer fra alle involverte parter om at havnen i Hodeidah vil forbli åpen, men ber også om en slutt på kampene og nye fredsforhandlinger før flere sivile liv går tapt.
