I februar 2018 kom FN med en humanitær appell om en milliard dollar for å bistå 4,3 millioner mennesker i Sudan, omtrent ti prosent av befolkningen. Men i begynnelsen av april hadde man fått inn kun tre prosent. Selv om den humanitære støtten vil øke utover året, er det store spørsmålet om hjelpen vil nå frem. Dette er fordi tilgangen til de som trenger hjelp fortsatt er begrenset.
Begrenset tilgang til sivilbefolkningen grunnet interne konflikter
En del av betingelsene USA satte for å oppheve sanksjonene var at sudanske myndigheter måtte bedre den humanitære tilgangen. Det har vært noen forbedringer, men svært begrenset. Fremdeles blander myndighetene seg inn i rekrutteringen til internasjonale organisasjoner og utøver streng kontroll over sivilsamfunnet.
Ved siden av å lette tilgangen til sivilbefolkningen lovet regjeringen i Sudan å bidra mer aktivt med å stoppe de interne konfliktene i landet. Konfliktene er i stor grad et resultat av maktkonsentrasjonen i det arabisktalende nord og politisk, økonomisk og religiøs marginalisering av andre folkegrupper.
Store behov hos mennesker drevet på flukt
Volden i regionene Sør-Kordofan, Blånilen og Darfur har tilsammen drevet millioner på flukt og tatt livet av hundretusener av mennesker. Ifølge FN er rundt 545.000 internt fordrevet bare i Sør-Kordofan og Blånilen. Det er utbredt underernæring blant sivilbefolkningen. Siden volden eskalerte i 2011, har myndighetene forbudt internasjonale hjelpearbeidere å ta seg inn i opprørskontrollerte områder. I fredssamtalene mellom opprørsgrupper og regjeringen har humanitær tilgang stått på dagsorden, men fremdeles har ikke partene kommet frem til noen løsning.
I Darfur bor 1,6 millioner mennesker i leirer. Mange har vært på flukt siden volden eksploderte i 2003. Selv om sikkerhetssituasjonen er forbedret, har den sudanske regjeringen og opprørsgruppene fremdeles ikke inngått en fredsavtale. Regjeringen ønsker at de som oppholder seg i leirene skal reise hjem. Men mange er redde fordi situasjonen er ustabil og hjemstedene er overtatt av andre.
Vil hindre strømmen av flyktninger fra Etiopia og Eritrea
Tradisjonelt har både USA, EU og Norge vektlagt nødvendigheten av humanitær tilgang i møter med den sudanske regjeringen. Men det er tydelig at spesielt EU nå fokuserer på andre prioriteringer.
Sudan har vært og er et viktig transittland for tusenvis av migranter og flyktninger som er på vei mot Libya eller Egypt med mål om å komme videre til Europa. EU ønsker at Sudan i langt større grad skal kontrollere denne strømmen og har siden 2015 gitt over 200 millioner dollar til dette formålet. Det vil være svært viktig å følge med på hvordan disse pengene brukes. I sudanske medier har lederen for den beryktede Janjaweed-militsen i Darfur, Mohamed Hamdan Daglo, uttalt at han vil bistå myndighetene og vestlige land med å hindre strømmen av flyktninger fra Etiopia og Eritrea.
For USA vil et utvidet samarbeid med sudanske myndigheter i kampen mot terrorisme være høyest på prioriteringslisten.
Sudan er ikke bare et viktig transittland, men også et viktig vertsland for flyktninger. Regjeringen har åpnet en humanitær hjelpekorridor mot Sør-Sudan. Ved utgangen av mars 2018 befant det seg nesten 770.000 sørsudanske flyktninger i Sudan og daglig ankommer flere.
