Advarer mot retur til Syria

Roald Høvring|Publisert 12. mar 2018
Mens bombene faller over sivile og krigen i Syria går inn i sitt åttende år, risikerer tusenvis av syriske flyktninger med fare for sine liv å bli tvunget til å returnere.

I både USA, Europa og landene i nærområdene snakkes det nå åpent om å sende syriske flyktninger tilbake til det krigsherjede landet. Flyktninghjelpen advarer mot dette og sier at tiden ikke er moden for massiv retur.

I følge en en rapport fra Flyktninghjelpen og flere andre internasjonale hjelpeorganisasjoner returnerte omlag 66.000 syriske flyktninger og 655.000 internt fordrevne i 2017. Men for hver familie som returnerte ble tre nye familier fordrevet som følge av krigshandliger inne i Syria.

Flyktninghjelpen viser til at forholdene ikke ligger til rette for, og at tiden ikke er moden for en massiv retur. Organisasjonen  understreker at et grunnleggende prinsipp i internasjonal rett er at flyktninger kun skal returnere når det skjer på en frivillig, trygg og verdig måte.

Fakta:
  • Krigen i Syria har drevet halvparten av landets 22 millioner innbyggere på flukt. Over seks millioner er på flukt inne i det krigsherjede landet, mens 5,5 milloner har flyktet fra landet.

  • De aller fleste (5,3 millioner) har søkt beskyttelse i gjestfrie naboland. Jordan har tatt imot over 650.000 syriske flyktninger. Tyrkia har tatt imot mer enn 3,2 millioner, og Libanoen over én million syriske flyktninger.

  • Mange familier har har gitt opp håpet om å bli overført til tredjeland eller et bedre liv i vertslandene, hvor de har levd i flere år på eksistensminimum, uten arbeid, skole og tilfredsstillende helsetilbud og bolig. Stadig flere føler seg derfor tvunget til å returnere.

Her er åtte grunner til at tiden ikke er inne for en massiv retur av syriske flyktninger:

# 1: Elendige forhold i nabolandene tvinger flyktningene til å returnere.

Mange av de over fem millioner syriske flyktningene har levd i årevis under elendige forhold i nabolandene Tyrkia, Jordan og Libanon. Til tross for stor gjestfrihet har ikke vertslandene vært i stand til å integrere flyktningene og sikre rettigheter, tak over hodet, arbeid, skole og helsetilbud. Mange føler derfor at de ikke har noe annet valg enn å returnere. Til tross for dette var det i fjor kun 66.000 som valgte å dra tilbake til det krigsherjede landet.

# 2:  Flyktningene blir sendt ut med tvang.

Myndighetene i Jordan stengte grensen mot Syria våren 2016 og i fjor deporterte myndighetene 400 flyktninger hver måned. I Tyrkia, som også har stengt grensen mot Syria, føler mange syriske flyktninger seg presset til å returnere.

# 3:  Europa fraskriver seg ansvaret for flyktningene.

Omlag én million syriske flyktninger har søkt asyl i Europa, men etter 2015 har europeiske land stengt grensene og har kun vært villig til å ta imot tre prosent av de syriske flyktningene FN ønsker å gjenbosette i tredjeland. Samtidig vegrer mange europeiske land med å bistå vertslandene i nærområdene.

# 4: Krigen i Syria tvinger fortsatt mennesker på flukt.

Krigen i Syria har snart vart i sju år og er langt fra over. I de ni første månedene av 2017 ble 2,4 millioner mennesker fordrevet fra sine hjem. Det tilsvarer 8.000 hver dag. 629.000 av flyktet over til et av nabolandene. For hver familie som returnerte ble tre nye familier fordrevet som følge av krigshandliger inne i Syria. FN anslår at 1,5 millioner mennesker vil bli drevet på flukt i 2018.

# 5: Også de som returnerer drives på flukt igjen.

Et økende antall fordrevne presses til å vende tilbake til utbombede nabolag. I 2017 vendte 721.000 fordrevne tilbake til sine hjem. Av disse var 66.000 flyktninger og 655.000 internt fordrevne. 37.000 av de som returnerte ble på ny tvunget til å forlate sine hjem i 2017.

# 6: De som returnerer blir avhengig av humanitær hjelp.

Over 13 millioner, eller syv av ti, mennesker i Syria har behov for humanitær hjelp. 1,75 millioner barn mellom 5 og 17 år som mangler skoleplass. Nærmere 7 av 10 syrere lever lever i ekstrem fattigdom. Halvparten av arbeidsstyrken er uten lønnet arbeid.

# 7: Det må bevilges mer penger til gjenoppbygging før folk kan vende tilbake.

Over ti millioner mennesker bor i områder hvor den grunnleggende infrastrukturen er ødelagt. Omtrent en tredel av alle hjem og skoler, og omtrent halvparten av alle helseinstitusjoner, har blitt skadet eller helt ødelagt i konflikten. Ifølge Verdensbanken vil gjenoppbyggingen koste nærmere 180 milliarder dollar.

# 8: Politiske løsninger mangler.

Før penger vil bli bevilget til gjenoppbygging må det på plass politiske avtaler mellom de ulike partene i konflikten og med utenlandske givere. Politiske løsninger er helt avgjørende, og rike vestlige land må legge penger på bordet til gjenoppbygging. I mellomtiden må vi fortsette å gi nødhjelp.