Sikkerhetssituasjonen i Sahel fra vondt til verre

30 000 maliske flyktninger befinner seg i nabolandet Burkina Faso. De fleste flyktet da opprøret nord i Mali startet i 2012 og da landet var i en periode i praksis delt i to. Manglende sikkerhet i Nord-Mali, i tillegg til store ødeleggelser på infrastruktur, boliger og skoler, har gjort det vanskelig for mange maliere å reise hjem. Det er også fare for at de maliske flyktningene i Burkina Faso blir gjort til syndebukker siden mange i lokalsamfunnet skylder på Mali som opphav for de militante islamistgruppene i regionen.

Islamistiske grupper også i Burkina Faso

Mange i Burkina Faso frykter også fremveksten av militante islamistiske grupper innenfor landets egne grenser. Radikale imamer har startet organisasjonen Ansarul Islam som, ifølge BBC har fått støtte fra medlemmer av livgarden til tidligere president Blaise Compaoré, som ble tvunget til å gå av i 2014.

Burkina Faso er, som andre land i Sahel-beltet, blant verdens fattigste. Det gjør det lettere å rekruttere unge, frustrerte menn til de militante gruppene.

Flyktet fra kamper i Mali

Det store flertallet av flyktningene fra Mali tilhører nomadegruppen tuareger. Siden de gjorde opprør mot maliske myndigheter i 2012, frykter de for sin sikkerhet i hjemlandet. Opprøret ble imidlertid overtatt av islamistene, og i 2012 var Mali delt; der islamistene og myndighetene kontrollerte områder henholdsvis i nord og sør.

I januar 2013 grep franske styrker inn og drev islamistene ut av byene. I april samme år ble FN-styrker sendt til Mali, men så langt har det ikke ført til en bedring av sikkerhetssituasjonen, og Nord-Mali regnes fremdeles som et opphavssted for islamistiske ekstremistgrupper. I følge IOM har over 8000 mennesker blitt drevet på flukt de siste månedene, på grunn av nye kamper i Mopti, Menaka Timbuktu og Gao.

Hva ligger bak konfliktene i Sahel?

Marginalisering av regioner og folkegrupper er en viktig underliggende årsak til vold og konflikter i Sahel-regionen. Tuaregenes krav om større selvstendighet fra myndighetene i Mali har sin bakgrunn i dette. Våpenflommen fra Libya etter kaoset som oppstod etter Gaddafis fall, gjorde opprøret mulig. Våpenflommen fra Libya, fra kaoset som oppstod etter Gaddafis fall, førte til at tuaregene gjorde opprør. De krevde større selvstendighet fra myndighetene i Mali. I tillegg går strid om tilgang til stadig knappere naturressurser som jord og vann, igjen i flere konfliktområder. Tørke fører stadig til konflikter mellom fastboende bønder og nomader som har behov for beitemarker til dyrene sine.

Situasjonen for de maliske flyktningene i Burkina Faso er i ferd med å bli en fastlåst og langvarig flyktningsituasjon der svært få har mulighet til å vende tilbake til hjemlandet. Stadige angrep både i Mali, Niger og Burkina Faso begrenser også at det humanitære hjelpearbeidet i flere områder.