Han bor i Amran-guvernementet vest i Jemen sammen med kone, to døtre og tre sønner. I over tre år har de og resten av Jemens befolkning levd midt i en krig som har drevet millioner av mennesker på flukt.
En sen kveld i fjor hørte Mohammed og familien hans plutselig eksplosjoner fra flyangrep i nærheten av hjemmet.
Naboene ble drept
Angrepene traff et hus i nabolaget og drepte dem som bodde der. Skolen til tre av Mohammeds barn ble lagt i ruiner. Ni sivile ble drept og 2.000 barn hadde ikke lenger noen skole å gå til. – Det føltes som de siktet på hjertet mitt, sier Mohammed.
Han gikk ut for å hjelpe de skadde og kom til et nabolag i full panikk. Folk løp rundt og forsøkte å grave frem naboer fra ruinene. Jetfly fortsatte å dure over hodene på dem.
– Hvorfor sikter de på oss? Hva har vi gjort galt? Vi er normale borgere. Vi har verken våpen eller raketter, vi har ingenting. Vi er fredelige borgere som bare ønsker å brødfø barna våre, sier han opprørt.
Historien hans er ikke unik. Over 60.000 sivile har blitt drept eller skadet i krigen siden den brøt ut i mars 2015. Bakkekamper, flyangrep og økonomisk kollaps har tvunget over tre millioner mennesker på flukt. Over åtte millioner mennesker er på randen av hungersnød og ekstremt utsatt i et land som nå opplever verdens største kolerautbrudd noensinne.
– Vi har ingen fremtid, livet vårt er redusert til å finne mat til barna. Det er en katastrofe.
Datteren ble drept da bombene traff markedet
For to år siden nådde krigen Zaumala og Waslames hjem. Den 26. mars 2016 gikk deres 16 år gamle datter på det lokale markedet for å handle. Mens hun var der, ble markedet truffet av et flyangrep og hun ble drept. – Jeg visste ikke om jeg skulle se til datteren min eller løpe etter de andre barna mine, sier Zaumala.
Paret begravde datteren før de flyktet sammen med sine åtte barn. De forlot alt, bortsett fra klærne de hadde på seg da de dro. Etterhvert kom de til en uoffisiell bosetting i Amran, hvor de bor i dag. De har verken tilgang til rent vann eller gode sanitærtjenester, og de lever trangt blant andre familier på flukt. Barna har synlige sår og utslett på kroppen.
– Jeg vil at barna mine skal ha nok mat og en skole å gå til uten å måtte tigge om hjelp, sier Waslame, og mannen hennes tilføyer:
– Vi ber bare om trygghet. Jeg vil at verden skal få øynene opp for hva krigen har gjort mot oss.
– Jeg kunne ha dødd den kvelden
I Jemens hovedstad Sana bor Abdulrahman sammen med kone og tre små barn. Han forteller om kvelden for tre måneder siden da nabolaget han ble truffet av et flyangrep.
– Vi tilbragte en rolig kveld hjemme, jeg hadde sendt den yngste sønnen min ut for å hente vann. Kun minutter etter at han kom tilbake, hørte vi et høyt smell. Huset ristet voldsomt.
En bombe hadde nettopp falt få meter fra huset deres. – Den første bomben eksploderte ikke. Kun tre minutter etter falt en bombe til. Vi forsøkte å gjemme oss inne i huset.
Abdulrahman flyttet seg forsiktig mot vinduet for å få oversikt over skadene. – Da kom det en tredje bombe. Jeg ble kastet tilbake mot veggen i det alle vinduene eksploderte. Vi løp ned i kjelleren. Barna skrek for livet. Jeg kunne ha dødd den kvelden.
Les også: To uker midt i krigssonen
Angrepet skadet syv sivile, inkludert fire barn, og la flere bygninger i ruiner. Abdulrahmans familie overlevde, men barna er tydelig merket av opplevelsen. – Den yngste sønnen min løper nå inn i et hjørne og gjemmer seg hver gang han hører et fly.
Angrep på sivile har blitt en dødelig trend i krigen i Jemen. Over tre år med uavbrutt vold fra begge parter i konflikten har rammet sivile hjem, markeder, sykehus, skoler og gårder.
– Det er vanskelig å forstå noen moralske begrunnelser for å drepe sivile som flykter mot sikkerhet mens byene deres blir omgjort til slagmarker for de krigende partene, sier Flyktninghjelpens rådgiver i Jemen Suze van Meegen. – Storbritannia, USA, Frankrike, Iran og alle andre stater som bidrar til konflikten i Jemen må bruke sin innflytelse til å få en umiddelbar og endelig slutt på volden. Vi oppfordrer landene som finansierer og fyrer opp under krigen til å sikre at sivile og sivile infrastrukturer er beskyttet mot angrep, og at humanitær hjelp får komme fram til de som trenger det.
