Den vestlige regionen av det konfliktfylte Afghanistan har blitt hardest rammet av tørken. Over to millioner mennesker i landet vil ikke ha tilgang på nok mat i tiden framover, ifølge FN.
Mange spiser bare ett måltid om dagen, og overlever på brød og vann.
Over 60.000 mennesker har flyktet til provinsene Herat og Badghis. Familier bor under dårlige forhold i provisoriske telt. Over teltduken steker sola, og temperaturen stiger ofte over 40 grader.
Mange flykter også på grunn av sikkerhetssituasjonen. Over 1.700 sivile ble drept i Afghanistan i løpet av første halvdel av 2018, ifølge FNs koordineringsorganisasjon i Afghanistan (UN Assistance Mission in Afghanistan) – det høyeste antallet sammenlignet med samme periode gjennom de siste ti årene. Herat er en relativt fredelig provins, derfor flykter flere hit for å søke trygghet i det ellers konfliktfylte landet.
Kombinasjonen av konflikt og tørke har rammet titusener av familier. De lever under prekære forhold og med få framtidsutsikter. Blant de mest sårbare finner vi barn og kvinner. Mange av barna er underernærte og syke. De har hudsykdommer og infeksjoner i øynene på grunn av det varme været og støv.
Ayesha Halima er et av mange barn som har flyktet til Herat. Hun lener seg mot en murvegg mens hun venter tålmodig på neste måltid. Moren hennes jobber seg gjennom folkemengden på Flyktninghjelpens utdelingssenter for å motta familiens matrasjon.
Soraya Hawa Gul og Fatima Pari Gul har blitt naboer i Herat. De måtte begge flykte på grunn av tørken. Her baker de brød i en leirovn under åpen himmel. Mødrene deres lager omtrent ti brød om dagen, som de spiser og skyller ned med kokt vann eller te. Men underernæringen er tydelig i de to bleke barneansiktene.
– Vi lager mat sammen fordi vi deler på melet, forteller Hawa Gul.
– Ingen av oss har råd til å kjøpe en hel sekk med mel på egenhånd. Vi har brukt alle pengene våre og lånt av slektninger.
Pengestøtten fra Flyktninghjelpen har hjulpet titusener med å livnære seg.
Til tross for at hjelpen kom raskt på plass, mangler mange drikkevann, mat og medisiner.
De høye temperaturene setter utholdenheten på prøve. Spesielt barn og eldre er dehydrerte. Det er få vannkilder i området, så drikkevann er dyrt å få tak i.
Afghanere på flukt forteller oss at de ikke får tak i drikkevann eller nok vann til å vaske seg med.
– Vi flyktet fra hjemstedet vårt fordi det ikke fantes vann, men situasjonen her er den samme. Vi hadde i det minste husly hjemme.
Mens antall rammede av diaré, hudsykdommer og øyeinfeksjoner stiger, trenger mange barn omfattende medisinsk hjelp. Ett år gamle Ahmad Mohammed har diaré og infeksjon i huden og øynene. Han bor i et provisorisk telt sammen med familien.
– Vi har vært her i 70 netter. Barna mine og kona mi er syke, og jeg har ikke penger til å kjøpe nok mat eller medisin til dem, forteller faren til Mohammed, Ziauddin.
Familier bor i midlertidige telt og mangler ordentlig husly. Om sommeren er det den stekende sola og den varme heten som skaper bekymring, men hvis de fortsetter å leve slik vil også det å holde seg varm om vinteren bli en stor utfordring.
Til tross for utfordringene, viser kvinner som 57 år gamle Khanim Gul stor styrke. Hun har blitt drevet på flukt flere ganger, og måtte forlate familien i Badghis.
– Det er ikke første gang vi sliter på grunn av tørken. I fjor hadde vi nesten ikke noe mat på bordet. Dette er det femte teltet jeg setter opp, men gang på gang river vinden det i stykker, forteller hun.
For kvinner og barn er trakassering og kjønnsbasert vold del av en daglig kamp for å overleve. Uten skolegang og trygge områder hvor barn kan vokse, lære og leke, er de mer utsatte for barnearbeid og barneekteskap.
Knappe ressurser og manglende jobbmuligheter gjør at mange menn på flukt i Herat forsøker å reise til Iran på jakt etter jobb.
Med få muligheter til å finne arbeid, setter Karim stor pris på de mulighetene han har. Med et lån fra familiemedlemmer har han satt opp en grønnsaksbod, hvor han selger løk og poteter.
Tusenvis av familier rakk bare å ta med seg det lille de kunne bære da de flyktet fra Herat. For mange er det ikke første gang de har måttet forlate både hjemmet og alle eiendelene sine for å flykte fra tørken. Men mens nyheter om fredsforhandlinger og bombing i Afghanistan når overskriftene, føler de internt fordrevne, som gang på gang må flykte fra tørke, seg glemt av myndighetene og verdenssamfunnet. De trenger sårt langsiktig hjelp.
