Innvandringsmotstanden i Sverige har vokst kraftig de siste årene og de to statsministerkandidatene, Ulf Kristersson fra Moderaterne og Stefan Löfven fra Socialdemokraterna, går til valg på en flyktningpolitikk som hadde vært utenkelig for fire år siden. Dette rammer tusenvis av flyktninger som risikerer å aldri få kunne gjenforenes med sin familie. Syriske krigsflyktninger rammes særlig hardt.
Fra sjenerøs til streng flyktningpolitikk
Siden valget i 2014 har Sverige gått fra å ha den mest generøse flyktningpolitikken i Europa, til å legge seg på linje med de strengeste landene i EU. Helomvendingen skjedde i etterkant av den store tilstrømningen av asylsøkere i 2015, da Sverige mottok 163.000 asylsøknader. Regjeringen og flertallet i Riksdagen innførte en midlertidig lov som strammet inn svensk flyktningpolitikk så mye de mente var mulig uten å bryte EU-retten og internasjonale konvensjoner. Målet var å gjøre det minst mulig attraktivt å søke asyl i Sverige.
Sverige hadde lenge vært ett av få land som ga flyktninger rett til permanent opphold fra dag én. Med den nye loven ble midlertidig beskyttelse hovedregelen, og mange flyktninger vil aldri kunne få permanent opphold.
Krigsflyktninger rammes hardest
I Flyktningkonvensjonen defineres flyktninger som «enhver person som befinner seg utenfor det land han er borger av på grunn av velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell sosial gruppe». Mens den norske utlendingsloven har et utvidet flyktningbegrep, hvor mennesker anerkjennes som flyktning uavhengig om de har vært individuelt forfulgt eller står i fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet, skiller Sverige mellom asylsøkere som får beskyttelse med hjemmel i Flyktningkonvensjonen og de som har krav på beskyttelse etter andre internasjonale konvensjoner.
Fram til den svenske lovendringen hadde dette skillet liten praktisk betydning siden begge grupper fikk permanent opphold fra dag én og begge hadde rett til familiegjenforening. Etter lovendringen ble imidlertid konsekvensene dramatiske.
En gruppe som ble rammet spesielt hardt var flyktninger fra Syria. Av de 45.000 syrerne som fikk innvilget asylsøknaden i Sverige i 2016, var det kun 2600 som fikk status som flyktning i henhold til flyktningkonvensjonen. De resterende 94 prosent fikk såkalt «subsidiær beskyttelse». De fleste flyktninger i denne kategorien hadde med den nye loven ikke lenger rett til familiegjenforening.
Flyktningpolitikken splitter begge blokkene
Et viktig spørsmål i den svenske valgkampen har vært hva som skal skje når den midlertidige loven utløper sommeren 2019. Moderaterna ønsker å gjøre den midlertidige loven permanent, men møter stor motstand fra de mindre partiene i den borgerlige Alliansen.
Splittelsen er like stor på rødgrønn side. Socialdemokraterna er langt på vei enige med Moderaterna og ønsker ikke å gå tilbake til den liberale flyktningpolitikken som var gjeldende før den midlertidige loven trådde i kraft. Spørsmålet splitter partiet og statsminister Stefan Löfven håper at en felles EU-politikk med regler for byrdefordeling mellom landene skal være på plass før den midlertidige loven utløper neste sommer. Det er det imidlertid lite som tyder på vil skje. Regjeringspartneren Miljöpartiet, som motvillig gikk med på innstramningene, ønsker at Sverige skal gå tilbake til tidligere praksis. Det samme mener Vänsterpartiet, som hele tiden har vært imot loven.
I kulissene lurer det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna, som gjorde et brakvalg i 2014 og kom på vippen i Riksdagen. Framgangen for partiet har fortsatt de siste fire årene, og de ligger på flere meningsmålinger over 20 prosent og kan bli det nest største partiet etter valget. Partiet har fram til nå vært boikottet av de øvrige partiene i Riksdagen på grunn av sin tvilsomme fortid med bånd til nynazistiske grupperinger. Selv om Moderaterna fortsatt ikke ønsker å inngå noe forpliktende samarbeid med Sverigedemokraterna, utelukker de nå ikke at Alliansen kan danne regjering med hjelp av deres stemmer i Riksdagen.
Det var tidligere tverrpolitisk enighet i Sverige om at landet skulle vise solidaritet med mennesker på flukt og være et eksempel til etterfølgelse for andre europeiske land. Utviklingen i resten av EU har imidlertid gått i stadig mer restriktiv retning, og valgkampen tyder på Sverige framover vil tilpasse seg de restriktive strømningene i Europa og ikke motsatt.