– Barna var sultne, syke og redde. Da eldstemann Muhanad ble smittet av kolera fryktet jeg at han skulle dø, sier mor Fahria.
Siden april i fjor er over en million smittet av en koleraepidemi som har tatt livet av over 2.300 mennesker.
– Jeg var så syk og hadde så vondt i magen at jeg ikke klarte å røre meg, minnes Muhanad.
For ni måneder siden reddet familien så vidt livet da jagerfly angrep nabolaget.
– Først prøvde jeg å roe ned barna ved å fortelle dem at det kun var ufarlig fyrverkeri. Men da bombene slo ned like foran huset vårt, tok jeg med meg barna og løp for livet, forteller Fahria.
Siden krigshandlingene startet i mars 2015 er nærmere 10.000 sivile drept og 50.000 såret. Tre millioner jemenitter er fordrevet fra sine hjem.
– Før krigen hadde vi det godt og vi var lykkelige. Mannen min hadde jobb og vi hadde vårt eget hus, forteller Fahria. Familien kommer opprinnelig fra byen Taiz, sørvest i landet.
Mistet alt de eide
Nå lever familien i en uformell bosetting i utkanten av hovedstaden Sanaa. Der finnes det ingen fasiliteter slik som bad og toalett. De har ikke hatt mulighet til å vende tilbake til hjembyen, der væpnede grupper har tatt over huset.
– De har tatt fra oss alt vi eide. Vi rakk så vidt å ta med oss noen få klær da flyktet, sier Fahria.
Vi føler oss aldri trygge og opplever så å si daglig bombeangrep. For fire måneder siden traff skrapmetall fra et bombenedslag taket på huset vårt.FAHRIA, mor
Før hun flyktet var seksbarnsmoren gravid, men på grunn av stress og den opprivende situasjonen spontanaborterte hun. Nå er hun gravid i niende måned og gruer seg til den kommende fødselen. Det offentlige helsevesenet har brutt sammen, og kun de færreste har råd til private helsetjenester. Mangel på vaksiner og medisiner har ført til at mange, særlig barn, dør av sykdommer de lett kunne fått behandling for.
Heller ikke i hovedstaden Sana er de trygge for bombeangrepene.
– Vi føler oss aldri trygge og opplever så å si daglig bombeangrep. For fire måneder siden traff skrapmetall fra et bombenedslag taket på huset vårt.
Jeg vil bli pilot, svarer han kontant. - En slik pilot som frakter passasjerer verden rundt, understreker femteklassingen.MUHANAD (10)
Ønsker å vende hjem
Familien har ikke gitt opp håpet om å vende hjem.
– Jeg forsøker å trøste barna så godt jeg kan og sier at vi skal dra hjem så snart krigen er over.
I mellomtiden forsøker foreldrene og barna å overleve så godt de kan. Men uten inntekt og skyhøy inflasjon er de fullstendig avhengig av hjelp utenfra for å overleve. De har fått hjelp til å sette opp et midlertidig hus av stein, planker og presenninger.
Muhanad har heldigvis fått muligheten til å fortsette skolegangen, og han har klare planer.
– Jeg vil bli pilot, svarer han kontant. - En slik pilot som frakter passasjerer verden rundt, understreker femteklassingen.
Farer lurer fortsatt
Selv om familien har reddet livet ved flere anledninger er livene deres fremdeles truet av flere farer. Den over tre år lange krigen og pågående blokaden har ført til akutt matmangel og en galopperende inflasjon. Stengte grenseoverganger, flyplasser og havner har gjort det nesten umulig å få inn både mat, medisiner og nødhjelp.
I november i fjor slo FN alarm og anslo at 400.000 barn ville ha behov for behandling av akutt underernæring og fryktet at 50.000 barn ville dø. Siden den gang har situasjonen gått fra vondt til verre. I september i år ringte alarmklokkene enda høyere. Redd Barna advarer mot en sultkatastrofe som kan ramme over fem millioner mennesker.
Les også intervjuet med Flyktninghjelpens Becky Bakr Abdulla etter to uker midt i krigssonen.
.jpg?width=768&height=576)
