Anastasiia Karpilianska from NRC and Oleksii Tsylikovsky, 72, who is taking part in the Food for asset project in Hirske town. The project is focusing on rehabilitation  of community infrastructure and the beneficiaries are doing repair works on the worn-out water supply system in the main street in Hirske in return for monthly cash assistance. 

Photo: Ingebjørg Kårstad/NRC
Vi hjelper konfliktrammede i Øst-Ukraina med pengestøtte og byggematerialer slik at de kan reparere husene sine og kjøpe brensel og mat for å komme seg gjennom de lange, kalde vintermånedene. Her er Flyktninghjelpens Anastasiya Karpilyanska sammen med Oleksii Tsylikovsky (72) som bor i en landsby nær frontlinjen. Foto: Ingebjørg Kårstad/ Flyktninghjelpen

Ukraina: slik hjelper vi konfliktrammede å overleve vinteren

Anastasiya Karpilyanskaya|Publisert 04. apr 2019
Konflikten i Øst-Ukraina nærmer seg sitt femte år, og kamphandlinger, isolasjon og utarming av ressurser fortsetter å påvirke sivilbefolkningen langs frontlinjen. I de harde vintermånedene er de avhengige av å skaffe penger til å kjøpe brensel og basisvarer, som har tredoblet seg i pris de siste årene.

Nesten 35.000 familier som bor i nærheten av kontaktlinjen, mangler tilstrekkelig oppvarming. Gass- og strømforsyning har ikke blitt gjenopprettet på grunn av ødelagt infrastruktur og pågående kamper, ​​og mange mennesker står uten fast inntekt.

Noen er helt avhengige av humanitær hjelp for å overleve. Vi hjelper dem med pengestøtte og byggematerialer slik at de kan reparere husene sine og kjøpe brensel og mat for å komme seg gjennom de lange, kalde vintermånedene.

An NRC car on its way to Popasna in a beautiful winter landscape.

Photo: Ingebjørg Kårstad/NRC
Flyktninghjelpen har gitt vinterhjelp i Øst-Ukraina siden 2014. I 2018 hjalp vi over 10.700 personer gjennom utdeling av penger til brensel og mat, utstyr til produksjon av miljøvennlige briketter og boligisolering. Foto: Ingebjørg Kårstad/ Flyktninghjelpen


Kalde boliger og dyrt brensel

– Langvarig konflikt, dårlig infrastruktur og dyrt brensel setter mennesker i Øst-Ukraina i en svært vanskelig situasjon, særlig de som bor langs frontlinjen, sier Goran Zuber, områdesjef for Flyktninghjelpen i Ukraina.

Les mer om konflikten i Ukraina her.

– Om vinteren må familier bruke mindre penger på mat for å ha råd til å varme husene sine.

Prisene på brensel og basisvarer øker stadig. Ifølge FN har rundt 1,1 millioner mennesker som bor på begge sider av frontlinjen, ikke nok å spise.

Oleksandra Zahvodska, 32, lives in the frontline Popasna town in Luhansk oblast, she is a mother of 3 minor children. “My husband has passed away two months ago. Now I am the only breadwinner in a family. But I cannot work as my youngest daughter is only 6 months,” says Oleksandra. She looks into winter with fear and uncertainty, with quite small childcare allowance  she should provide for her children and heat her house. Her house does not have central heating, she uses firewood to warm it. “For a season I need nearly 8 cub. meters of firewood, which is also costly for my family”. Recently Zahvodska received cash assistance from NRC, which will cover her family food needs for cold season, and she will spend her savings for the fuel. 
Photo: Anastasiia Karpilianska/ Norwegian Refugee Council
Med bare en liten barnetrygd skal alenemoren Oleksandra Zahvodska (32) sørge for barna sine og varme opp huset. Huset har ikke sentralvarme, så hun fyrer med ved for å holde varmen. Foto: Anastasiya Karpilyanskaya/ Flyktninghjelpen


Har så vidt råd til ved

Oleksandra Zahvodska (32) bor rett ved frontlinjen i byen Popasna sammen med tre barn.

– Min mann døde for to måneder siden. Nå er jeg den eneste omsorgspersonen i familien, sier hun.

Vinteren er hard. Med bare en liten barnetrygd skal alenemoren sørge for barna sine og varme opp huset. Huset har ikke sentralvarme, så hun fyrer med ved for å holde varmen.

– For en sesong trenger jeg nesten åtte kubikkmeter ved og det er ekstremt dyrt.

Siden midten av oktober har hun mottatt pengestøtte fra Flyktninghjelpen, som dekker familiens grunnleggende matbehov for vintersesongen. Nå har hun råd til å bruke mer penger på brensel.

– Om vinteren må familier bruke mindre penger på mat for å ha råd til å varme husene sine, forteller Goran Zuber, områdesjef for Flyktninghjelpen i Ukraina. Bildet viser et eksempel på hva en liten familie kan ha råd til å kjøpe ukentlig. Foto: Ingebjørg Kårstad/ Flyktninghjelpen


Behovene øker

I 2018 hjalp Flyktninghjelpen 7.417 personer med penger til mat.

I de siste årene har humanitære organisasjoner som jobber i Øst-Ukraina, fått mindre og mindre finansiering.

– Behovene forsvinner ikke, de øker, og vi trenger økt finansiering til våre vinterprosjekter, sier Goran Zuber.

Flyktninghjelpen har gitt vinterhjelp i Øst-Ukraina siden 2014. I 2018 hjalp vi over 10.700 personer gjennom utdeling av penger til brensel og mat, utstyr til produksjon av miljøvennlige briketter og boligisolering med støtte fra Utenriksdepartementet, EU og USAID.

Liudmyla, 51 and Yurii Poleshko, 55, lives in the frontline village Zaitseve in Donetsk region. For the last three years they have been unable to find jobs and survive only owing to humanitarian assistance and relatives’ support. 

“We used to have levelled life. We did our own business. My wife owned a hairdressing salon, I was the owner of ventilation system control enterprise in nearby Horlivka (currently non-government controlled area). We were providing our services in several regions – from Luhansk to Zaporizhzhia in eastern Ukraine. However, the conflict, which came to our country in 2014, turned our life upside down. Initially, when the hostilities started, we tried to continue our work, but when the crossing point was set up in our village, we were urged to shut down all our business, because of limited access to that area. It was in August 2014. ”, - says Yurii Poleshko. 

Since the conflict outbreak, Zaitseve has become one of the hot spots of crossfire between conflicting parties. One part of the village is under Ukrainian Government control, another under de-facto authorities.  Despite the ceasefire agreement, the hostilities are still ongoing., Usually the shelling starts there, when it gets dark, sometimes the incidents happen in the daytime. At the streets you can hardly find its residents, people try not to come out unless it is absolutely necessary. Most of the windows in the houses are closed with plywood, firewood and shields. People use all possible means to protect themselves. Many residents left the settlement, mostly the elderly people remained. 

 “We felt abandoned. For a while it was no man’s land. In 2014 it was even difficult to bury someone in the settlement, because administratively the settlement was subordinating to non-government-controlled Horlivka”, recalls Yurii. 

“Initially we left the settlement in December 2014 after very heavy shelling, the whole night we were sitting in the basement. It was too stressful for us. For 8 months we were staying with relatives and friends.  Our friend even proposed to buy a house for us in Russia, but we refused, because there is nothing like home”, - says Yurii. 
“We cannot explain why we returned. We are probably too attached to the house. How could we leave all this? Yes, it is scary to hide in the basement. But when you come out from it you are home”, says Liudmyla. 

In 2016 Poleshko’s house was damaged by shrapnels. They could enter the house only through the window, because the door was curved by the explosion and could not open. The family repaired the house. However, when you enter the house, you can still see the shelling traces; holes in the windows, ceilings and walls.  
“I have nine years to wait before I can receive my pension. For three years we haven’t had any income. Now we are fully dependent on humanitarian assistance and our relatives”, - says Liudmyla. 

Recently, the Poleshko family started receiving cash for foodstuff from NRC. Thus, the family will be secure with food for five months during the cold season. 

“It is better to receive cash than to get in-kind assistance, because sometimes what you need is to buy the gas bottle before you can cook the food. Some people are on diet due to health issues, so they can buy food according to their own needs. For us such assistance is crucial. We are not pensioners yet. But we are vulnerable, because we cannot find the way to earn money. Psychologically it is difficult to depend on humanitarian assistance, as we used to be self-sufficient in the past”, - says Yurii.

Photo: Ingebjørg Kårstad/Norwegian Refugee Council
I 2018 hjalp Flyktninghjelpen 7.417 personer med penger til mat. I de siste årene har humanitære organisasjoner som jobber i Øst-Ukraina, fått mindre og mindre finansiering. – Behovene forsvinner ikke, de øker, og vi trenger økt finansiering til våre vinterprosjekter, sier Goran Zuber. Foto: Ingebjørg Kårstad / Flyktninghjelpen