Ingen rettferdighet for Rohingyaene to år etter masseflukten

Publisert 21. aug 2019
To år etter at hundretusener av mennesker ble tvunget fra sine hjem i Myanmar til Cox’s Bazar i Bangladesh, er det fremdeles ingen sikker framtid i sikte.

– Bangladesh har tilbudt sikkerhet til Rohingyaer i årtier allerede, inkludert til de 740.000 som har flyktet i løpet av de siste to årene. Dette er en gjestfrihet mange andre nasjoner kan lære mye av. Det er viktig at Rohingyaene ikke bare får sine mest grunnleggende behov dekket, men at de også får muligheter til å leve et verdig liv og skaffe seg utdannelse og arbeid. Det internasjonale samfunnet må ta sin del av ansvaret og trappe opp den økonomiske støtten, i tillegg til å bidra med politisk og diplomatisk støtte for å finne en varig løsning på krisen, sier Shaun Scales, Flyktninghjelpens landdirektør i Bangladesh.  

I en felles appell publisert i dag, ber Flyktninghjelpen og 60 andre hjelpeorganisasjoner som arbeider i Myanmar og Bangladesh om ivaretagelse av menneskerettighetene til innbyggerne i Rakhine i Myanmar, hvor voldelige sammenstøt fremdeles pågår. I tillegg bes det om at Rohingya-flyktningene i Bangladesh må få ta del i beslutningsprosessen om deres framtid.

– Forholdene må tilrettelegges for en frivillig, trygg og verdig retur tilbake til Myanmar, og Rohingya-flyktningenes stemmer må lyttes til i denne prosessen. Det nåværende tidspunktet er ikke riktig for massereturer da situasjonen i Myanmar fremdeles er skjør. Så lenge sikkerheten til familier i Myanmar ikke kan garanteres burde ingen flyktninger tvinges til å returnere, sier Scales.

Siden masseflukten for to år siden har hjelpeorganisasjoner støttet Bangladesh og FN i å tilby livreddende nødhjelp til Rohingyaene som bor i verdens største flyktningeleir i Cox’s Bazar. Den kollektive innsatsen har stabilisert forholdene i leirene, styrket flom-beredskapen og stanset utbrudd av sykdommer. Fortsatt er det mye som må gjøres.

Flyktninghjelpen og de 60 andre hjelpeorganisasjonene ber det internasjonale samfunnet om å øke støtten til den humanitære responsen i Myanmar og Bangladesh for å bedre livskvaliteten til flyktninger, internt fordrevne og vertssamfunnet.