
AFGHANISTAN/Uruzgan: Et par barnesklier vitner om at dette engang var en skole hvor barn kunne utfolde seg i trygge omgivelser. Men det som engang var skolebygninger som huset lærere og kunnskapstørste jenter og gutter, ligger i ruiner. Uten tak, vinduer og dører.
Barneskolen Shamali Sola i landsbyen Nachin ble først okkupert av militære grupper. Senere tok de afghanske regjeringsstyrkene over skolen, som er fullstendig ødelagt. Skolen er nå stengt, og hundrevis av jenter og gutter er uten utdanningstilbud.
I dette området er Flyktninghjelpen den eneste internasjonale aktøren på bakken som gir støtte og hjelp til utdanning.TURYALAY SAHEEM, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Afghanistan
Nå er frontlinjene endret og Taliban har forlatt området, og Flyktninghjelpen står klar til å rehabilitere skolen, utdanne lærere og gi elevene ransler, bøker og skrivesaker. Men organisasjonen mangler penger.

– Det er et enormt behov for støtte til utdanning, men ressursene er altfor små og pengene strekker ikke til. I Uruzgan-provinsen er det svært få hjelpeorganisasjoner som jobber, og de mangler penger til å rehabilitere skoler og lønne lærere. I dette området er Flyktninghjelpen den eneste internasjonale aktøren som gir støtte og hjelp til utdanning, sier Turyalay Saheem, Flyktninghjelpens utdanningskoordinator i Afghanistan.
Les mer om hvorfor og hvordan vi satser på utdanning i krigs- og kriseområder.
Ikke penger til utdanning
Barna i Afghanistan betaler nå en høy pris. De er direkte rammet av konflikten i landet. Mange er på flukt eller de lever i et område preget av usikkerhet og mangel på offentlige tjenester. Nå mister også mange retten til utdanning.
– En svært liten del av den humanitære hjelpen går til utdanning i kriseområder. Så langt har FN og de humanitære hjelpeorganisasjonene i Afghanistan kun fått inn mindre enn ti prosent av det de trenger for å sikre barn utdanning i de kriserammede områdene, sier Anthony Neal, som leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan.
Så langt har FN og de humanitære hjelpeorganisasjonene i Afghanistan kun fått inn tre prosent av det de trenger for å sikre barn utdanning.ANTHONY NEAL, leder Flyktninghjelpens talsmannsarbeid i Afghanistan
For inneværende år har Flyktninghjelpens så langt klart å finansiere 40 prosent av arbeidet med å skaffe barn utdanning i Afghanistan.
–Dette er langt fra nok til å dekke behovene i de hardest kriserammede områdene. Og for Chora-distriktet i Uruzgan har vi ingenting, sier Neal og fortsetter:
– Situasjonen er fortvilet, og når det gjelder penger til arbeidet med å gi psykososial støtte til jenter og gutter som har flyktet fra de mest konfliktrammede områdene, er situasjonen enda verre. Her har vi kun klart å finansiere 20 prosent av virksomheten.
En rapport fra Flyktninghjelpen i fjor viser at mer enn halvparten av barna ikke føler seg trygge på skolen. 12 prosent av barna hadde opplevd angrep på skolen. Mange hadde også gått glipp av eksamener eller perioder med skolegang på grunn av angrep eller trusler fra væpnede grupper. Dette fører til at mange foreldre ikke tør å sende barna på skolen, og jentene er de som rammes hardest.

Tilgang, men mangler penger
Uruzgan-provinsen i den sørlige delen av Afghanistan er en av provinsene som er hardest rammet.
- For at vi skulle operere i Chora-distriktet måtte vi forhandle med alle parter i konflikten. Vi har oppnådd både tillit og aksept, og har klart å skaffe oss humanitær tilgang i et område hvor hjelpearbeidere tidligere slet med å nå frem med hjelp. Da er det ekstra nedslående, når det ikke finnes vilje eller evne til å finansiere hjelpearbeidet vårt, fortsetter han.
I Charamgar, rundt fem kilometer nord for Tirin Kot, ble ungdomsskolen okkupert og brukt som militært anlegg av Taliban i nesten seks måneder i 2015/16, men skolen forble stengt i hele studieåret. Da Taliban trakk seg tilbake var skolen ribbet for det meste. Tak, vinduer og dører var enten ødelagt eller fjernet.

Gjenåpner skoler
Flyktninghjelpen satte så i gang med å oppgradere skolen, samt tre andre skoler i det samme området. Det ble blant annet lagt på nye tak og satt inn nye dører og vinduer. For å bedre sikkerheten ble det også anlagt murer rundt skolen og satt inn porter. Flyktninghjelpen opprettet også en lokal komité som skulle ivareta sikkerheten til ved skolene.
- Vi føler oss tryggere nå etter at vi fikk satt opp skoleporter og murer rundt skoleområdet. Nå har vi fått en større skolegård hvor barna kan leke og føle seg tryggere. De høye og solide murene gir også beskyttelse mot angrep og geværkuler, forteller Nida Mohammad, rektoren ved skolen i Charamgar.
Les også saken: Om du er 13 år og bor i Afghanistan.