Det er budskapet til Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, dagen før FN og giverlandene møtes i Genève for å hindre at den humanitære situasjonen forverres ytterligere. Målet er å skaffe 4 milliarder dollar som skal brukes til å gjennomføre FNs nødhjelpsplan.
– Det er viktig at land som ikke selv er direkte involvert i denne brutale krigen, bidrar med støtte til nødhjelpsarbeidet, sier Egeland.
Krisen i Jemen blir beskrevet som verdens største humanitære krise. Etter fire år med voldelig konflikt og krig er millioner av sivile kun et skritt fra akutt hungersnød. Uten livreddende hjelp de neste månedene risikerer flere tusen å dø som følge av krigshandlinger og mangel på mat og medisiner.
På randen av sultkatastrofe
– Skal vi klare å forhindre mer død og lidelse er vi nødt til å øke den humanitære hjelpen, ulike lands regjeringer må gi mer penger, bruk av blokade og restriksjoner på drivstoff og medisiner må fjernes, og vi kan ikke tillate at krigen får fortsette, sier Egeland.
Over 20 millioner mennesker i landet sulter. Halvparten av disse er rammet ekstrem sult. Det er 14 prosent flere enn i fjor. To av tre distrikter i landet befinner seg på randen av sultkatastrofe.
Nærmere 240.000 mennesker er allerede rammet av sult, og situasjonen er verst i områdene hvor det pågår kamper.
Åtte av ti trenger humanitær hjelp
– Millioner av jemenitter er både mer sultne, sykere og mer sårbare enn for ett år siden. Noe som fører til at stadig større deler av befolkningen blir avhengig av hjelp utenfra for å overleve, sier Egeland.
Av landets 29 millioner innbyggere, trenger 24 millioner en form for humanitær hjelp eller beskyttelse. Det er inkludert 14, 3 millioner som har akutt behov for hjelp, 27 prosent flere enn i fjor.
For millioner av jemenitter er humanitær hjelp den eneste livlinen.
Flere land må bidra med hjelp
Egeland sier at det ikke er tilfeldig at de største bidragsyterne til humanitær hjelp i Jemen de siste årene har vært USA, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Disse landene har finansiert 60 prosent av den internasjonale hjelpen. I tillegg kommer innsatsen fra Storbritannina, som kun har utgjort fem prosent av den totale hjelpeinnsatsen.
– Disse landene har, sammen men andre land på begge sier i konflikten, bidratt til krigen som har ført til at 24 millioner, eller åtte av ti, jemenitter nå har behov for hjelp. Men vi trenger også mer penger fra de regjeringene som ikke er involvert i krigen.
Millioner av jemenitter er både mer sultne, sykere og mer sårbare enn for ett år siden. Noe som fører til at stadig større deler av befolkningen blir avhengig av hjelp utenfra for å overleve.JAN EGELAND
Angrep på sivile
Hver dag blir sivile drept og hus, skoler, sykehus og annen infrastruktur blir lagt i ruiner. Flyangrep forårsaker de aller største ødeleggelsene.
Ifølge The Yemen Data Project gikk antall flyangrep ned i 2018, mens andelen flyangrep rettet mot sivile mål gikk opp. Organisasjonen rapporterer også at av 3.362 flyangrep i Jemen i 2018, traff 420 private boligområder.
I gjennomsnitt blir rundt 600 sivile bygninger ødelagt eller lagt i ruiner hver måned.
– Vi må få en slutt på hykleriet
FN har beskyldt alle partene i konflikten for angrep mot sykehus, skoler og markeder og for å hindre nødhjelp i å nå frem til sivile.
– Nå må vi få en slutt på hykleriet fra de våpeneksporterende landene og de landene som bomber sivilbefolkningen, som befinner seg i kryssilden mellom de krigførende partene. Befolkningen i Jemen trenger mer enn bare penger. De er også avhengig av at hjelpen kommer frem og ikke hindres av de stridende partene i konflikten.
Dødelig blokade
Tidligere importerte landet 90 prosent av maten og nesten alt av medisiner og drivstoff. Siden konflikten eskalerte i mars 2015, har grenseoverganger, flyplasser og havner periodevis vært stengt.
I november 2018 stengte den Saudi-ledede koalisjonen havnen i byen Hodeidah i en måned, noe som forverret den humanitære krisen ytterligere. Det er fremdeles strenge restriksjoner på kommersielle varer, drivstoff, mat og medisin som kommer inn i landet. Prisene har skutt i været og pengemangel fører til at de færreste har råd til å kjøpe mat, medisiner og drivstoff. Flyplassen i hovedstaden Sana er stengt for internasjonal og innenriks flytrafikk, noe som hindrer syke fra å dra utenlands for å få livreddende medisinsk behandling.
Ond sirkelen av lidelse
Matvareprisen har steget med 150 prosent siden krisen eskalerte for snart fire år siden. Over 600.000 har mistet jobben. Nord i landet har tusenvis av lærere, helsearbeidere og andre offentlige ansatte ikke fått lønn på flere år.
– Det er på høy tid at blokaden opphører, havner og flyplasser åpnes, offentlige tjenester gjenopptas og at det innføres en landsomfattende våpenhvile, slik at fredssamtaler kan føre til varig fred. Dette er den eneste måten å bryte den onde sirkelen av menneskelig lidelse, sier Egeland, og legger til at etterlevelsen av våpenhvilen fremforhandlet i regi av FN og videre fredssamtaler vil bli avgjørende for landets skjebne når krisen nå går inn i sitt femte år.
