Muhannad (10)  became sick with cholera before the family was forcibly displaced from their home town of Taizz 8 months ago. His mother Fahria said that Muhannad was so ill he was about to die. “I was so sick that I couldn’t even move because of the massive stomach pain,” Muhanad said. 

Photo: Becky Bakr Abdulla/NRC, 30 August 2018
Les billedteksten Muhanad (10) overlevde både en dødelig koleraepidemi og krigen som herjet i nabolaget hans. Nå lever familien på flukt og er avhengig av hjelp for å overleve. Foto: Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen

JEMEN: – Norge må ta sivilbefolkningens side

Roald Høvring|Publisert 25. feb 2019
– Dette er en fullstendig menneskeskapt krise. Vi ber Norge om stå på sivilbefolkningen side og ta avstand fra nye krigshandlinger, øke bevilgningene til det humanitære arbeidet, samt sikre at vi ikke er med på å støtte menneskerettighetsbrudd i Jemen gjennom oljefondets investeringer.

Det er budskapet til Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, dagen før FN og giverlandene møtes i Genève for å hindre at den humanitære situasjonen forverres ytterligere. Målet er å skaffe 4 milliarder dollar som skal brukes til å gjennomføre FNs nødhjelpsplan.
 

 
– Det er viktig at land som ikke selv er direkte involvert i denne brutale krigen, bidrar med støtte til nødhjelpsarbeidet, sier Egeland.

Krisen i Jemen blir beskrevet som verdens største humanitære krise. Etter fire år med voldelig konflikt og krig er millioner av sivile kun et skritt fra akutt hungersnød. Uten livreddende hjelp de neste månedene risikerer flere tusen å dø som følge av krigshandlinger og mangel på mat og medisiner.

På randen av sultkatastrofe

– Skal vi klare å forhindre mer død og lidelse er vi nødt til å øke den humanitære hjelpen, ulike lands regjeringer må gi mer penger, bruk av blokade og restriksjoner på drivstoff og medisiner må fjernes, og vi kan ikke tillate at krigen får fortsette, sier Egeland.

Over 20 millioner mennesker i landet sulter. Halvparten av disse er rammet ekstrem sult. Det er 14 prosent flere enn i fjor. To av tre distrikter i landet befinner seg på randen av sultkatastrofe.

Nærmere 240.000 mennesker er allerede rammet av sult, og situasjonen er verst i områdene hvor det pågår kamper.

 

 
Åtte av ti trenger humanitær hjelp

– Millioner av jemenitter er både mer sultne, sykere og mer sårbare enn for ett år siden. Noe som fører til at stadig større deler av befolkningen blir avhengig av hjelp utenfra for å overleve, sier Egeland.

Av landets 29 millioner innbyggere, trenger 24 millioner en form for humanitær hjelp eller beskyttelse. Det er inkludert 14, 3 millioner som har akutt behov for hjelp, 27 prosent flere enn i fjor.

For millioner av jemenitter er humanitær hjelp den eneste livlinen.

Flere land må bidra med hjelp

Egeland sier at det ikke er tilfeldig at de største bidragsyterne til humanitær hjelp i Jemen de siste årene har vært USA, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Disse landene har finansiert 60 prosent av den internasjonale hjelpen. I tillegg kommer innsatsen fra Storbritannina, som kun har utgjort fem prosent av den totale hjelpeinnsatsen.

– Disse landene har, sammen men andre land på begge sier i konflikten, bidratt til krigen som har ført til at 24 millioner, eller åtte av ti, jemenitter nå har behov for hjelp. Men vi trenger også mer penger fra de regjeringene som ikke er involvert i krigen.

Millioner av jemenitter er både mer sultne, sykere og mer sårbare enn for ett år siden. Noe som fører til at stadig større deler av befolkningen blir avhengig av hjelp utenfra for å overleve.
JAN EGELAND

Angrep på sivile

Hver dag blir sivile drept og hus, skoler, sykehus og annen infrastruktur blir lagt i ruiner. Flyangrep forårsaker de aller største ødeleggelsene.

Ifølge The Yemen Data Project gikk antall flyangrep ned i 2018, mens andelen flyangrep rettet mot sivile mål gikk opp. Organisasjonen rapporterer også at av 3.362 flyangrep i Jemen i 2018, traff 420 private boligområder.

I gjennomsnitt blir rundt 600 sivile bygninger ødelagt eller lagt i ruiner hver måned.

– Vi må få en slutt på hykleriet

FN har beskyldt alle partene i konflikten for angrep mot sykehus, skoler og markeder og for å hindre nødhjelp i å nå frem til sivile.

– Nå må vi få en slutt på hykleriet fra de våpeneksporterende landene og de landene som bomber sivilbefolkningen, som befinner seg i kryssilden mellom de krigførende partene. Befolkningen i Jemen trenger mer enn bare penger. De er også avhengig av at hjelpen kommer frem og ikke hindres av de stridende partene i konflikten.
 

From left: Children Khalid (6), father Abdulrahman and Saif (11). 

“God forbid, I could have died that evening.”

Abdulrahman is the father of three young children and works as a compound guard for a local organisation in the Haddah neighbourhood in Sana’a. The family live right next to the compound in a guard’s house. 

On the evening of 5 June at around 9pm during Ramadan, the family were inside their house resting. Abdulrahman sent his youngest son across the road to bring water. Usually, Abdulrahman himself would be outside wandering around the area, but this evening he decided to stay in. Only minutes after his son arrived back home with the water the family heard a loud explosion and felt their house violently shake. It was the sound of a bomb that had just been dropped within metres of their home by a Saudi-led coalition aircraft.  

“The first bomb they dropped did not explode. Two or three minutes later, the second bomb was dropped and we got very afraid and tried to secure ourselves inside the house,” Abdulrahman said.

Abdulrahman moved towards the window to try to see if he could assess the damage. 

“That’s when the third bomb was dropped. I was thrown back against the wall as the window of our house exploded. We ran down to the basement. My children were screaming for their lives at this point; it felt like complete horror.”

Abdulrahman got fragments of the window glass in his leg. As the family reached the basement, a fourth bomb exploded and caused the two-story concrete structure next door to implode. The family that live their had travelled away in advance of the Eid holiday.

“We never expected something like this to happen so close to our home. My youngest son still runs to a corner and hides whenever he hears planes hovering above us. We had to take them away from this area and our house for a while to allow them time to process.” 

The attack injured seven civilians including four children. It also damaged several houses, including a neighbouring house rented by NRC for our expatriate staff, with staff inside at the time. 

Photo: Becky Bakr Abdulla/NRC
Les billedteksten Abdulrahman (33) og familien bor i hovedstaden Sana. Den 5. juni 2018 hørte de en kraftig eksplosjon. Hele huset ristet. Da de kom ut på gata så de naboens hus i ruiner. Det var blitt rammet av et luftangrep. - Vi forventet aldri at noe som dette skulle skje så nært oss. Barna er fremdeles livredde. Min yngste sønn løper fortsatt og gjemmer seg i en krok når han hører fly over oss, sier Abdulrahman. Foto Becky Bakr Abdulla/Flyktninghjelpen

 
Dødelig blokade

Tidligere importerte landet 90 prosent av maten og nesten alt av medisiner og drivstoff. Siden konflikten eskalerte i mars 2015, har grenseoverganger, flyplasser og havner periodevis vært stengt.

I november 2018 stengte den Saudi-ledede koalisjonen havnen i byen Hodeidah i en måned, noe som forverret den humanitære krisen ytterligere. Det er fremdeles strenge restriksjoner på kommersielle varer, drivstoff, mat og medisin som kommer inn i landet. Prisene har skutt i været og pengemangel fører til at de færreste har råd til å kjøpe mat, medisiner og drivstoff. Flyplassen i hovedstaden Sana er stengt for internasjonal og innenriks flytrafikk, noe som hindrer syke fra å dra utenlands for å få livreddende medisinsk behandling.

Ond sirkelen av lidelse

Matvareprisen har steget med 150 prosent siden krisen eskalerte for snart fire år siden. Over 600.000 har mistet jobben. Nord i landet har tusenvis av lærere, helsearbeidere og andre offentlige ansatte ikke fått lønn på flere år.

– Det er på høy tid at blokaden opphører, havner og flyplasser åpnes, offentlige tjenester gjenopptas og at det innføres en landsomfattende våpenhvile, slik at fredssamtaler kan føre til varig fred. Dette er den eneste måten å bryte den onde sirkelen av menneskelig lidelse, sier Egeland, og legger til at etterlevelsen av våpenhvilen fremforhandlet i regi av FN og videre fredssamtaler vil bli avgjørende for landets skjebne når krisen nå går inn i sitt femte år.