Til tross for de mange utfordringene og farene på reisen planlegger mange i Honduras fortsatt å reise med karavanene igjen, selv om de vet at det er svært liten sjanse for å nå USA. Foto: European Union/ECHO/A. Aragon 2016

Ny karavane på vei fra Honduras til Mexico og USA

Publisert 15. jan 2019
– Det store antallet mennesker som reiser fra Mellom-Amerika er et uttrykk for den desperate situasjonen barn, kvinner og menn lever i, sier Jan Egeland, generalsekretær for Flyktninghjelpen. – I stedet for å snakke om en krise på den amerikansk-meksikanske grensen, må nordamerikanerne våkne opp og adressere den egentlige humanitære krisen som finner sted i Sentral-Amerika.

Den lange turen nordover er ekstremt farlig og utmattende for tusenvis av familier fra Honduras, El Salvador og Guatemala som kommer til å ta del i de såkalte karavanene, planlagt for avreise i 2019. Utfordringene på veien vil trolig øke da det har bygget seg opp frustrasjon i de lokalsamfunn langs ruten som tidligere støttet de som var på veg nordover. I tillegg er det et økende fremmedhat i både USA og Mexico, og stadig tøffere grensekontroller.

– Grensekontroller, vakter og murer vil aldri kunne sette en stopper for mennesker på flukt fra gjengkriminalitet og vold. Ungdom som har mistet alt håp om en bedre fremtid i Mellom-Amerika kommer til å fortsette å søke et bedre liv i USA, Canada eller Mexico. For å takle denne krisen, må de mer velstående amerikanske landene investere mer i å bringe håp, sikkerhet og godt styresett for et folk som for øyeblikket ikke ser noen annen løsning enn å legge på flukt, sier Egeland som selv besøkte Honduras i desember.

– Etter å ha snakket med desperate familier som har reist eller kommer til å reise med karavanene, er jeg overbevist om at dagens politikk fra USA gjennom Mexico og Mellom-Amerika bare vil forsterke krisen, desperasjonen og utvandringen. Investering i utdanning, arbeid og voldsforebygging er et bedre alternativ til dagens frihetsberøvelse og tvangsreturer tilbake til steder hvor det bare er elendighet og vold, legger Egeland til.

Honduranere som har klart å komme til Mexico under tidligere reiser, har fortalt Flyktninghjelpens ansatte at de ble holdt igjen, tvunget til å undertegne deportasjonspapirer og deportert uten en rettferdig vurdering av deres asylsaker. Til tross for de mange utfordringene og farene planlegger mange fortsatt å reise igjen, selv om de vet at det er svært liten sjanse for å nå USA.

– Det spiller ingen rolle om vi dør her eller der. Der har jeg i det minste en liten sjanse til å forbedre livet mitt, sier en person som planla å reise med den nye karavanen.

– Hvis du blir utpresset av en gjeng, hvis du er vitne til en forbrytelse, eller hvis ditt nabolag er overtatt av organisert kriminalitet, så har du kanskje ikke noe annet valg enn å flykte. Folk vil bare velge å bli værende dersom de er beskyttet mot vold, lovløshet og kriminalitet og tilbudt utdannelse og arbeid, sier Egeland.

Tusenvis av mennesker er strandet på grensen mellom Mexico og USA hvor prosessen for å behandle deres saker går ekstremt langsomt. USA og Mexico undertegnet nylig avtalen "Remain in Mexico" som tillater USA å sende tilbake folk til Mexico mens de går gjennom prosessen for å avklare deres flyktningstatus. Denne prosessen kan ta flere år. Avtalen kommer på toppen av president Trumps forsøk på å bygge en mur, migrantbarn som har dødd i amerikansk forvaring og sommerens familieseparasjonskrise. 75,279 personer ble deportert fra Mexico og USA i 2018, ifølge et et senter for migrasjon i Honduras (Observatorio Consular y Migratorio de Honduras (CONMIGHO)).