Les billedteksten "TELTBARNA": Tusenvis av barn på flukt bor i telt i og rundt hovedstaden Kabul. Kulden og snøen som har kommet de siste ukene betyr mer lidelse.

Afghanistan: Snøen truer Kabuls teltboere

TEKST: Roald Høvring     FOTO: Enayattullah Azad|Publisert 23. jan 2019
Snø og kulde som har rammet store deler av Afghanistan har skapt enorme lidelser for barna og familiene deres som har søkt beskyttelse i og rundt hovedstaden Kabul. Mange bor i enkle telt eller hytter laget av planker og plast.

Akhtar har knyttet skjerfet godt rund halsen og dradd den blå lua ned over ørene. Som de fleste barn synes også han at det er morro med snø. Kaste snøball og lage snømenn. Men samtidig gjør kulden og snøen livet enda vanskeligere. Akhtar er som vanlig på vei til jobb. Han samler skrap i Kabuls gater.

- Jeg vet ikke hvor gammel jeg er

- Vanligvis samler jeg tomme brusbokser som jeg selger. Jeg samler også papp og papir som jeg tar med hjem. Det bruker vi til å varme opp teltet og til koking av mat, forteller han.

What is your name?
Akhtar Mohammad.
How old are you? 
I don’t know 
Are you going to school? 
No.
Then what are you doing during the day? 
I’m collecting scarps on the streets. 

Akhtar a thirteen-years-old who deals with paper, notebooks and books all the day do not attend the class. Akhtar is an IDP child living in an IDP settlement in west Kabul. He and has family has fled conflict some two and half years ago from Kunduz province. Akhtar has five siblings. He and his father works on the streets collecting scraps. He usually collects Pepsi cans and papers. He sells the cans and brings the paper home to burn to make the house warm and also, to cook food. 
As the Afghan children are very delightful for the first winter snowfall on Friday and are playing and making snowballs; Akhtar has left the home with a bag to collect scraps. Akhtar and has family spent last winter in makeshift tents. NRC with generous support of DANIDA upgraded their shelter to fight against the freezing temperature this winter. Photo: NRC/Enayatullah AzaD
Les billedteksten SAMLER SKRAP: Akhtar Mohammad (13) og familien flyktet fra Kunduz-provinsen for snart tre år siden. Nå bor de en telt i utkanten av hovedstaden Kabul.

- Hvor gammel er du, spør vi.

- Jeg vet faktisk ikke, svarer han.

Senere får vi vite at han er tretten.

- For snart tre år siden flyktet jeg sammen med familien fra Kunduz-provinsen. Jeg har fem mindre søsken. Nå jobber jeg sammen med faren min med å samle skrap på gatene i Kabul, forteller Akhtar.

Mange av de som har trukket inn til Kabul og bor i telt og brakker av plast og planker har vært på flukt i årevis, først som flyktninger i Pakistan, senere som internflyktninger i hjemlandet.

Trekker inn til de store byene

Siden begynnelsen av 2015 har rundt tre millioner afghanske flyktninger i Iran og Pakistan returnert til Afghanistan, ofte til en skjør og usikker fremtid, ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær hjelp (OCHA).

Syv av ti afghanske flyktninger som vender hjem tvinges til å flykte på ny på grunn av vold, ifølge en rapport fra Flyktninghjelpen og forskningsinstituttet Samuel Hall. Mange av dem ender opp med et liv på flukt.

Mer enn 1,2 millioner internt fordrevne i Afghanistan bor nå i såkalte uformelle bosettinger, som ofte består av telt og hytter av planker og presenninger, ifølge OCHA.

Flertallet av de som er på flukt inne i Afghanistan og som har forlatt hjemprovinsen har søkt tilflukt i provinshovedstedene i Kabul, Nangarhar, Kandahar, Balkh and Herat.

Les mer om situasjonen i Afghanistan i OCHA-rapporten Humanitarian Needs Overview 2019.

Haji Mohammad's grandchild Fereshta (in blue) boiling water burning waste plastics and papers. The family can't afford gas or firewood to prepare food.

Haji Mohammad, 80, has been forced to flee from Kunduz to Kabul. He and his 15 family members now live on a rented yard in the west part of Kabul city. He pays 2000AFN rent for a boundary with almost zero facilities. His sons and grandsons are all busy collecting scraps on the streets. They usually sell the cans and metals if the found and bring the papers and plastics home to cook food and warm up the room during the winter. Two of Mohammad’s children are disabled.
“when the USSR captured Kabul, my father took our family to Pakistan. When American’s came to Kabul, I took my children back to Afghanistan.”
 “We went to Kunduz from Pakistan and began everything from the first steps. We do not have agricultural field in Kunduz so we started living as a Kochis/nomads with cattle like our forefathers used to live. Nothing was similar to what my father used to tell us. We had lost the pastures for our cattle and sheep.”
Then the fighting began and the finally government told us to leave the area if we want to safe our lives.” Photo: NRC/Enayatullah Azad
Les billedteksten HAR IKKE RÅD TIL Å KJØPE GASS TIL KOKING: Fereshta (I blått) koker vann ved å brenne papir og plastikk. Familien har ikke råd til å kjøpe gass til matlaging.

Plastsandaler uten sokker

- Tusenvis av fordrevne familier har ikke råd til å kjøpe vinterklær og sko eller leie en oppvarmet bolig eller værelse. Det er et vanlig syn å se barn som går rundt i snøen i plastsandaler, og gjerne uten sokker. Det er en fortvilet situasjon, og vi må gjøre det vi kan for å skaffe disse familiene tak over hodet, ovner, ulltepper, og nok mat slik at de klarer å holde seg i live gjennom den brutale og beinkalde vinteren, sier Christopher Nyamandi, som leder Flyktninghjelpens arbeid i Afghanistan.

NRC's shelter technical assistant Masooma Qambari, talking to Nazia, 11, taking care of her little sister wrapped in a thick blanket in one of the informal settlements in Kabul. The children are experiencing their third winter in this settlement. photo: NRC/Enayatullah Azad
Les billedteksten DEN TREDJE VINTEREN: Flyktninghjelpens Masooma Qambari, som jobber med å forbedre og bygge nye boliger til internflyktningene i Kabul, i samtale med Nazia. Elleveåringen har tullet lillesøsteren inn i et teppe. Dette er tredje vinteren familien tilbringer i telt.

Hjalp 1.000 familier med husly i Kabul

Akhtar og familien tilbragte sist vinter under plast og presenninger, men i fjør høst oppgraderte Flyktninghjelpen boligen, slik at familien skal klare å holde varmen.

For mange familier i dette området er dette den tredje vinteren de bor under disse elendige forholdene.

I 2018 sørget Flyktninghjelpen for at over 1.000 familier (7.600 familiemedlemmer) fikk oppgradert husværene sine i og rundt hovedstaden Kabul.

The displaced children sweeping snow off around their makeshift tents in Kabul to stop them from sliding when it’s frozen. 
The first snowfall of the year is a happy news for millions of Afghans that have been badly hit by drought, but it adds misery to the life of thousands more living inside a plastic sheeting in the informal settlements in and around Kabul. 

"I was collecting scraps on the street and now the streets are blanketed with snowfall and we can't find things. i have stayed back at home and I will go back on the streets when the snow is melted," Said Agha Omar, 12. 

None of the children on the picture go to school. They are busy collecting plastics, papers and cans on the street. 
PHoto: NRC/Enayatullah Azad
Les billedteksten MÅKER SNØ: Agha Omar (12) måker snø. Han og de andre barna synes det er morsomt med snø, men gleden er ikke den samme når du bor i telt og mangler oppvarming.

Skraphandel

Agha Omar (12) måker snø rundt familiens telt. På grunn av snøen som har falt i løpet av natten er han forhindret fra å samle skrap i gatene.

- Jeg pleier å samle skrap i gatene, men nå er gatene dekket av hvit snø og det gjør det vanskelig å finne noe. Jeg holder meg hjemme i dag og hjelper heller til med å rydde unna noe av snøen. Men så snart snøen forsvinner fra gatene er jeg tilbake der, forteller Omar.

Hverken Omar eller noen av de andre barna på bildet over går på skole. Alle jobber som skraphandlere for å bidra til familieøkonomien. De samler metall, papp og papir, som de selger.

Naqibullah, 13, fled Kunduz with his eleven siblings two and half years ago, when the Kunduz provincial city was fallen to the Taliban. 
Naqib and his family now live in a shelter was built on a rented yard by NRC. His family was provided with protection through secure tenure for a defined period of time and essential household items. His family was provided with access to safe household latrines and hand washing facilities and have access to sanitary latrines and received hygiene promotion trainings.
But Naqib and none of his siblings are now having the chance to attend school. Naqib was in second class when his family was forced to return to Afghanistan. It’s been four years now that he has been missed out classes. 
Instead of attending class, he drives through the city with his bicycle and collecting scraps to help with family’s financial situation. 
“There is no hope and I don’t have any future if I continue living in this situation. I don’t know about my future. Maybe I will simply be a laborer.” 
Photo; NRC/Enayatullah Azad
Les billedteksten USKKER FREMTID: Naqib (13) og familien har forlat hjemmet sitt I Kunduz-provinsen på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen. Han har elleve søsken.

Usikker fremtid

Naqib og familien har fått muligheten til å sette opp et midlertidig hjem bestående av planker, plast og presenninger i en bakgård. Flyktninghjelpen har betalt leie til grunneieren slik at familien skal få lov til å fortsette å bo der.

Naqib har elleve mindre søsken, men hverken han eller søsknene går på skole. Naqib gikk i andre klasse da familien vendte hjem etter år på flukt i nabolandet Pakistan. Nå har det gått fire år nå siden han sist fikk undervisning.

Aller helst ville han sittet på skolebenken, men i stedet kjører han rundt på tråsykkelen sin, på jakt etter skrap som han kan selge, og som igjen kan sørge for at familien får noe å spise.

- Situasjonen vår er håpløs og jeg ser ikke noen tegn på at det vil bli bedre i fremtiden. Jeg vil trolig ende opp som skraphandler eller ta tilfeldige jobber, sier han.

Støtt vårt arbeid