Mangel på politisk vilje
Ofte handler det om mangel på politisk vilje. Landene på lista anses som lite strategisk og økonomisk viktige, og derfor er det ingen internasjonal interesse for å bidra til en løsning på konflikten. Dette er tilfellet i Den sentralafrikanske republikk, et av landene på fjorårets liste, sier Tiril Skarstein. Hun er team-leder i Flyktninghjelpen og har vært med på å utarbeide årets liste over neglisjerte fluktkriser.
I andre konflikter er det motsatte tilfellet, nemlig mange aktører med motstridende politiske interesser, men der ingen viser vilje til å inngå kompromisser. Dette har vært tilfellet i Jemen og Palestina, som begge stod på fjorårets liste, og hvor de politiske interessene settes foran sivilbefolkningens beste.
Mangelen på politisk vilje til å jobbe for en løsning på krisene er én av tre kriterier krisene blir målt etter før de havner på lista over neglisjerte fluktkriser. De to andre er mangel på medieoppmerksomhet og mangel på finansiering til humanitær hjelp.
Mangel på medieoppmerksomhet
Og hvorfor velger media å sette søkelyset på noen kriser fremfor andre?
– Nærhet er et stikkord. Jo nærmere oss en krise utspiller seg, jo mer oppmerksomhet gir vi den. Da er det også lettere for oss å identifisere oss med dem som er rammet. Nærhet og identifisering er to viktige nyhetskriterier, sier Skarstein.
Et eksempel er den såkalte flyktningkrisen i 2015 da et stort antall flyktninger kom til Europa. Dette skapte stor medieinteresse her for de landene som menneskene flyktet fra, som for eksempel Syria. Når vi kjenner noen som har flyktet fra en krise, så er det større sannsynlighet for at vi bryr oss.
En annen årsak er at det er ekstremt vanskelig for journalister å jobbe i enkelte av landene på lista. Det gjør også at en krise får mindre oppmerksomhet.
Mangel på finansiering
Kriser som får lite internasjonal oppmerksomhet og lite medieomtale, får ofte heller ikke den økonomiske støtten som trengs for å møte nødhjelpsbehovene.
Omfanget av mediedekningen av en krise er ofte en dårlig indikator når vi skal vurdere hvilke områder som har de største behovene for hjelp.
– Nødhjelp skal gis basert på behov, men dessverre er det slik at det er lettere å skaffe nødhjelpsmidler til kriser som får mye oppmerksomhet fra politikere og media.
Store behov
Nødhjelpsbehovene er store i alle landene på årets liste, som lanseres 5. juni. Flere av de ti er afrikanske land.
– Det ser ut til å være en tendens til at kriser på det afrikanske kontinentet får mindre oppmerksomhet. Mange av dem som rammes vil aldri ha mulighet til å flykte hele veien til Europa eller USA, og de aller fleste oppholder seg i sitt eget land eller flykter til relativt fattige naboland. Dessverre ser det ut til at de menneskene som rammes av disse krisene ofte er «ute av øye, ute av sinn», sier Skarstein.
Må ikke glemme krisene
Det aller viktigste for disse landene nå, er å få på plass politiske løsninger. Det er bare sånn man kan få en slutt på lidelsene.
Det er også behov for akutt humanitær hjelp. For å i det hele tatt ha en sjanse til å skape politiske løsninger, må man først møte de mest akutte behovene for hjelp. Sultne mager og mangel på arbeid og muligheter til å brødfø familien er ikke et godt utgangspunkt for stabilitet.
– Vi lager denne lista for å minne oss selv og andre på at enkelte kriser trenger økt oppmerksomhet. Bare slik kan vi skape endring. Vi må sørge for at vi prater mer om disse krisene, at vi jobber for at menneskene som er berørt blir hørt og at vi jobber for at nødhjelpen blir gitt basert på behov, og ikke bare der det er enklest å få penger.