Nyota Kiza, 59, refugee from DR Congo.
 
“The camp is OK, except food. There isn’t just enough food. We eat the same things every single day. I would like for the food to change, or for there to be more of it.”

“I came here in December 2017. I fled because of the civil war in my country. When I lost my in-laws, I decided we had to flee. The first time I fled was just internally in DR Congo, but later, I decided to leave the country altogether.  I fled with just my daughter, the others were killed. I don’t know where my husband is.”

Whilst most Congolese refugees in Nyarugusu refugee camp have been in the camp since the 1990s, there are also recent arrivals, fleeing conflict in the neighbouring country DR Congo. 
Photo: Guri Romtveit/NRC
Les billedteksten –Det er ikke nok mat. Vi spiser det samme hver dag, sier Kiza (59), flyktning fra Den demokratiske republikken Kongo i Nyarugusu flyktningleir i Tanzania. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

Flyktninger i Tanzania: –Ikke glem oss!

Guri Romtveit|Publisert 07. mar 2019
Tanzania er et fredelig land som huser 335.000 flyktninger. Men flyktningene får ikke den hjelpen de trenger fordi pengemangelen er stor. Flyktninghjelpen og de andre hjelpeorganisasjonene sliter med å dekke folks mest grunnleggende behov. Nå trenger vi all den støtte vi kan få.

 

–Vi når ikke minimumstandarden på noe område vi jobber på, sier Flyktninghjelpens områdesjef, Fred Magumba.

 

Glemt av verden

Når hørte du sist om flyktningsituasjonen i Tanzania?

Landet skaper sjelden internasjonale overskrifter og glimrer med sitt fravær på den politiske dagsordenen. Neglisjeringen fører igjen til mangel på penger, og dette rammer dem som trenger hjelpen mest.

–Vi vil gjerne bidra til å gi mennesker håp og tro på at fremtiden kommer til å bringe med seg noe bedre. Men akkurat nå kan vi bare gi dem det lille de trenger for å overleve, sier Magumba.

Fred Magumba, Area Manager, Kibondo, Tanzania. 
Photo: Guri Romtveit/NRC
Les billedteksten Fred Magumba er Flyktninghjelpens områdesjef i Kibondo i Tanzania. –Vi gjør vårt beste for å få til så mye som overhodet mulig. Men på grunn av underfinansieringen får vi ikke engang dekket kortsiktige behov, for ikke å snakke om å fremme langsiktige løsninger, sier han. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

"Se på oss"

Marie Claire (66) flyktet fra volden i Den demokratiske republikken Kongo for litt over et år siden. Hun har sterke meninger om forholdene i leiren hun bor i, og trygler om mer oppmerksomhet rundt krisen:

–Vi har det veldig vanskelig. Det er nesten umulig å få tak i mat. Vi spiser bare bønner, og på grunn av lite variert kost får vi vondt i magen. Vi har dårlig med klær. Det er som om vi er i ferd med å dø, sliter, sier hun.

 

Alltid i "krisemodus"

Tanzania er vertsland for flyktninger som hovedsakelig kommer fra DR Kongo og Burundi. Mange av kongoleserne flyktet fra volden i hjemlandet på 90-tallet, mens de fleste fra Burundi flyktet i 2015 og 2016, etter at borgerkrigen brøt ut.

Selv om alle disse menneskene har bodd i leirene i flere tiår, har hjelpeorganisasjonene ennå ikke vært i stand til å forsere «krisemodusen»:

–Standardene er bare så lave. Under halvparten av familiene har egen latrine,  resten må bruke felleslatriner. Dette er greit i en nødsituasjon, når folk nettopp har flyktet og kommer til leiren, men med tiden må familiene få sitt eget toalett. For øyeblikket er det ganske enkelt ikke penger til å finansiere det, sier Magumba.

School facilities in Nyarugusu. NRC has built new latrines for the girls in this school. 
Photo: Guri Romtveit/NRC
Les billedteksten En skolebygning i leiren Nyarugusu. Flyktninghjelpen har nettopp bygget nye latriner for jenter på denne skolen. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

Til tross for de store behovene har Flyktninghjelpen og de andre hjelpeorganisasjonene måttet kutte i budsjettene. Det er blitt mindre penger til mennesker i nød. Og for flyktningene er livet blitt enda vanskeligere enn det var.

Myndighetene tillater ikke at de selv forsøker å tjene til livets opphold. De får heller ikke lov til å forlate leirene. Utdeling av pengestøtte fra hjelpeorganisasjonene har blitt helt eller delvis stanset.

Alle diss begrensningene gjør at folk ikke har noe annet valg enn å sitte og vente på nødhjelp.

Les billedteksten Nødhjelpsappellen for Tanzania var bare X finansiert i 2018. Det har klare og direkte konsekvenser for kvaliteten og mengden av hjelp til flyktninger i landet. Grafikk: Øystein Os Simonsen/Flyktninghjelpen

Sovner og våkner i samme situasjon

–Behovet for hjelpeprogram som kan gi håp og energi til mennesker på flukt, er enormt, sier Magumba. Akkurat nå har flyktninger lite å holde fingrene i:

–Folk legger seg til å sove om kvelden, og våkner neste dag i samme håpløse livssituasjon. Dag ut, og dag inn. Barn blir født, de vokser opp, gifter seg, får egne barn. Generasjoner blir til i leirene, men uten noen  muligheter. Folk bare eksisterer. Leter desperat etter håp om at de kanskje en dag får sjansen til å leve et normalt liv.

 

Folk bare eksisterer. Leter desperat etter håp om at de kanskje en dag får sjansen til å leve et normalt liv.
Fred Magumba, Flyktninghjelpens områdesjef i Tanzania

Denne sjansen er akkurat det Flyktninghjelpen arbeider for i Tanzania. Våre utdanningsprogram retter seg mot barn og ungdom som ikke ellers får går på skole. Eldre barn som har mistet skolegang får ta igjen det tapte på kurs, og slik blir de  rustet for vanlig skole. Ungdom på flukt får gå på yrkeskurs. De får ferdigheter som de kan bruke i leirene og når de en vakker dag  kommer hjem. En barnehage gir unge mødre og fedre mulighet til å gå på yrkesopplæring innen IKT, skreddersøm, frisering, baking og matlaging.

Nizigama Janine, age 20

“I was born in Burundi, but we fled in 2016 because of the instability. I’m learning how to tailor shirts, pants, skirts and dresses. I like everything about this course. I want to find work after this, I hope to get a job with NRC.”

“I have one child already. I don’t know when the baby I’m carrying will be born.” 

Photo: Guri Romtveit/NRC
Les billedteksten Vi retter oss særlig inn mot alenemødre og -fedre i våre yrkesopplæringsprogram. Janine (20) går i skreddersømklassen vår og venter sitt andre barn. –Jeg lærer å sy skjorter, bukser, skjørt og kjoler. Jeg liker alt med dette kurset, og etterpå har jeg lyst til å finne meg en jobb, sier hun. Foto: Guri Romtveit/Flyktninghjelpen

 

–Vi ser at vi utgjør en stor forskjell for disse menneskene, sier Magumba og legger til:

–Flyktningene er motstandsdyktige. Med det lille de har, gjør de alt for å overleve og leve videre. De fortjener vår hjelp, og vi i Flyktninghjelpen trenger all den støtten vi kan få.

 

Les mer: 6 ting du bør vite om flyktninger i Tanzania

 

Fakta: flyktninger i Tanzania
  • Politisk ustabilitet og vold i Burundi og Den demokratiske republikken Kongo har tvunget mer enn 335.000 mennesker på flukt til nabolandet Tanzania.
  • Flertallet er bosatt i landets tre største flyktningleirer: Nyarugusu, Mtendeli og Nduta.
  • Tanzania har en streng flyktningleir-politikk. Flyktninger får ikke flytte utenfor de overfylte flyktningleirene, men må oppholde seg i store leirer hvor de mangler privatliv og grunnleggende fasiliteter
  • Omtrent halvparten av de burundiske og kongolesiske flyktningene i Tanzania er barn. Mange lever i flyktningleirer i mange år uten muligheten til å gå på skole.

Les mer: Vårt arbeid i Tanzania