FN advarer om at mer enn 1,2 millioner mennesker vil rammes av sult ved utgangen av året dersom ikke den humanitære bistanden trappes kraftig opp. Over seks millioner, nesten halvparten av Somalias befolkning, kan bli utsatt for matmangel.
60 prosent av Somalias befolkning er avhengig av jordbruk og buskap som sauer, geiter, kameler og kveg, De lever som pastoralister, som betyr at de lever av beitedyr som gjetes ofte over store områder for å finne beite og vann. Dette gjør dem svært sårbare for klimaendringene, som har bidratt til tørke- og flomkatastrofer de siste årene.
I 2011 mistet mer enn en kvart million mennesker livet av hungersnød på grunn av alvorlig tørke. Den væpnede konflikten i landet bidro til de høye dødstallene, fordi hjelpeorganisasjoner ikke fikk tilgang til områdene hvor mennesker sultet.
Da tørken på nytt rammet i 2017, klarte Flyktninghjelpen og andre humanitære organisasjoner å forhindre at katastrofen ble like alvorlig som i 2011. Flere hundre tusen mennesker har likevel måttet oppgi sitt tradisjonelle liv og har flyktet til leirer rundt de større byene.
Bare i oktober ble 273.000 mennesker fordrevet som følge av flom, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og Protection Returns and Monitoring Network (PRMN), som er ledet av Flyktninghjelpen. Det store flertallet flyktet på grunn av at elven Shabelle flommet over i Baladweeyne. Totalt har 575.000 mennesker flyktet på grunn av en kombinasjon av tørke, flom og konflikt så langt i 2019. 2,6 millioner mennesker var allerede internt fordrevet i Somalia ved inngangen til 2019.
Tar sikkerheten på alvor
Flyktninghjelpen gjør alt vi kan for å gi mennesker hjelp der de bor slik at de skal slippe å måtte flykte over store avstander. Det er imidlertid store utfordringer knyttet til å drive hjelpearbeid i et av verdens farligste land for hjelpearbeidere, hvor flere væpnede grupper opererer.
– Det er et stort ansvar å sørge for at alle ansatte vet hvordan de skal håndtere sikkerhetsutfordringene og legge til rette for at det skal være mulig å drive hjelpearbeid i et land hvor det hver dag skjer angrep og eksplosjoner, og hvor kidnapping av hjelpearbeidere alltid er en reell fare, sier Stephen Akwabi, som er sikkerhetsansvarlig for Flyktninghjelpen i Somalia.
Ved å ha robuste rutiner og sikkerhetssystemer, klarer likevel Flyktninghjelpen å nå ut til mange avsidesliggende og vanskelig tilgjengelige områder.
Borer brønner for å bedre vannforsyningen
Selv om ekstremregn i siste halvdel av oktober har rammet flere hundre tusen og ført til skader, tap av eiendom og evakuering, var det andre utfordringer vi møtte da vi besøkte Somalia for kun en måned siden. Da var vi vitne til konsekvensene av flere år med tørke og forsto at perioder med ekstremregn ikke har vært nok til å sikre tilstrekkelig vanntilførsel.
Vi besøkte en landsby i Qardho-distriktet i Puntland, flere timers kjøring fra provinshovedstaden Garowe. Her har Flyktninghjelpen nettopp boret tre brønner som nå gir vann til bønder med husdyr og internt fordrevne som har flyktet til byen.
Brønnboring er et viktig bidrag til å begrense skadevirkningene av klimaendringer og tørke. Selv i tørre områder finnes det grunnvannreservoarer, men det krever ofte at man borer helt ned til 200-300 meter. I de fleste tilfellene benytter Flyktninghjelpen solenergi for å pumpe opp vannet. Vannet brukes både av lokalbefolkningen og fraktes videre med tankbiler til områder uten tilstrekkelig vannforsyning.
– Før vi fikk denne brønnen måtte vi gå opptil 15 km for å skaffe vann til dyrene. De fleste av dyrene mine døde på grunn av tørken. Også mennesker manglet vann, og vi gikk ofte 24 timer uten noe å drikke. Vi har hatt det veldig vanskelig de siste årene, men livet har blitt mye bedre etter at vi fikk denne brønnen, sier Hali Said Jamal.
