Seniorrådgiver Pål Nesse. Foto: NRC

Reaksjon på statsbudsjettet fra Flyktninghjelpens seniorrådgiver Pål Nesse

Publisert 07. okt 2019
- Norge bør bidra mer til internasjonal ansvarsdeling. På et tidspunkt hvor antallet asylsøkere til Norge er historisk lavt, bør Norge kunne bidra mer, både ved å kraftigere øke støtten til land som tar imot mange flyktninger og ved å delta i de pågående europeiske initiativene for bedre ansvarsdeling, sier seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Pål Nesse.

- Hittil i år er det kommet 1661 asylsøkere til Norge, det laveste antallet på mange år og godt under regjerings prognose for 2019. Likevel avlaster vi ikke Hellas og Italia ved å ta noen derfra hit, slik vi deltok i det europeiske spleiselaget for to år siden. Resultatet av den manglende europeiske ansvarsdelingen er særlig tydelig i Hellas der flyktninger nå lever under forferdelige forhold, sier Nesse.

I statsbudsjettet har regjeringen gått inn for å beholde antallet kvoteflyktninger på dagens nivå, det vil si 3000, og sier at dette skal ses i sammenheng med eventuell relokalisering.

Pengene til nødhjelp har økt minimalt fra rundt 5,4 til rundt 5,5 milliarder – og er ikke i takt med økningen i behovene:

- Flyktninghjelpen er overrasket og skuffet over den minimale økningen i nødhjelpsbudsjettet. Gitt den kraftige globale økningen i mennesker på flukt fra krig og forfølgelse og naturkatastrofer som resultat av endret klima, er dette vanskelig å forstå, sier Nesse.

Han gir derimot regjeringen skryt for å senke gebyret for familiegjenforening med personer med fluktbakgrunn med 25%.

- Reduksjonen i gebyret for familiegjenforening er et positivt skritt i riktig retning fra regjeringen. Gebyret hadde økt med 1650% - fra 600 kr da det ble innført i 2003 til 10 500 i år. Fortsatt er det urimelig høyt og blant verdens høyeste og bidrar til holde familier splittet, sier Nesse.