Elvebredden på "Suchiate". Grensen mellom Guatemala and Mexico. Foto: Flyktninghjelpen/Milena Ayala

Sentralamerikanere nektes asyl og nødhjelp

Publisert 23. sep. 2019
Desperate sentralamerikanske familier som flykter fra vold blir nektet retten til beskyttelse. Militærstyrker, piggtrådgjerder og grensemurer tvinger stadig flere tilbake til usikkerhet.

– Langs migrantruten fra San Salvador til Tapachula i Mexico har jeg møtt menn, kvinner og barn som har flyktet fra mord, trusler, tortur og seksuell vold. Deres historier minner om de jeg hører i krigssoner, men likevel blir de møtt av stengte grenser og kutt i støtten til hjelpearbeidet av deres nabo i nord, USA, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland som er på reise i regionen.

I fjor ble 10.500 mennesker drept nord i Sentral-Amerika. Nær 700.000 sentralamerikanere er internt fordrevet i sine hjemland. I tillegg øker naturkatastrofer behovet for humanitær hjelp i Guatemala, El Salvador og Honduras. Mange samfunn opplever at væpnede gjenger driver med utpressing, menneskehandel, barnerekrutering og seksuell og kjønnsbasert vold.

Tallet på asylsøknader fra nord i Sentral-Amerika kan bare sammenlignes med tallene fra land i krig. Sammen med mennesker fra Syria, Venezuela, Sør-Sudan og Afghanistan, var honduranere, guatemalanere, salvadorere og mexicanere blant verdens topp ti nasjonaliteter som søkte asyl i 2018.

– Å flykte eller å dø er det eneste valget som står igjen for tusener av mennesker nord i Sentral-Amerika. USAs ineffektive og dyre grensekontrolltiltak i tillegg til den ødeleggende retorikken må erstattes med solidaritet og støtte til deres egne sårbare nabolag. Vi må kalle en spade for en spade; USA og en rekke europeiske land gravlegger nå den eldgamle retten til å søke asyl for medmennesker på flukt for sine liv, sier Egeland.

Militarisering av grenser, kutt i støtten til humanitær bistand, begrenset tilgang til dokumenter og den ikke-fungerende såkalte «tredjelandsavtalen» mellom USA og Guatemala gjør det nær umulig for mennesker på flukt fra vold å nå trygge områder.

Til tross for de store behovene, opplever Flyktninghjelpen og andre humanitære aktører tilstede på bakken at det er svært lite midler til å nå mennesker i nød. Den begrensede internasjonale støtten er øremerket til utviklingsarbeid og katastroferespons.

– Håpet om en trygg retur hjem minsker for de mange sårbare gruppene av unge i denne voldspregede regionen. USAs kutt i bistand til program som skal sikre utdannelse, arbeid og lokale fredsprosesser er fryktelig ødeleggende. Dette kommer bare til å resultere i at enda flere mennesker flykter nordover. Derfor trenger vi en FN-ledet nødhjelpsplan som kan mobilisere mer pengestøtte og forbedre koordineringen av nødhjelpsarbeidet som menneskene her så desperat trenger, sier Egeland.