– Venezuelanere som har søkt tilflukt i Colombia mister nå sin økonomiske livline på grunn av koronakrisen. Flere hundre av dem returnerer hjem, og mange flere kan bli tvunget til å gjøre det samme om nedstengingen av Colombia fortsetter og de ikke får hjelpen de sårt trenger, advarer Dominika Arseniuk, landdirektør for Flyktninghjelpen i Colombia.
– I beredskapsplanene for å takle viruset må det gjøres mer for å inkludere migranter og flyktninger fra Venezuela som lever i grenseområdene, og som setter livene sine i fare om de reiser tilbake til Venezuela, sier Arseniuk.
Colombia er tilfluktssted for sårbare venezuelanere som har måtte flykte fra sine hjem på grunn av hyperinflasjon, økonomisk krise og vold. Rundt 1,8 millioner mennesker har flyktet over grensen siden 2015.
Men en tre-ukers nasjonal nedstenging i Colombia har ført til at den uformelle arbeidssektoren, der mange venezuelanere jobber, har stoppet helt opp. Dette fører til at familier synker enda dypere inn i fattigdom og bidrar til returer.
Migranter forteller Flyktninghjelpens ansatte at de i det minste ikke trenger å betale husleie eller strøm når de reiser tilbake til familien i Venezuela.
– Vi har ikke mulighet til å skaffe oss en inntekt lenger på grunn av viruset. Om vi kunne hatt en jobb, så hadde vi aldri reist tilbake til hjemlandet vårt, sa en venezuelansk migrant etter å ha mottatt en matkupong fra Flyktninghjelpen, og ba om at mathjelpen fortsetter i lang tid framover.
De fleste venezuelanere som har jobbet i Colombias uformelle arbeidssektor har ikke sosialt sikkerhetsnett eller tilgang til landets offentlige helsetilbud. Å leve fra hånd til munn var en måte å overleve på, men pandemiens ankomst har gjort det enda mer nødvendig å inkludere migranter og flyktninger i de sosiale tiltakene som blir gjennomført.
I tillegg har koronaviruset ført til at hjelpeorganisasjoner som jobber ved grensen mellom Colombia og Venezuela har måttet redusere aktiviteten med to tredjedeler, samtidig som antallet tilfeller av koronaviruset i regionen har økt.
De hjelpeprogrammene som fortsatt eksisterer er kraftig underfinansiert. FNs nødhjelpsappell til støtte for venezuelanske flyktninger i regionen har kun mottatt tre prosent av de etterspurte midlene. Dette fører til at nødhjelpsprogrammer over hele Latin Amerika og Karibia står i fare for å bli lagt ned.
– Samtidig som vi kjemper mot koronakrisen må vi forplikte oss til en mer langvarig programstøtte. Det er ikke bare såpe, medisiner og rent vann som trengs. Vi trenger pengestøtte over flere år for å klare å takle den venezuelanske flyktning- og migrantkrisen, sier Arseniuk.
