Flyktninghjelpen er spesielt bekymret for den potensielle innvirkningen den globale spredningen av koronavirus kan ha for sårbare flyktninger og internt fordrevne mennesker. Det internasjonale samfunnet må ta større hensyn til hvordan utbruddet kan ramme folk på flukt og samarbeide for å finne fornuftige løsninger for å begrense utbruddet.
Her er 10 ting du bør vite om koronaviruset og fordrevne:
# 1: Mer enn 70 millioner mennesker over hele verden er tvunget på flukt på grunn av forfølgelse, konflikt, vold og menneskerettighetsbrudd. Av disse er mer enn 29 millioner flyktninger (inkludert 5,5 millioner palestinske flyktninger under UNRWAs mandat), hvorav 84 prosent bor i lav-eller mellominntektsland som har mangelfulle helse-, vann- og sanitetssystemer.
# 2: Den største utfordringen for en effektiv respons på koronaviruset er når systemene for folkehelse er svake eller ødelagte som følge av konflikt og kaos. I følge FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR) rapporterer over 100 land, per 10 mars 2020, om lokal overføring av Covid-19. Av disse har 34 land flyktningepopulasjoner som overstiger 20.000 mennesker som for øyeblikket ikke er berørt av viruset. I slike kontekster er forebygging, beredskap og kommunikasjon helt essensielt. Dette fordi flyktninger og internt fordrevne ofte befinner seg på steder som er overbefolket, eller hvor offentlige helsetjenester og andre viktige tilbud allerede er overbelastet eller har for få ressurser.
# 3: Det er viktig at myndighetene sørger for tilgang til helsetjenester for flyktninger og internt fordrevne på lik linje med sine egne borgere, spesielt i land der mange flyktninger lever under vanskelige forhold og det er sterke negative holdninger mot flyktninger blant nasjonale myndigheter.
# 4: Mange land berørt av krig og /eller ustabilitet har mangelfull grensekontroll, med flyktninger, økonomiske migranter og andre som ofte reiser langs uformelle ruter. Disse landene kan ha vanskeligheter med å overvåke hvem som kommer inn og forlater deres territorium.
# 5: Flyktninger er spesielt sårbare for koronavirus og andre sykdommer på grunn av høy geografisk mobilitet, ustabilitet, liv i overfylte leire, mangel på gode sanitærforhold, og manglende tilgang til anstendige helse- eller vaksinasjonsprogrammer.
# 6: En annen bekymring er de områdene som er vanskeligst å nå. Bevæpnede grupper, sjekkposter, luftangrep og andre hindringer er vanlig og resulterer ofte i begrensninger i arbeidet med å nå de som trenger hjelp. Å drive humanitære operasjoner i disse områdene byr på store vanskeligheter og er noen ganger umulig.
# 7: Hensynet til flyktninger og internt fordrevne blir ofte utelatt i arbeidet med beredskapsplaner mot epidemier. Å nå frem med informasjon til flyktninger og migranter kan også være en utfordring. Vi må samarbeide med nasjonale myndigheter, helseministerier, Verdens helseorganisasjon og partnere for å sikre full inkludering av flyktninger og andre sårbare grupper i nasjonale beredskaps- og responsplaner. Vi må også sikre at slike befolkningsgrupper har tilgang til nøyaktig og relevant informasjon på relevante språk i samsvar med nasjonalt beredskapsnivå.
# 8: Reisebegrensninger i forbindelse med koronautbruddet innføres av enkeltregjeringer og kan brukes mot asylsøkere, flyktninger og andre grupper. Det er nødvendig med nøye overvåking for å sikre at disse ikke påvirker folks rett til å krysse grenser og søke asyl. Vi må være spesielt årvåkne når det gjelder beskyttelsesbehov og andre konsekvenser av utbruddet for asylsøkere, flyktninger, internt fordrevne og statsløse.
# 9: Det kan ikke gjennomføres tvangsreturer basert på ekte eller opplevd frykt for overføring av koronavirus. Eventuelle begrensninger i bevegelsesfrihet, eller andre tiltak iverksatt av regjeringer, bør brukes på fordrevne på en ikke-diskriminerende måte.
# 10: Flyktninger og migranter er ofte de første som blir stigmatisert og blir ofte urettmessig beskyldt for å ha spredt virus. Vi har sett eksempler på noen populistiske politikere i Europa som kraftig kritiserer migrasjon og prøver å trekke en klar kobling mellom migranter og flyktninger og utbruddet, til tross for at det ikke er holdepunkter for å støtte dette. Italias høyreekstreme politiker, Matteo Salvini, sporet sitt lands utbrudd av koronavirus, uten begrunnelse, til ankomsten av et redningsskip med afrikanske migranter til Sicilia. Den ungarske statsministeren Viktor Orbán erklærte en "viss kobling" mellom spredningen av viruset og migranter. Når vi stigmatiserer migranter eller visse mennesker, risikerer vi at de skjuler symptomer eller unnlater å søke behandling, og setter sin egen og alle andres helse i fare.
(Saken er oversatt av Ingebjørg Kårstad, Flyktninghjelpen)