Rapporten er basert på forskning som Flyktninghjelpen har gjennomført i Syria, Jemen, Irak og Jordan. Den fant at 88 prosent av de spurte fordrevne barna var stresset på grunn av koronaviruset. 75 prosent av disse var redde for selv å få sykdommen. Videre oppga 48 prosent at de var redde for at noen de er glad i skulle bli smittet av viruset. Fordrevne barn i Jemen rapporterte det høyeste tallet på økning i stressnivå sammenlignet med nivåene før pandemien, med en økning på hele 65 prosent.
– Forskningen vår viser hvordan barn som allerede har vært gjennom ekstremt krevende situasjoner, på flukt fra krig og forfølgelse og vitner til at slektninger bli drept, nå opplever nok en traumatisk episode. Dette kan føre til alvorlige langsiktige psykiske og fysiske lidelser, sier Camilla Lodi, Flyktninghjelpens regionale rådgiver for psykososial støtte.
Gjentatt og langvarig eksponering for høye nivåer av stress kan være spesielt skadelig for barn. Forskning antyder at vedvarende høye nivåer av stress, også kjent som giftig stress, kan hindre utviklingen av viktige organer og føre til stressrelaterte sykdommer og kognitiv svikt.
– Jeg føler meg stresset hele tiden, og det gjør vondt i hodet mitt. Vi er fanget i et fengsel med viruset, sier 12 år gamle Shaher, en syrisk flyktning som bor i Zaatari-leiren i Jordan.
Pandemien tvinger mange barn til å ta seg av yngre søsken og ta på seg oppgaver langt over deres alder. På spørsmål om hvordan de brukte tiden sin, svarte hele 42 prosent at de passet på brødre og søstre. Med mange fordrevne familier som bor tett i ett-roms hjem, campingvogner eller telt, fører dette til ytterligere stress for mange barn.
– Når jeg blir stresset blir jeg bare stille og nummen. Det er vanskelig fordi vi er alle hjemme hele tiden. Jeg har to søstre og to brødre. Ofte krangler vi og blir sinte på hverandre, forteller 15 år gamle Salam som er fordrevet av IS fra den irakiske byen Sinjar.
– Barn som har opplevd traumatiske hendelser er mer sårbare for stress. Den nye situasjonen med koronaviruset kan minne om de tidligere traumatiske opplevelsene. Det er følelsen av at livet ditt er i fare, at du kan få alvorlige helseproblemer og at død og ødeleggelse oppstår. Disse følelsene er de samme som de opplevde da bombene falt; under flukten; under dagene med krig. Hvis vi ikke sikrer at disse barna får dra tilbake på skolen, vil de lide resten av livet, advarer Professor i pedagogisk psykologi ved UiT Norges arktiske universitet, Jon-Håkon Schultz.
Til tross for det dystre bildet kan barn bli hjulpet til å takle stresset.
– Gjennom skoleprosjektene våre med fokus på psykososiale aktiviteter, ser vi hvordan den rette støtten kan gjøre en drastisk forskjell for fordrevne barn som sliter med stress, sier Lodi. – Vi trenger at flere donorer forplikter seg til langsiktig finansiering av psykisk helsetilbud. I tillegg er det behov for mer forskning på emnet slik at vi kan nå flere barn som er tvunget til å flykte fra krig og konflikt, og hjelpe dem med å takle det nye stresset forårsaket av pandemien.
