Over 900 angrep har truffet jemenittiske gårder de siste tre årene

Publisert 25. sep 2020
Gårder og landbrukseiendommer i Jemen har blitt rammet minst 918 ganger av luftangrep og beskytning siden 2018. Ødeleggelsene forverrer den allerede alvorlige matkrisen i landet der millioner av mennesker står i fare for å havne i hungersnød.

Ny informasjon samlet av Civilian Impact Monitoring Project (CIMP) i Jemen viser at totalt 348 luftangrep og 570 tilfeller av beskytning har rammet gårder de siste tre årene. Angrepene foregår i en tid hvor landet står i fare for å havne i en ny sultkatastrofe. Den jemenittiske valutaen er rekordlav, matvareprisene er 140 prosent høyere enn før krigen, og hjelpearbeidet er kritisk underfinansiert.

— Angrepene som rammer landbruk og bondegårder er en del av den meningsløse krigen som undergraver Jemens evne til å brødfø egen befolkning. Fiskebåter er senket, markeder bombet og kornmøller ødelagt. Bønder som kunne bistå et sultende folk med livsviktig mat har måttet flykte og livlinen til store befolkningsgrupper er brutt. Jemenittene blir aktivt skjøvet mot avgrunnen av menn med våpen og makt, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Sivile som Flyktninghjelpen har intervjuet bekrefter dødsfall, ødeleggelser av eiendom og at bønder har blitt tvunget på flukt fra områder hvor de har dyrket jorden i generasjoner:

Gårdsarbeider Ali Ibrahim opplevde åtte luftangrep i hjembygda i Hajjah. Nabohuset der fetteren hans bodde med sin familie var blant eiendommene som ble truffet: — Tre ble drept, inkludert en baby som bare var noen få måneder gammel, forteller Ali.

Han pleide å dyrke tomater og løk, men sammen med kona og deres syv barn la de på flukt og bor i dag i et telt med en annen fordrevet familie i en leir i Abs-distriktet. Ali har ikke noe arbeid og kan ikke lenger dyrke grønnsaker.

Muhsen Ahmed Mahyoub måtte flykte fra gården som han arvet fra sin far ikke langt fra byen Sana da skuddveksling brøt ut. Sammen med familien sin bor han nå i et telt i ørkenen Marib. Muhsen har måttet selge geitene og sauene sine for å ha råd til mat og andre nødvendigheter.

— Jeg pleide å leve av det jeg avlet på gården, og resten solgte jeg. Nå er vi avhengige av organisasjoner som må hjelpe oss med det aller nødvendigste. I disse dager tenker vi hele tiden på hvordan vi kan få nok mat og vann og hvor lenge vi kan bli værende her, sier han.

Gården til Mahmoud Hassan* i Hajjah har blitt rammet av luftangrep flere ganger, den siste for bare seks uker siden. Vanningsanlegget hans er delvis ødelagt, trærne brent ned og en av hans arbeidere er skadet. Mahmoud la på flukt og har funnet trygghet i Abs-distriktet, men besøker daglig gården for å holde en del av den gående. Han kan ikke bli værende etter mørkets frembrudd på grunn av frykten for bombing.

— Mange av gårdsarbeiderne og andre i nærliggende landsbyer har flyktet til tryggere områder. Gårdene her pleide å støtte omlag 2000 familier som jobbet på rundt 180 gårder, men nå er bare 40 gårder igjen i drift, forteller Mahmoud.

Abdullah Ahmed Mohammed Mahyoub måtte flykte fra gården sin i 2015 da bakkekamper brøt ut. Abdullahs gård har ligget forlatt siden da.

— Mange områder er etterlatt uten noe fruktbar jord ettersom bøndene har flyktet fra gårdene sine og det ikke er noen som jobber på dem, sier han.

Krigføringen i Jemen var tema på et toppmøte denne uken hvor Verdens matvareprogram (WFP), FN og en rekke regjeringer som er involvert i krigen i Jemen deltok. Jan Egeland deltok på vegne av Flyktninghjelpen og ga konkrete forslag til hvordan matkrisen må bekjempes:

— De militære og politiske myndighetene i Sana og Aden og de land som har bidratt med våpen og bistand til denne konflikten – Gulf-statene, USA, Storbritannia, Frankrike og Iran på den andre siden – må kreve en øyeblikkelig våpenhvile. I tillegg må de oljerike landene i regionen og vestlige donorland gjenopprette sine store bidrag til hjelpearbeidet slik at nødhjelpen til millioner kan gjenopprettes.

* Navn endret for beskyttelse

Fakta og tall:
  • Prisen på matvarer i noen områder er nå 140 prosent høyere enn før krigen, og har passert det kritiske nivået i 2018 da Jemen sist opplevde varsel om hungersnød.  
  • Prognoser indikerer at det blir kritisk for minst en million mennesker i Jemen som vil oppleve matkrise eller nær-hungersnød innen desember.
  • Jobber og inntekt er halvert siden krigen eskalerte i 2015, og en halv million leger, lærere og andre sivile tjenestemenn har ikke mottatt lønn de siste fire årene.
  • Jemen importerer cirka 90 prosent av maten sin, hovedsakelig gjennom havnen i Hodeidah, som har vært under blokade siden 2017. Den internasjonale flyplassen i Sana har også vært stengt for vanlig transport siden 2016.  
  • 14 millioner mennesker i Jemen kan dø dersom mattilførselen stanses. Hjelpearbeidet mangler cirka 1 milliard USD og matrasjoner er allerede halvert til 8 millioner mennesker.
  • Informasjonen kommer fra Civilian Impact Monitoring Project (CIMP), et uavnhengig monitoreringprosjekt som samler informasjon om konsekvensene av krigen på sivilie i Jemen. Majoriterten av angrepene som påvirker gårder og landbruk tok sted i Hodeidah (392) og Sana (337).
Til redaksjonene:

Flyktninghjelpen har talspersoner tilgjengelig for intervju. Bilder og video kan lastes ned til fri bruk her:

  • Bilder og videointervju av den fordrevne bonden Muhsen Ahmed Mahyoub.
  • Bilder av fiskemenn som har blitt rammet av angrep.
  • Generelle videoer og bilder av matmarkeder i byen Taiz.
  • Video av situasjonen for fordrevne i Jemen.

 

Pressekontakter:

  • I Jemen: Mediekoordinator Riona Judge McCormack: mccormack@nrc.no, WhatsApp: +353 85 257 1926.
  • Flyktninghjelpens medietelefon: +47 905 62 329, eller media@nrc.no.