– Rekordmange 82 millioner mennesker er drevet på flukt i verden i dag, og FNs høykommissær for flyktninger har beregnet at 1,5 millioner vil trenge kvoteflyktningsplass neste år. Talibans maktovertagelse i Afghanistan har minnet oss på hvor viktig det er at det finnes muligheter for å få beskyttelse når livet er truet, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
Sammen med Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) har Flyktninghjelpen sendt et innspill til ny regjeringsplattform der de blant annet ber partiene om å øke antallet kvoteflyktninger til 5.000 årlig.
Flyktninghjelpen tar nå initiativet til et opprop der de ber om underskrifter for å legge press på den nye regjeringen.
Støtt oppropet og skriv under her!
5.000 kvoteflyktninger
Stengte grenser gjennom og utenfor Europa har ført til at et historisk lavt antall mennesker kommer til Norge som asylsøkere. Hittil i år har bare 827 mennesker søkt asyl i Norge.
– Antallet asylsøkere som kommer til Norge nå utgjør mindre enn ti prosent av det som var vanlig for få år siden. Norge har kapasitet til å bidra mer, og mange norske kommuner står klare til å ta imot flere flyktninger, sier Egeland.
I Hurdalsplattformen lover nå Arbeiderpartiet og Senterpartiet at de vil prioritere å ta imot kvoteflyktninger gjennom FNs høykommissær for flyktninger og at antallet skal ses i sammenheng med nivået på asylankomster.
Det må slik situasjonen er i dag tilsi en solid økning i antallet kvoteflyktninger.
Flyktninghjelpens oppfordring om å øke antallet kvoteflyktninger til 5.000 årlig er i tråd med en anmodning fra FNs høykommissær for flyktninger i 2017, der verdensorganisasjonen oppfordret Norge til å øke antallet til 5.000.
Økt nødhjelp
Flyktninghjelpen ber også de påtroppende regjeringspartiene og deres støttespillere om å bevilge en ekstra milliard til nødhjelp for å møte den dramatiske økningen i nødhjelpsbehov globalt.
– Det trengs en betydelig økning i nødhjelpsbudsjettet for å holde tritt med behovene globalt, og vi oppfordrer derfor Stortinget til å sikre en ekstra milliard til nødhjelp, sier Egeland.
I plattformen lover regjeringspartiene å bygge opp en solidaritetspott i utviklingsbudsjettet på minst 5 milliarder kroner for å bedre forholdene for mennesker på flukt og lokalsamfunnene som mottar flyktninger og fordrevne.
– Det er et godt tiltak for å sikre mer rettferdig ansvarsdeling globalt, og det blir spennende å se hva dette kan bidra til, sier Egeland.
Afghanistan
Egeland mener at forverringen av situasjonen i Afghanistan er et ekstra argument for å øke nødhjelpsinnsatsen og antallet plasser for kvoteflyktninger.
– Afghanere med behov for beskyttelse bør inkluderes i neste års kvote. Vi kan ikke forvente at nabolandene som allerede huser flere millioner afghanske flyktninger skal ta ansvar for dette alene. I tillegg er det slik at særlig utsatte grupper, slik som kvinnelige menneskerettighetsaktivister og journalister, ikke vil få tilstrekkelig beskyttelse i regionen. Norge bør bidra nå, økonomisk, humanitært og med beskyttelse for afghanere på flukt, sier han.
Mennesker som hentes til Norge på grunn av tilknytning til Norge via forsvaret eller ambassaden bør ikke gå av FN-kvoten, mener organisasjonen.
– At årets kvote er brukt til å møte statens forpliktelser som arbeidsgiver er urimelig. Det fører til at andre flyktninger med behov for gjenbosetting fortrenges. Dette er ytterligere et argument for at Norge bør kompensere ved å øke antallet kvoteflyktninger i neste års budsjett, sier Egeland.
