Konflikten i det sentrale Sahel har stor psykologisk innvirkning på barn, og påvirker deres atferd og læringsevne, viser rapporten. Nesten to tredjedeler (64 prosent) av barna i de konfliktrammede områdene rapporterte å ha lite eller intet håp for fremtiden.
– Ønsket om å lære bør aldri overskygges av behovet for å gjemme seg, sier Marta Schena, regional utdanningsspesialist i Flyktninghjelpen.
– Disse barna har vært vitner til eller utsatt for flere typer vold som har ført til kronisk stress og traumer. Det er vår plikt å hjelpe dem med å gjenoppdage uskyldens, gledens og nysgjerrighetens språk.
Høyt stressnivå fører til at barn underpresterer på skolen. Nesten to tredjedeler (62 prosent) av barna rapporterte at de ikke var i stand til å konsentrere seg, og ni av ti sier at de har problemer med å håndtere følelsene sine. For noen av barna fører dette til at de isolerer seg og slutter å samhandle med jevnaldrende og delta i klassen. Andre uttrykker stresset gjennom sinne, aggresjon eller panikkanfall.
– Det er tydelig at barna våre er stresset og engstelige. Noen av dem våkner om natten av mareritt, andre gråter uberegnelig, sier en foreldrerepresentant fra Tillabéri i Niger til Flyktninghjelpen.
Fordi væpnede grupper ofte bruker motorsykler når de angriper, forteller han at bare selve lyden av en motorsykkel utløser panikk blant noen av barna.
– Når de hører lyden av motorsykler som passerer, ser de umiddelbart etter et sted å gjemme seg.
Konflikt og usikkerhet har også ført til at over 5500 skoler har stengt i Mali, Burkina Faso og Niger. Dette har fratatt barn muligheten til å lære og begrenset tilgangen til et sårt tiltrengt nettverk.
Til tross for skyhøye behov, mangler det penger til utdanningsprosjekter for barn i konfliktområder. Bare 6,5 prosent av behovene ble dekket i 2021 i Burkina Faso, mens Niger lå på 7,9 prosent. Dette gjør utdanning til den mest underfinansierte sektoren i nødhjelpsresponsen i de to landene.
Skolen kan spille en viktig rolle i å lege de psykiske sårene til millioner av barn og hjelpe dem å få tilbake en følelse av normalitet i hverdagen. Men først må skolene bli trygge steder å være igjen.
–Vi oppfordrer myndighetene, skoleadministrasjonene og giverland til å øke satsingen på utdanning og utvikle tilpasset opplæring for lærere. Vi må sørge for at de er fullt rustet til å støtte barn som har opplevd traumer, sier Schena.
Fakta og tall:
- For denne rapporten intervjuet Flyktninghjelpen 641 barn (354 jenter og 287 gutter) fra 6 til 14 år på 19 skoler i konfliktrammede områder av Burkina Faso, Mali og Niger.
- 53 prosent av barna føler seg ikke trygge på skolen.
- 62 prosent av dem kan ikke konsentrere seg når de gjør skolearbeid.
- 64 prosent av elevene har lite eller intet håp for fremtiden.
- 72 prosent av barna har behov for ekstra skolestøtte.
- 67 prosent av barna trenger ekstra støtte fra familiemedlemmer.
- 91 prosent av barna har lav evne til selvregulering.
Til redaksjonen:
- Rapporten finner du her.
- Et bildegalleri av barn på skolen i Tillabéri, Niger er tilgjengelig for fri bruk.
- Video er tilgjengelig for fri bruk, inkludert intervjuer med elever og lærere berørt av konflikten i Tillabéri, Niger.
Pressekontakter:
- Flyktninghjelpens medieteam i Oslo: media@nrc.no +47 905 62 329
- Tom Peyre-Costa, Regional medierådgiver i Vest- og Sentral-Afrika: tom.peyrecosta@nrc.no, Whatsapp +33 658 518391
.jpg?width=768&height=384)
