Jan Egeland sammen med 91 år gamle Milana. Omlag 50 personer klarte å ta seg inn til Zaporizhzhia og trygghet på tirsdag 22. november. Milana og hennes 64 år gamle datter Ludmila var blant dem som ikke lenger kunne bo i kjelleren i deres utbombede hus i Mariupol og måtte legge på flukt. - Valget stod mellom å legge på flukt eller å dø, fortalte de. Foto: Flyktninghjelpen.

Ukrainere uten tilgang til humanitær hjelp har en livstruende vinter i møte

Publisert 23. nov. 2022
Sårbare mennesker som bor i områder utenfor myndighetenes kontroll og nær frontlinjene vil oppleve ekstrem lidelse i vinter. Mange risikerer å miste livet.

– Over hele landet står ukrainerne overfor et dystert valg: å flykte eller å fryse. Denne uken møtte jeg familier i Zaporizhzhia som hadde flyktet fra deres utbombede kjellere gjennom den eneste utveien på frontlinjen. De ble bombet mens de flyktet for sine liv. Spedbarn som eldre ankom kalde og traumatiserte, men fortalte at de var lettet over å være i trygghet, sier Jan Egeland, Flyktninghjelpens generalsekretær som denne uken er i Ukraina.

Humanitære organisasjoner i Ukraina kan bistå med livreddende hjelp, men mangler tilgang til flere områder hvor sivile har store behov.   

– Russland må følge sine forpliktelser under folkeretten og sikre trygge veier inn og ut av disse områdene slik at livsnødvendig humanitær bistand når sivile i tide. Hjelpearbeidere må ikke bli et mål eller bli kriminalisert for å bistå de som trenger det mest, sier Egeland.  

Millioner av mennesker bosatt nær frontlinjene i Kharkiv, Donetsk, Kherson, Luhansk, Mykolaiv og Zaporizhzhia har begrenset eller ingen tilgang på mat, drivstoff, vann eller husly. Flere lokalsamfunn i områder med aktive kamphandlinger eller under russisk kontroll har ikke mottatt humanitær hjelp siden krigen startet i februar. Noen områder, inkludert store deler av Donetsk- og Luhansk-regionen, vil mangle varme hele vinteren, ifølge ukrainske myndigheter. I kombinasjon med nylige ødeleggelser av kritisk energiinfrastruktur kan dette føre til nye bølger av fordrivelse.

Mulighetene for å bevege seg trygt over frontlinjene er fortsatt ekstremt begrenset. De som velger å forlate områdene utenfor myndighetenes kontroll blir tvunget til å reise lange, fysisk utmattende og kostbare turer gjennom Ukraina eller Russland, ofte via Hviterussland, Georgia, Armenia eller Latvia for å nå sikkerhet.

– Dette er en brutal konflikt rettet mot de mest sårbare. Mange sivile, inkludert personer som er syke, har nedsatt funksjonsevne eller eldre har ikke mulighet til å forlate hjemmene sine under vanskelige værforhold. De kan ikke bli glemt og må få hjelp før det er for sent, sier Egeland.

Egeland påpeker at hjelpeorganisasjoner følger de humanitære prinsippene nøytralitet, uavhengighet og upartiskhet. Han understreker at alle parter i konflikten må sørge for at hjelpearbeidere og sivile ikke blir sanksjonert eller straffet for å gi eller motta humanitær hjelp.

– Vi oppfordrer alle parter i konflikten til å prioritere beskyttelse av sivile og sikre at de får tilgang til hjelpen de sårt trenger for å overleve vinteren. Det internasjonale samfunnet bør lage unntak i sanksjonsregimer slik at humanitær hjelp når de som trenger det, uansett hvor de er, sier Egeland.