– De økte angrepene på sivil infrastruktur setter de aller mest sårbare i en desperat situasjon før vinteren setter inn i krigsherjede Ukraina. Mens temperaturen kryper ned mot minus, må sivile ta det umulige valget mellom å bli værende uten tilgang til grunnleggende tjenester, eller legge på flukt, sier Carlo Gherardi, Flyktninghjelpens regionaldirektør.
– Partene i konflikten må respektere folkeretten og sørge for at sivile liv og sivil infrastruktur blir beskyttet. Vinteren må ikke brukes som våpen i denne konflikten, sier Gherardi.
Ifølge Ukrainske myndigheter, er 30 prosent av landets energiinfrastruktur rammet av angrepene som startet 10 oktober.
– Sammen med partnere, fortsetter vi å dele ut nødhjelp til mennesker som lever i aktive krigsområder øst i Ukraina. De humanitære behovene øker nå over hele landet som følge av ødeleggelsene av sivil infrastruktur. Bistands- og utviklingsaktører må jobbe koordinert for å sikre at mennesker på flukt kan returnere trygt tilbake til sine hjem. Vi kan ikke jobbe effektivt dersom disse angrepene fortsetter, sier Gherardi.
Mangel på vann, varme og husly i Ukraina kan tvinge enda flere til nabolandene Polen, Moldova og Romania. Disse landene opplever selv økte matvare- og energipriser samtidig som de allerede har tatt imot et stort antall flyktninger fra Ukraina.
Polen forventer å ta imot mellom 500 000 og 750 000 nye flyktninger før slutten av året. Halvparten av disse er forventet at blir værende i landet, mens resten tar seg videre til andre europeiske land.
I Moldova har 130 000 ukrainske flyktninger behov for humanitær hjelp. De bor i dårlig isolerte hus uten inntekt til å dekke varme- og vinterbehov. Kuldegradene har allerede satt inn og gjør situasjonen for flyktningene enda vanskeligere. Landet sliter selv med en inflasjon på 30 prosent som påvirker befolkningens evne til å dekke egne behov og samtidig støtte flyktningene.
I Norge har over 30 000 Ukrainske statsborgere søkt asyl så langt i år.
