Ytelser fra fondet kan gis i form av tilskudd og lån fra private investorer og institusjonelle givere samt midler fra Flyktninghjelpens egne reserver. Flyktninghjelpens solcelleprogram vil være fondets første satsingsområde, der landkontorer tildeles lån for å finansiere utskiftingen av dieselgeneratorer med solcellepaneler.
– Vi må bli grønnere, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. – Vi ønsker ikke bare å begrense konsekvensene av klimaendringene, men også å gjøre vår del for å redusere utslippene av klimagasser som fører til klimaendringer i utgangspunktet.
De fleste kriser varer i minst fem år eller mer, og bruken av dieselgeneratorer er kostbar og medfører store CO2-utslipp i humanitære operasjoner. Generatorer er også avhengige av leverandørkjeder som kan være upålitelige, spesielt på avsidesliggende steder. Overgangen fra diesel til solenergi sikrer økt driftssikkerhet og lavere kostnader, samtidig som det bidrar til å minimere miljøpåvirkningen fra humanitært arbeid.
Flyktninghjelpen har allerede fått på plass solcelledrevne anlegg i Niger og Burkina Faso med støtte fra det tyske utenriksdepartementet – og i Sudan gjennom en intern finansieringsmekanisme.
– Selv om solcellepaneler er kostbare å montere, er de rimeligere, mer driftssikre og mer bærekraftige i det lange løp sammenlignet med termiske generatorer, sier Eibrahim Wanjohi Njau, som arbeider for Flyktninghjelpen i Sudan.
Det humanitære systemet er utviklet for å respondere på kriser, der finansieringen er kortvarig og øremerket for spesifikke aktiviteter. Det betyr at midlene ikke uten videre kan brukes på initiativer som har behov for langsiktig kapital. Flyktninghjelpens kapitalfond er opprettet for å bygge broer mellom kortsiktig støtte og langsiktige behov. Fondet er juridisk underlagt Flyktninghjelpen Norge, og ytelser kan gis i form av tilskudd og lån fra privat sektor og institusjonelle givere samt Flyktninghjelpens egne ressurser. Flyktninghjelpens landkontorer vil tilbakebetale sine lån gjennom eksisterende interne finansieringsmekanismer knyttet til tradisjonell kortsiktig giverfinansiering.
– Vi må bli smartere når det gjelder hvordan vi bruker bistandspenger til å hjelpe mennesker. Flyktninghjelpens kapitalfond bidrar til å forbedre humanitære forhold og redusere klimapåvirkningen. Fondet er en investeringsmulighet med lav risiko for organisasjoner som ønsker å gjøre en forskjell der risikoen vanligvis er høy, sier Sean Nicholson, leder for samfunnsavdelingen i Flyktninghjelpen.
Flyktninghjelpen opprettet fondet i november, og følgende pilotland vil kunne dra nytte av ordningen i første omgang: Afghanistan, Etiopia, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Mali og Kamerun. Som en del av solcelleprogrammet planlegger Flyktninghjelpen å gå over til bruk av ren energi på rundt 250 anlegg. I tiden fremover er planen å forbedre bærekraften i vårt humanitære arbeid i enda større grad.
Tall og fakta:
- Fondets startkapitalkrav er USD 12 millioner.
- Flyktninghjelpen har forpliktet seg til å bidra med 10 prosent for å kickstarte fondet.
- Flyktninghjelpen har montert solcellepaneler på 11 anlegg i Sudan i 2022.
For mer informasjon om eller hvordan bidra til fondet, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens næringslivsseksjon: Corporate@nrc.no
For mer informasjon eller for å sette opp et intervju, vennligst kontakt:
- Pressekontakt, Ingrid Bechmann: ingrid.bechmann@nrc.no
- Flyktninghjelpens globale medieteam i Oslo: media@nrc.no, +47 905 62 329.
