– Etter å ha blitt tvunget på flukt fra hjemmene sine og etterlatt alt de eier og har, er flyktninger fra Ukraina nå presset til randen økonomisk og sliter med å få endene til å møtes, sier Carlo Gherardi, Flyktninghjelpens regionaldirektør for Sentral- og Øst-Europa.
68 prosent av flyktningene oppgir at de ikke er i stand til å dekke grunnleggende behov som mat, vann og tak over hodet, og at de ikke har råd til klær eller helsetjenester. De som bor i kollektivsentre, og de uten stabil inntekt slik som mødre med barn, pensjonister og personer med nedsatt funksjonsevne, opplever i stor grad økonomisk press.
Rundt 45 prosent av de spurte i Polen, Romania og Moldova spiser mindre næringsrik mat eller hopper over måltider for å redusere kostnadene sine. Flyktninger i Polen og Moldova oppgir at de har flyttet til dårlige boliger. Relativt flere flyktninger i Moldova, spesielt personer som tilhører romanifolket, har tatt opp gjeld for å klare seg på flukt.
– Myndigheter og lokalsamfunn i nabolandene har vært ekstremt sjenerøse mot flyktninger fra Ukraina det siste året, men denne støtten og humanitær bistand er ikke bærekraftig i lengden, sier Gherardi.
Undersøkelsen avdekker også hvordan krigen har splittet familier fra hverandre. 44 prosent av de spurte oppgir at de forlot familiemedlemmer da de flyktet fra Ukraina.
– Det er en stor psykisk belastning. Vi vet ikke hva som venter oss i morgen, forteller en kvinnelig respondent i Polen.
Flyktninghjelpen oppfordrer Norge til å fortsette å sikre beskyttelse og støtte til flyktninger fra Ukraina som kommer til Norge. Støtte til nabolandene er i tillegg avgjørende for å minske de økonomiske og sosiale konsekvensene av flyktningkrisen i en tid med politisk usikkerhet i Øst-Europa.
