NRC providing ID-cards, Tazkira ID, to Afghan women in Kandahar in 2020.
Kvinnelige ansatte i Flyktninghjelpen sørger for at kvinner i Kandahar-området får utsted ID-kort. Dette er med på å sikre familienes rettigheter. Foto: Enayatullah Azad/Flyktninghjelpen

Talibans kvinnenekt hindrer hjelpearbeidet i Afghanistan

Roald Høvring|Publisert 10. jan 2023
Flyktninghjelpen og flere andre hjelpeorganisasjoner i Afghanistan er blitt tvunget til midlertidig stans i hjelpearbeidet etter at Taliban nektet kvinnelige ansatte å jobbe.

Etter at Taliban innførte et forbud mot kvinnelige hjelpearbeidere, er mange humanitære organisasjoner blitt tvunget til å stanse arbeid over hele Afghanistan.

– Vi får rett og slett ikke gjort jobben uten våre kvinnelige ansatte. Våre kvinnelige kollegaer er en helt avgjørende del av vår humanitære respons og utgjør om lag en tredel av den samlede arbeidsstyrken. Av hensyn til hele befolkningen oppfordrer vi på det sterkeste at myndighetene i landet omgjør beslutningen, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Flyktninghjelpen ble ikke varslet på forhånd om forbudet, og myndighetene har ikke lagt frem materiale som tilsier at organisasjonen ikke har respektert kulturelle normer.

– Vi har alltid arbeidet og opptrådt i tråd med religiøse verdier og kulturelle normer. Derfor har jeg stor tro på at vi sammen med landets myndigheter vil finne en løsning som sikrer at våre kvinnelige kollegaer kan komme tilbake i jobb, sier Egeland.

Egeland er nå Afghanistan for å ha samtaler med Taliban og få omgjort myndighetenes vedtak.

Kvinnene er livsviktige

En stor del av husholdninger over hele Afghanistan består av enker eller enslige kvinnelige forsørgere med barn. Mange av disse risikerer nå å miste tilgangen til humanitær hjelp.

Det vil være ekstremt vanskelig og utrygt for bistandsarbeidere å nå kvinner og barn uten hjelp fra kvinnelige ansatte.

– Å kun bruke mannlige ansatte i situasjoner hvor mennesker er desperate, og lider utsetter våre kollegaer for stor sikkerhetsrisiko. Det fører også til at ekstremt sårbare kvinner og jenter ikke får den hjelpen de trenger. Dette er noe vi ikke kan akseptere. Uten kvinnelige hjelpearbeidere vil millioner av afghanere være avskåret fra livsviktig hjelp.

Et nytt slag i ansiktet til afghanske kvinner

Egeland beskriver forbudet mot å jobbe i ikke-statlige humanitære organisasjoner som et nytt slag i ansiktet til afghanske kvinner.

– Dette et nok et eksempel på hvordan kvinner i Afghanistan nektes basale rettigheter av de som sitter på toppen og styrer. Sammen med begrensningene for jenters utdanning, er det nye forbudet med på å knuse drømmene til jenter og kvinner over hele landet.

I tillegg til muligheten for å gi livreddende hjelp, vil dette påvirke tusenvis av arbeidsplasser midt i en enorm økonomisk krise.

– Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan dette påvirker våre kvinnelige afghanske kollegaer. De kastes ut i faglig og økonomisk usikkerhet, særlig de som er eneforsørgere og deres familier.

Klar for å gjenoppta arbeidet

Flyktninghjelpen krever uhindret humanitær tilgang for både kvinnelige og mannlige ansatte for å nå hele den nødrammede befolkningen i Afghanistan.

– Dette har høyeste prioritet for oss, og er ikke noe vi er villige til å fire på. Så snart våre ansatte får lov til å jobbe igjen, vil vi gjenoppta arbeidet, sier Egeland.