Valentyna, 33 år gammel, med sin fire år gamle datter Tetyana, i et senter for fordrevne i Mykolaiv. – Vi vil gjerne reise tilbake til vårt hjem. Sønnen min spurte meg i går «når skal vi reise hjem?». Jeg prøver å forklare at vi ikke er langt hjemmefra, men nå er det bare ikke mulig å returnere. Det er farlig å bo der. Selvfølgelig savner jeg hjemmet mitt og moren min, vi burde jo alle være sammen, sier Valentyna. Foto: Myriam Renaud/Flyktninghjelpen

Ukraina to år senere: Ødeleggelse og fordrivelse - resultatet av krigen dokumentert i ny rapport fra Flyktninghjelpen

Publisert 21. feb 2024|Oppdatert 20. feb 2024
  • Nesten halvparten (47 prosent) av de spurte i øst og sør i Ukraina rapporterer at husene deres har blitt skadet.
  • 57 prosent av de spurte fordrevne over hele Ukraina, har vært på flukt i over 18 måneder.
  • 83 prosent av de spurte over hele landet rapporterer at de frykter for eget og andres liv, eller ikke føler seg trygge.
  • Kun tre prosent av dem som har vendt hjem oppgir trygghet på hjemstedet som årsaken til retur.

Nye funn fra en undersøkelse utført av Flyktninghjelpen med over 1000 deltakere fra hele Ukraina, viser konsekvensene av opptrappingen av krigen de siste to årene. Rapporten om fordrivelse, tilgang til tjenester og grunnleggende behov, tegner et sammensatt bilde av en befolkning, spesielt i øst og sør, som er presset til det ytterste.

Anjela, 44, fra Mykolaiv, og hennes familie har vært fordrevet i nesten to år etter at huset deres ble ødelagt: – Vi bestemte oss for å være de første som flyktet fra landsbyen. Vi tok rett og slett et teppe og rev det i biter for å lage hvite flagg. Vi gikk 15 kilometer under bomberegnet. Vi var redde for å bli skutt, så vi måtte løpe fort, sier Anjela.

I tillegg til å måtte flykte, fikk Anjela en tragisk nyhet i april 2022 da faren hennes, som ble igjen for å ta vare på foreldrene sine, ble drept under et rakettangrep.

– De som fortsatt var igjen i landsbyen dro ham ut fra ruinene, mens de ble beskutt. Han manglet halve hodet. Faren min ble begravet med et teppe over seg. Han var 65 år gammel. Det er bra at de fikk begravd han og satte ned et kors, så vet vi i det minste hvor han ligger. Andre fikk ikke samme sjanse.

Anjela fortalte Flyktninghjelpen at det var først ett år senere at de kunne få ham gravd opp og gi ham en skikkelig begravelse i en landsby nær der hun og familien hennes nå lever på flukt. Hun fortalte at han ikke kunne begraves i hjembyen deres, siden den lokale kirkegården nå var minelagt.

Anjelas historie understreker at mange familier i tillegg til langvarig flukt og ødelagte hjem også sliter med tragiske tap og traumer. Hele 37 prosent av de spurte oppgir at de har mistet en nær slektning de siste 24 månedene.

Undersøkelsen tar også for seg returer til hjemsteder. Den viktigste årsaken blant dem som har vendt hjem oppgis som gjenforening med familie som aldri dro. Andre viktige grunner er mangel på tilstrekkelig inntekt der de flyktet til, eller at hele familien sammen besluttet retur. Kun tre prosent oppgir at de returnerte fordi de opplevde hjemstedet som trygt igjen.

Rapporten indikerer også vanskelige forhold for ukrainere som bor under russisk okkuperte områder. 64 prosent av de spurte i disse områdene oppgir at de ikke får dekket sine mest grunnleggende behov som mat, vann og husly.

– Millioner av ukrainere lever under konstant trussel om bombing og død, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Humanitære behov i Ukraina forblir omfattende. I fjor ble kun to tredjedeler av den nødvendige finansieringen for å møte alle behovene dekket. I år forventes det at 14,6 millioner mennesker i Ukraina vil trenge humanitær hjelp.

– Det er helt avgjørende at sivile i konflikt får beskyttelse og tilgang til livreddende humanitær hjelp. Vi har rett og plikt til å sørge for bistand til sivile, uansett hvor de befinner seg. Humanitære organisasjoner må gis umiddelbar tilgang til sivile som bor i områder under russisk okkupasjon, sier Egeland.

– Vi må gjøre alt i vår makt for å sikre respekt for internasjonal humanitær rett i Ukraina, mens giverland må styrke innsatsen for å sikre fortsatt humanitær hjelp for millioner av ukrainere som trenger bistand. Verden må ikke glemme Ukraina.