Kamerun er nå verdens mest neglisjerte fluktkrise, ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpen. Brutale bistandskutt koster menneskeliv og rammer de mest sårbare hardt.
Kamerun: Verdens mest neglisjerte fluktkrise
Flyktninghjelpens liste over forsømte fluktkriser er basert på tre kriterier: Mangel på humanitær finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på effektive politiske initiativ for å få slutt på konflikten og forbedre forholdene for mennesker på flukt.
I år er krisen i Etiopia nummer to på listen. Det er den høyeste plasseringen for dette landet noensinne. Mosambik, som er på tredjeplass, er med for første gang. Burkina Faso, som har toppet listen de to foregående årene, ligger på fjerdeplass. Den demokratiske republikken Kongo er på åttende plass, etter lenge å ha vært blant de tre øverste på listen siden.
Men at noen land befinner seg lengre nede på årets liste gjenspeiler slett ikke at det har skjedd forbedringer. Tvert imot, dette belyser i stedet en dyster realitet: At nesten alle langvarige humanitære kriser nå blir neglisjert.
– Internasjonal solidaritet er i ferd med å bli overkjørt av en stadig mer innadvendt og nasjonalistisk politikk i flere giverland som tidligere var sjenerøse. I Europa, USA og andre steder har vi sett givere vende ryggen til mennesker i nød. De brutale kuttene i bistanden, som allerede koster liv, må reverseres, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
– Norge gir store bidrag til nødhjelp og for å skape fremtidshåp for millioner av mennesker som er drevet på flukt, men gapet mellom behov og tilgjengelig hjelp øker. Derfor er det galt når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke omfordeler besparelsene knyttet til flyktningarbeidet i Norge til flyktninger i neglisjerte land som nå sulter.
Gapet mellom det som var nødvendig for å dekke de humanitære behovene i 2024 og det som ble finansiert, var på svimlende 25 milliarder dollar, noe som betyr at over halvparten av alle behov ikke ble dekket. Dette er et stort beløp, men utgjør også bare omtrent én prosent av det verden brukte på forsvar i 2024.
– Tilstrekkelig finansiering er avgjørende. Men finansiering alene kan ikke sette en stopper for lidelsene. Uten effektiv konfliktløsning, katastrofeforebygging og diplomatiske initiativ, vil disse langvarige krisene bare fortsette og fortsette. Flere mennesker vil bli drevet på flukt, og flere liv vil bli knust, sier Egeland.
Kamerun har gjentatte ganger figurert høyt oppe på listen. Landet sliter fortsatt med tre ulike og langvarige kriser som har drevet hundretusener på flukt. Kamerun er et eksempel på global forsømmelse: Lite diplomati, underfinansiert og underrapportert. Fluktkrisene i Kamerun ble sjeldent nevnt i media, og er blant krisene ingen snakker om.
– Livet er svært vanskelig til tider. Vi forsøker å klare oss ved å drive litt jordbruk og ved å ta småjobber i et forsøk på å skaffe nok mat. Vi bekymrer oss for fremtiden til barna våre. De trenger å gå på skole. Vi som bor i Kamerun, er glemt. Det er veldig vanskelig for oss å i det hele tatt tenke på fremtiden til familiene våre, sier Djeinabou (32), en flyktning fra Den sentralafrikanske republikk, bosatt i Kamerun.
– Verden kan ikke skylde på uvitenhet når det gjelder krisene i denne rapporten og hvordan de overses. Hvert år advarer vi om at ting vil bli verre, og hvert år blir advarselen til virkelighet. I år frykter jeg dette mer enn noen gang. Når bistandsbudsjettene kuttes, er det opp til hver og en av oss å ta ansvar og fortelle våre politikere at de må endre kurs. At vi ikke vil stå og se på at de som tvinges på flukt, blir etterlatt til seg selv. Det vi gjør i år vil bli husket, sier Egeland.
Til redaksjonen:
- Hvert år publiserer Flyktninghjelpen en liste over de ti mest neglisjerte flyktningkrisene i verden. Hensikten er å sette fokus på situasjonen til mennesker som sjelden skaper internasjonale overskrifter, som mottar ingen eller utilstrekkelig hjelp, og som sjelden blir gjenstand for oppmerksomhet i det internasjonale diplomatiet. Rapporten er tilgjengelig her.
- Listen over forsømte flyktningkriser for 2024 analyserer 34 flyktningkriser basert på tre kriterier: Mangel på finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på effektive internasjonale politiske og diplomatiske initiativer. Fullstendige detaljer om metodikken finner du her.
Tall og fakta:
- Den komplette listen i år er i denne rekkefølgen: Kamerun, Etiopia, Mosambik, Burkina Faso, Mali, Uganda, Iran, Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Honduras og Somalia.
- Kamerun ble rangert som nummer 2 i 2013, nummer 7 i 2022, nummer 3 i 2021, nummer 2 i 2020 og toppet listen i 2018 og 2019.
- Mosambik står på listen for første gang.
- Kun 45 prosent av den humanitære handlingsplanen for Kamerun ble dekket i fjor (data fra mars 2025, Cameroon Humanitarian Response Plan 2024 | Financial Tracking Service ).
- Globalt ble det i 2024 bevilget 24,2 milliarder dollar i finansiering til det humanitære arbeidet, mot et totalt behov på 49,5 milliarder dollar. Dette ga et globalt finansieringsgap på 25,3 milliarder dollar (51,1prosent) (data fra mars 2025, Coordinated plans 2024 | Financial Tracking Service).
- De totale militærutgiftene for 2024 var 2,46 billioner dollar. Når det globale gapet i humanitær finansiering var på 25,3 milliarder dollar, tilsvarer det 1,03 prosent av de globale militærutgiftene i 2024 (IISS)
- Fluktkrisene i Kamerun ble nevnt i 28,800 artikler på engelsk, spansk, fransk og arabisk i 2024. Det er 15 ganger færre omtaler enn fluktkrisen i Ukraina som ble nevnt i 451,000 artikler (Meltwater).
- Mange store givere kutter i bistandsbudsjettene som inkluderer både humanitær finansiering og utviklingsfinansiering. I januar suspenderte USA pågående bistandsprosjekter for å utføre en gjennomgang av bistanden, noe som tvang mesteparten av det amerikafinansierte humanitære arbeidet til å bli satt på vent, eller til å opphøre (Devex). I februar kunngjorde Storbritannia at de ville kutte utviklingsbistanden (ODA) fra 0,5 prosent til 0,3 prosent av bruttonasjonalinntekten. I februar, kunngjorde også den nederlandske regjeringen et kutt på 2,4 milliarder euro i utviklingshjelp fra 2027. Den franske regjeringen sa at de vil redusere den offentlige utviklingsbistanden med mer enn 2 milliarder euro – nesten 40 prosent av den årlige finansieringen. Sveitsiske, svenske, tyske og belgiske myndigheter har også kunngjort kutt i bistandsbudsjettene (Devex, SwissInfo, Development Today).
Multimedia:
- Foto fra alle land på listen kan lastes ned kostnadsfritt her.
- Video kan lastes ned kostnadsfritt her.
For mer informasjon eller for å avtale intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, og +47 905 623 29
Flyktninghjelpens liste over forsømte fluktkriser er basert på tre kriterier: Mangel på humanitær finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på effektive politiske initiativ for å få slutt på konflikten og forbedre forholdene for mennesker på flukt.
I år er krisen i Etiopia nummer to på listen. Det er den høyeste plasseringen for dette landet noensinne. Mosambik, som er på tredjeplass, er med for første gang. Burkina Faso, som har toppet listen de to foregående årene, ligger på fjerdeplass. Den demokratiske republikken Kongo er på åttende plass, etter lenge å ha vært blant de tre øverste på listen siden.
Men at noen land befinner seg lengre nede på årets liste gjenspeiler slett ikke at det har skjedd forbedringer. Tvert imot, dette belyser i stedet en dyster realitet: At nesten alle langvarige humanitære kriser nå blir neglisjert.
– Internasjonal solidaritet er i ferd med å bli overkjørt av en stadig mer innadvendt og nasjonalistisk politikk i flere giverland som tidligere var sjenerøse. I Europa, USA og andre steder har vi sett givere vende ryggen til mennesker i nød. De brutale kuttene i bistanden, som allerede koster liv, må reverseres, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.
– Norge gir store bidrag til nødhjelp og for å skape fremtidshåp for millioner av mennesker som er drevet på flukt, men gapet mellom behov og tilgjengelig hjelp øker. Derfor er det galt når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ikke omfordeler besparelsene knyttet til flyktningarbeidet i Norge til flyktninger i neglisjerte land som nå sulter.
Gapet mellom det som var nødvendig for å dekke de humanitære behovene i 2024 og det som ble finansiert, var på svimlende 25 milliarder dollar, noe som betyr at over halvparten av alle behov ikke ble dekket. Dette er et stort beløp, men utgjør også bare omtrent én prosent av det verden brukte på forsvar i 2024.
– Tilstrekkelig finansiering er avgjørende. Men finansiering alene kan ikke sette en stopper for lidelsene. Uten effektiv konfliktløsning, katastrofeforebygging og diplomatiske initiativ, vil disse langvarige krisene bare fortsette og fortsette. Flere mennesker vil bli drevet på flukt, og flere liv vil bli knust, sier Egeland.
Kamerun har gjentatte ganger figurert høyt oppe på listen. Landet sliter fortsatt med tre ulike og langvarige kriser som har drevet hundretusener på flukt. Kamerun er et eksempel på global forsømmelse: Lite diplomati, underfinansiert og underrapportert. Fluktkrisene i Kamerun ble sjeldent nevnt i media, og er blant krisene ingen snakker om.
– Livet er svært vanskelig til tider. Vi forsøker å klare oss ved å drive litt jordbruk og ved å ta småjobber i et forsøk på å skaffe nok mat. Vi bekymrer oss for fremtiden til barna våre. De trenger å gå på skole. Vi som bor i Kamerun, er glemt. Det er veldig vanskelig for oss å i det hele tatt tenke på fremtiden til familiene våre, sier Djeinabou (32), en flyktning fra Den sentralafrikanske republikk, bosatt i Kamerun.
– Verden kan ikke skylde på uvitenhet når det gjelder krisene i denne rapporten og hvordan de overses. Hvert år advarer vi om at ting vil bli verre, og hvert år blir advarselen til virkelighet. I år frykter jeg dette mer enn noen gang. Når bistandsbudsjettene kuttes, er det opp til hver og en av oss å ta ansvar og fortelle våre politikere at de må endre kurs. At vi ikke vil stå og se på at de som tvinges på flukt, blir etterlatt til seg selv. Det vi gjør i år vil bli husket, sier Egeland.
Til redaksjonen:
- Hvert år publiserer Flyktninghjelpen en liste over de ti mest neglisjerte flyktningkrisene i verden. Hensikten er å sette fokus på situasjonen til mennesker som sjelden skaper internasjonale overskrifter, som mottar ingen eller utilstrekkelig hjelp, og som sjelden blir gjenstand for oppmerksomhet i det internasjonale diplomatiet. Rapporten er tilgjengelig her.
- Listen over forsømte flyktningkriser for 2024 analyserer 34 flyktningkriser basert på tre kriterier: Mangel på finansiering, mangel på medieoppmerksomhet og mangel på effektive internasjonale politiske og diplomatiske initiativer. Fullstendige detaljer om metodikken finner du her.
Tall og fakta:
- Den komplette listen i år er i denne rekkefølgen: Kamerun, Etiopia, Mosambik, Burkina Faso, Mali, Uganda, Iran, Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo), Honduras og Somalia.
- Kamerun ble rangert som nummer 2 i 2013, nummer 7 i 2022, nummer 3 i 2021, nummer 2 i 2020 og toppet listen i 2018 og 2019.
- Mosambik står på listen for første gang.
- Kun 45 prosent av den humanitære handlingsplanen for Kamerun ble dekket i fjor (data fra mars 2025, Cameroon Humanitarian Response Plan 2024 | Financial Tracking Service ).
- Globalt ble det i 2024 bevilget 24,2 milliarder dollar i finansiering til det humanitære arbeidet, mot et totalt behov på 49,5 milliarder dollar. Dette ga et globalt finansieringsgap på 25,3 milliarder dollar (51,1prosent) (data fra mars 2025, Coordinated plans 2024 | Financial Tracking Service).
- De totale militærutgiftene for 2024 var 2,46 billioner dollar. Når det globale gapet i humanitær finansiering var på 25,3 milliarder dollar, tilsvarer det 1,03 prosent av de globale militærutgiftene i 2024 (IISS)
- Fluktkrisene i Kamerun ble nevnt i 28,800 artikler på engelsk, spansk, fransk og arabisk i 2024. Det er 15 ganger færre omtaler enn fluktkrisen i Ukraina som ble nevnt i 451,000 artikler (Meltwater).
- Mange store givere kutter i bistandsbudsjettene som inkluderer både humanitær finansiering og utviklingsfinansiering. I januar suspenderte USA pågående bistandsprosjekter for å utføre en gjennomgang av bistanden, noe som tvang mesteparten av det amerikafinansierte humanitære arbeidet til å bli satt på vent, eller til å opphøre (Devex). I februar kunngjorde Storbritannia at de ville kutte utviklingsbistanden (ODA) fra 0,5 prosent til 0,3 prosent av bruttonasjonalinntekten. I februar, kunngjorde også den nederlandske regjeringen et kutt på 2,4 milliarder euro i utviklingshjelp fra 2027. Den franske regjeringen sa at de vil redusere den offentlige utviklingsbistanden med mer enn 2 milliarder euro – nesten 40 prosent av den årlige finansieringen. Sveitsiske, svenske, tyske og belgiske myndigheter har også kunngjort kutt i bistandsbudsjettene (Devex, SwissInfo, Development Today).
Multimedia:
- Foto fra alle land på listen kan lastes ned kostnadsfritt her.
- Video kan lastes ned kostnadsfritt her.
For mer informasjon eller for å avtale intervju, vennligst kontakt:
- Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, og +47 905 623 29