Millioner får ikke livsviktig hjelp som følge av kutt i bistanden

– Det er vanskelig å sette ord på hvor dypt de store giverne har sviktet. Kutt i bistanden er nær ved å lamme den humanitære responsen i flere av de mest alvorlige flyktningkrisene. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor har bare to tredeler av den humanitære støtten blitt utbetalt, og allerede i fjor var  bevilgningene dramatisk lavere enn året før. Disse kuttene koster liv og må reverseres, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Ved utgangen av juni var det bevilget 6 milliarder amerikanske dollar (USD) globalt til den humanitære responsen. Det er en nedgang fra 9 milliarder USD på samme tidspunkt i 2024. Totalt er det bedt om 44 milliarder USD for 2025.

I forrige måned kunngjorde FN en «hyperprioritert» plan for å forsøke å sikre at de mest sårbare i verden skal få nødhjelp. Med 29 milliarder amerikanske dollar tar FN med denne planen sikte på å nå 114 millioner av totalt 300 millioner i nød. Det betyr at nesten 200 millioner mennesker som trenger hjelp ikke vil bli prioritert i den humanitære responsen.  

– Med tanke på finansieringsnivåene så langt i 2025, er det sannsynlig at selv mange av de som er inkludert i den «hyperprioriterte» planen ikke vil få sine behov dekket. Både de tradisjonelle humanitære giverne og andre aktører, som en bredere gruppe giverland og privat sektor, må trå til for å tette gapet. Utviklingsaktører, inkludert utviklingsbanker, må øke sine investeringer i sårbare og konfliktrammede land, slik at mennesker på flukt og vertsland kan få tilgang til den støtten de trenger, sier Egeland.

Konsekvensene av bistandskuttene er tydelige over hele verden. I Mosambik, der Japan for øyeblikket er årets største humanitære giverland, tvinges hjelpeorganisasjonene til å trappe ned støtten på grunn av den brå stansen i USAs støtte.

– Jeg så selv konsekvensene i Mosambik, hvor vanntanker ikke lenger kan fylles opp fordi USAs støtte ble kansellert over natten. Familier står igjen uten trygt drikkevann. Dette tar ikke bare menneskeliv – det er også en utrolig sløsing med skattebetalernes penger. Også våre hjelpearbeidere har blitt tvunget til å trappe ned hjelpen på grunn av stansen i finansieringen, og vi er ikke lenger i stand til å skaffe trygge boliger til familier som har blitt hjemløse etter de siste syklonene. Dette er virkelig grusomt, sier Egeland.

I Afghanistan har USA kuttet drastisk i sitt nødhjelpsarbeid. I fjor støttet USA 45 prosent av den humanitære innsatsen i landet.

– Hjelpearbeiderne våre i Afghanistan arbeider fortsatt i lokalsamfunnene vi har jobbet med i over to tiår. Men etter å ha mistet vår største giver, blir vi tvunget til å ta hjerteskjærende valg når det gjelder hvem og hvor vi kan hjelpe. Vi er ikke alene om denne utfordringen. Mange humanitære organisasjoner blir tvunget til å redusere sin støtte i en tid der vi ser at stadig flere familier vender tilbake til Afghanistan og har behov for akutt hjelp, sier Egeland.

– Dette bildet gjentar seg gang på gang rundt om i verden. Rike nasjoner må øke finansieringen før flere liv går tapt. Hvis vi har råd til å arrangere fotball-VM og globale toppmøter, og hvis NATO-medlemmer har råd til å øke forsvarsutgiftene til fem prosent av BNP, så har vi også råd til å støtte de mest sårbare når nøden er som størst.

Til redaksjonene:

• Per 30.juni 2025 var det rapportert at 5,96 milliarder USD hadde blitt levert til den globale humanitære responsen (OCHA). Det var en nedgang fra 9 milliarder USD på samme tid i fjor (Flyktninghjelpen). Totalt har det blitt bedt om 44.2 milliarder USD (OCHA).
• I juni kunngjorde FN en «hyperprioritert» plan som tar sikte på å nå 114 millioner av de 300 millioner menneskene i nød, med 29 milliarder amerikanske dollar (OCHA).
• Fire av de fem lavest finansierte humanitære responsplanene (og behovsplanene) for 2025 befinner seg i Latin-Amerika, og alle har en finansiering på under 10 prosent – Haiti (8,2 %), Mali (8,5 %), El Salvador (8,7 %), Honduras (9 %) og Venezuela (9,3 %) (OCHA).
• I Mosambik har Japan bidratt med 14,4 millioner USD til den humanitære behovs- og responsplanen for 2025. Det er behov for 352 millioner USD. Totalt har 17,4 prosent av planen blitt finansiert til nå (OCHA).
• I 2024 bidro USA med 45 prosent av den humanitære støtten til Afghanistan. De nest største giverne var ECHO, etterfulgt av Storbritannia (12 og 10 prosent av finansieringen) (OCHA). 22 prosent av de humanitære behovene og responsplanen for 2025 er for øyeblikket finansiert. Selv om en betydelig andel av dette er amerikansk finansiering, har ingen nye amerikanske midler blitt gjort tilgjengelig siden finansieringsstoppen ble annonsert i januar (OCHA).
• Mange store givere kutter i bistandsbudsjettene, som omfatter både nødhjelp og utviklingsstøtte. I januar stanset USA pågående bistandsprosjekter for å gjennomføre en gjennomgang av utenlandsbistanden, noe som førte til at mesteparten av det USA-finansierte humanitære arbeidet ble satt på vent eller til slutt måtte opphøre (Devex). I februar kunngjorde Storbritannia at de ville kutte i bistanden til utviklingsland fra 0,5 prosent til 0,3 prosent av bruttonasjonalinntekten (UK Government). I februar kunngjorde også den nederlandske regjeringen at den vil kutte 2,4 milliarder euro i utviklingsbistanden fra 2027 (Nederlands regjering). Den franske regjeringen kunngjorde at den ville redusere den offentlige utviklingshjelpen med mer enn 2 milliarder euro – nesten 40 % av den årlige finansieringen (RFI). Regjeringene i Sveits, Sverige, Tyskland og Belgia har også varslet kutt i bistandsbudsjettene (Devex, Devex, Swissinfo, Development Today).
• Flyktninghjelpens programmer som er finansiert av USA har blitt kraftig forstyrret av den endrede situasjonen. Selv om mange av dem nå har kunnet gjenopptas fordi de har blitt ansett som livreddende, er det langsiktige bildet fortsatt svært usikkert. Flyktninghjelpen skylder fortsatt millioner av amerikanske dollar for bistand vi allerede har levert, inkludert noen betalinger fra 2024. Usikkerheten rundt betaling er svært ødeleggende for vårt arbeid.

For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:

• Flyktninghjelpens globale medielinje: media@nrc.no, +47 905 62 329