I Muadi-leiren, nord i Mosambik, bor mennesker som flere ganger har blitt fordrevet av vold i Cabo Delgado. Folk har søkt trygghet i denne leiren helt siden 2021. De siste kom i mai 2025. Nødhjelp er fortsatt en livline for familiene, men med økende behov og krympende bistandsbudsjetter går mange en usikker fremtid i møte. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Mosambik: Kraftig økning i sult og vold – samtidig kollapser bistandsbudsjettene

– Mosambik rammes av en farlig kombinasjon av konflikt, klimakatastrofer og ekstrem sult, samtidig som kutt i den globale bistanden gjør at opp mot en million mennesker står uten hjelp, advarer generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, som besøker Mosambik denne uken.
Pressemelding
Afrika Mosambik
Publisert 11. jun. 2025

Egeland slår alarm om den skyhøye volden, ødeleggelsene etter flere sykloner og en nær kollaps i nødhjelpen som følge av kuttene i finansieringen.  

– I en region som er rammet av vold og klimakatastrofer, har jeg sett de menneskelige tapene som følger av kuttene i den globale bistandsfinansieringen og solidariteten. Klimasjokk, økende vold og sult har en forferdelig innvirkning på menneskene som lever her. De står på kanten av avgrunnen, og vil rammes av enorme lidelser med mindre verden slutter å forsømme dem,  sier Egeland.  

Væpnede angrep i Cabo Delgado økte med 155 prosent bare i mars, med 153 bortføringer og 39 drap. Volden har til nå drevet over 1,4 millioner mennesker på flukt, mens mer enn 600.000 andre som har vendt hjem, nå står overfor fornyet usikkerhet og lite eller ingen hjelp.  

Samtidig har tre påfølgende sykloner – Chido, Dikeledi og Jude – rammet Mosambik i løpet av bare tre måneder. Syklonene har berørt mer enn 1,4 millioner mennesker og ødelagt hjem, skoler, helsesentre og jordbruksland i flere provinser. Disse sammensatte krisene har ført til at nesten fem millioner mosambikere har havnet i en kritisk sultsituasjon, og over 900.000 befinner seg nå i en nødsituasjon – bare et trinn unna sultkatastrofe. 

– Sulten fikk fotfeste i Mosambik i samme øyeblikk som konflikten brøt ut. Der kulene flyr, visner avlingene, forsyningskjedene kollapser, og familiene blir sittende sultne igjen, sier Egeland.  

I det konfliktrammede Cabo Delgado har jordbruket og markedene kollapset, og i Nampula og Zembezia har syklonskadde avlinger ført til at familier sliter med å overleve. 

Drivstoffmangel, skader på infrastruktur og usikkerhet lammer nå nødhjelpsoperasjoner over hele landet. Humanitære organisasjoner, inkludert Flyktninghjelpen, har blitt tvunget til å redusere sine livreddende aktiviteter på grunn av pengemangel og utfordringer knyttet til administrative og byråkratiske restriksjoner, og angrep på nødhjelpsforsendelser. 

– I 2024 nådde vi ut til over 125.000 mennesker, men omfanget av denne krisen overgår langt vår nåværende kapasitet, fortsetter Egeland. 

– På grunn av kutt i finansieringen fra USA har vi blitt tvunget til å redusere den akutte nødhjelpen vår drastisk. Det betyr at vi kan dele ut langt færre overlevelsespakker og husly til mennesker som har blitt hjemløse etter den siste syklonen.  

Verdens matvareprogram har allerede halvert sin bistand, og nådde bare 520.000 mennesker av den ene millionen som var målet i 2024. I år forventes det at antallet mennesker som mottar matvarehjelp vil synke ytterligere til 250.000, til tross for at antallet nødlidende øker.  

– Mødre jeg møtte i Mosambik fortalte meg at de ikke vet hvem de skal henvende seg til dersom vi ikke lenger kan hjelpe dem. De har allerede måttet kutte ned på matrasjonene, og barna deres går sultne til sengs. Jeg vil være tydelig på at uansett hva som skjer, er vi her for å bli og for å bistå, og vi må finne en måte å fortsette hjelpearbeidet i en verden preget av kaos. 

– Jeg oppfordrer regjeringer og private selskaper til å raskt bidra med finansiering, garantere trygg tilgang for hjelpearbeidere og forplikte seg til langsiktig støtte for rettighetene og verdigheten til fordrevne mosambikere. Flere regjeringer og multinasjonale selskaper utnytter Mosambiks naturressurser, samtidig som de bidrar lite til befolkningen som sulter, sier han.  

Flyktninghjelpen understreker behovet for umiddelbar og vedvarende internasjonal handling for å avverge en fullskala hungersnød, gjenopprette matsikkerheten og støtte landets skjøre gjenoppbygging. Det innebærer blant annet umiddelbare investeringer i gjenoppbygging av landbruket og fiskeristøtte til kystområdene, ernæring til barn og beskyttelse av mennesker som er tvunget på flukt fra vold.  

– Å snu ryggen til, er ikke noe alternativ – av hensyn til millioner av mennesker som sulter, og av hensyn til vår felles medmenneskelighet, sier Egeland.  

 Til redaksjonen: 

  • Bilder og B-roll kan lastes ned her for fri bruk og distribusjon.  

  • Den humanitære responsplanen for Mosambik var finansiert med 41 prosent i 2024, med 169,4 millioner USD av de 413,4 millioner USD som var nødvendig (OCHA). Dette er det laveste finansieringsnivået noensinne, målt i prosent av planen som ble finansiert. 

  • USD 98,5 millioner - 58,2 prosent av den tilførte finansieringen – kom fra USA i 2024, etterfulgt av ECHO med 8,1 prosent (OCHA) 

  • Den humanitære responsen for 2025 er så langt bare finansiert med 15 prosent (OCHA).  

  • Flyktninghjelpen har arbeidet i Mosambik siden 2021. 

  • I 2024 støttet Flyktninghjelpen 125.000 mennesker i Mosambik. 

  • Flyktninghjelpen jobber i Cabo Delgado, Nampula, Zambezia og Maputo, og gir viktig støtte gjennom utdanning for barn på flukt, programmer for livsopphold og matsikkerhet, nødly, beskyttelse mot vold, juridisk bistand og WASH-tjenester (vann, sanitetsforhold og hygiene). Mekanismen for rask respons sikrer fleksibilitet i krisesituasjoner og hjelper både fordrevne familier og vertssamfunn i avsideliggende områder, særlig de som er hardt rammet av væpnet konflikt, sykloner og tørke. 

    For mer informasjon eller for å avtale intervju, vennligst kontakt:  

             +254 741664562  

    • Flyktninghjelpens globale medieteammedia@nrc.no  +47 905 623 29 
     

     

     

     

     

     

Egeland slår alarm om den skyhøye volden, ødeleggelsene etter flere sykloner og en nær kollaps i nødhjelpen som følge av kuttene i finansieringen.  

– I en region som er rammet av vold og klimakatastrofer, har jeg sett de menneskelige tapene som følger av kuttene i den globale bistandsfinansieringen og solidariteten. Klimasjokk, økende vold og sult har en forferdelig innvirkning på menneskene som lever her. De står på kanten av avgrunnen, og vil rammes av enorme lidelser med mindre verden slutter å forsømme dem,  sier Egeland.  

Væpnede angrep i Cabo Delgado økte med 155 prosent bare i mars, med 153 bortføringer og 39 drap. Volden har til nå drevet over 1,4 millioner mennesker på flukt, mens mer enn 600.000 andre som har vendt hjem, nå står overfor fornyet usikkerhet og lite eller ingen hjelp.  

Samtidig har tre påfølgende sykloner – Chido, Dikeledi og Jude – rammet Mosambik i løpet av bare tre måneder. Syklonene har berørt mer enn 1,4 millioner mennesker og ødelagt hjem, skoler, helsesentre og jordbruksland i flere provinser. Disse sammensatte krisene har ført til at nesten fem millioner mosambikere har havnet i en kritisk sultsituasjon, og over 900.000 befinner seg nå i en nødsituasjon – bare et trinn unna sultkatastrofe. 

– Sulten fikk fotfeste i Mosambik i samme øyeblikk som konflikten brøt ut. Der kulene flyr, visner avlingene, forsyningskjedene kollapser, og familiene blir sittende sultne igjen, sier Egeland.  

I det konfliktrammede Cabo Delgado har jordbruket og markedene kollapset, og i Nampula og Zembezia har syklonskadde avlinger ført til at familier sliter med å overleve. 

Drivstoffmangel, skader på infrastruktur og usikkerhet lammer nå nødhjelpsoperasjoner over hele landet. Humanitære organisasjoner, inkludert Flyktninghjelpen, har blitt tvunget til å redusere sine livreddende aktiviteter på grunn av pengemangel og utfordringer knyttet til administrative og byråkratiske restriksjoner, og angrep på nødhjelpsforsendelser. 

– I 2024 nådde vi ut til over 125.000 mennesker, men omfanget av denne krisen overgår langt vår nåværende kapasitet, fortsetter Egeland. 

– På grunn av kutt i finansieringen fra USA har vi blitt tvunget til å redusere den akutte nødhjelpen vår drastisk. Det betyr at vi kan dele ut langt færre overlevelsespakker og husly til mennesker som har blitt hjemløse etter den siste syklonen.  

Verdens matvareprogram har allerede halvert sin bistand, og nådde bare 520.000 mennesker av den ene millionen som var målet i 2024. I år forventes det at antallet mennesker som mottar matvarehjelp vil synke ytterligere til 250.000, til tross for at antallet nødlidende øker.  

– Mødre jeg møtte i Mosambik fortalte meg at de ikke vet hvem de skal henvende seg til dersom vi ikke lenger kan hjelpe dem. De har allerede måttet kutte ned på matrasjonene, og barna deres går sultne til sengs. Jeg vil være tydelig på at uansett hva som skjer, er vi her for å bli og for å bistå, og vi må finne en måte å fortsette hjelpearbeidet i en verden preget av kaos. 

– Jeg oppfordrer regjeringer og private selskaper til å raskt bidra med finansiering, garantere trygg tilgang for hjelpearbeidere og forplikte seg til langsiktig støtte for rettighetene og verdigheten til fordrevne mosambikere. Flere regjeringer og multinasjonale selskaper utnytter Mosambiks naturressurser, samtidig som de bidrar lite til befolkningen som sulter, sier han.  

Flyktninghjelpen understreker behovet for umiddelbar og vedvarende internasjonal handling for å avverge en fullskala hungersnød, gjenopprette matsikkerheten og støtte landets skjøre gjenoppbygging. Det innebærer blant annet umiddelbare investeringer i gjenoppbygging av landbruket og fiskeristøtte til kystområdene, ernæring til barn og beskyttelse av mennesker som er tvunget på flukt fra vold.  

– Å snu ryggen til, er ikke noe alternativ – av hensyn til millioner av mennesker som sulter, og av hensyn til vår felles medmenneskelighet, sier Egeland.  

 Til redaksjonen: 

  • Bilder og B-roll kan lastes ned her for fri bruk og distribusjon.  

  • Den humanitære responsplanen for Mosambik var finansiert med 41 prosent i 2024, med 169,4 millioner USD av de 413,4 millioner USD som var nødvendig (OCHA). Dette er det laveste finansieringsnivået noensinne, målt i prosent av planen som ble finansiert. 

  • USD 98,5 millioner - 58,2 prosent av den tilførte finansieringen – kom fra USA i 2024, etterfulgt av ECHO med 8,1 prosent (OCHA) 

  • Den humanitære responsen for 2025 er så langt bare finansiert med 15 prosent (OCHA).  

  • Flyktninghjelpen har arbeidet i Mosambik siden 2021. 

  • I 2024 støttet Flyktninghjelpen 125.000 mennesker i Mosambik. 

  • Flyktninghjelpen jobber i Cabo Delgado, Nampula, Zambezia og Maputo, og gir viktig støtte gjennom utdanning for barn på flukt, programmer for livsopphold og matsikkerhet, nødly, beskyttelse mot vold, juridisk bistand og WASH-tjenester (vann, sanitetsforhold og hygiene). Mekanismen for rask respons sikrer fleksibilitet i krisesituasjoner og hjelper både fordrevne familier og vertssamfunn i avsideliggende områder, særlig de som er hardt rammet av væpnet konflikt, sykloner og tørke. 

    For mer informasjon eller for å avtale intervju, vennligst kontakt:  

             +254 741664562  

    • Flyktninghjelpens globale medieteammedia@nrc.no  +47 905 623 29