Konflikt, naturkatastrofer, fordrivelse og diskriminering av kvinner gjør krisen i Afghanistan stadig verre. Konsekvensene er fryktelige for kvinner og jenter, advarer generalsekretær i NRC Flyktninghjelpen, Jan Egeland, under et besøk i landet denne uken.
Afghanistan – Familier er forlatt og glemt
Afghanistan har forsvunnet fra den globale dagsordenen siden Taliban tok makten i 2021. NATO-landene har trukket seg ut og etterlatt millioner av sårbare afghanere i en situasjon med voksende humanitære behov, samtidig som krisen får mindre oppmerksomhet og støtte.
– Dette er mitt femte besøk i Afghanistan siden 2021. Hver gang ser jeg hvordan krisen forverres, og den rammer kvinner og jenter hardest. Vestlige land lovet at de aldri skulle glemme dem, men det har blitt tomme ord. Hvor er hjelpen til familiene som lider alene? Hvor er diplomatene som kunne mobilisert støtte til afghanske familier, kvinner og jenter? spør Egeland retorisk.
– Denne uken har jeg møtt mødre som ikke har noe å gi barna sine, og som frykter vinteren som kommer. Underernæring blant spedbarn øker, og lokalsamfunnene har ingen å vende seg til. Humanitære organisasjoner har bare en fjerdedel av den nødvendige finansieringen og må ta umulige valg om hvem som skal få hjelp og ikke, sier Egeland.
De siste tre årene har over seks millioner afghanere, mer enn Norges befolkning, returnert fra Pakistan og Iran. Over en million mennesker har returnert bare i år. Dette legger et enormt press på lokalsamfunn og offentlige tjenester som allerede er overbelastet.
– Da jeg besøkte grensen mellom Iran og Afghanistan i fjor, og igjen denne uken i Kandahar, møtte jeg mange familier som nettopp hadde kommet tilbake. De har ankommet nesten tomhendte, og blir møtt med liten eller ingen støtte, sier Egeland.
– Denne uken har jeg lyttet til familier som bor i helt provisoriske husly, noen uten tak, med bare kvister og brukt emballasje som vegger. De må få sjansen til å bygge opp livene sine igjen og forsørge seg selv.
Mangel på støtte og det prekære behovet for husly er også blant grunnene til at NRC Flyktninghjelpen har prioritert Afghanistan i forbindelse med årets TV-aksjon. Med penger fra TV-aksjonen 18. oktober vil organisasjonen gi familier et nytt hjem, med fokus på kvinners behov og rettigheter.
– Vi kan drive bistand, også for kvinner og jenter. Det er mulig å kjempe for afghanske kvinner og barn, men da må man engasjere seg i Afghanistan og være til stede der, sier Egeland.
– Norge og andre giverland må gå i dialog med afghanske myndigheter, slik at sivile ikke betaler prisen for skiftende geopolitiske prioriteringer.
Kvinner og jenter i Afghanistan lever fortsatt under svært strenge restriksjoner som har vært innført siden 2021, med begrenset tilgang til utdanning og arbeid og nesten uten bevegelsesfrihet og grunnleggende tjenester. Situasjonen er ofte enda vanskeligere for kvinner og jenter som vender tilbake til landet. Familiene deres har liten eller ingen inntekt, og mangel på ressurser tvinger dem ofte til å bosette seg der det ikke finnes helsetjenester eller skoler.
Giverland må ikke bare investere i akutt nødhjelp, men også i langsiktige tiltak som kan gjøre familier som har vendt tilbake mindre avhengige av humanitær bistand.
Mohammad Ali, far til seks barn, har vendt tilbake fra Iran og bor nå i utkanten av Herat-provinsen.
– I løpet av det siste året jeg har vært tilbake fra Iran har jeg sjelden fått nødhjelp. Jeg er takknemlig for den støtten jeg får, men den er ikke nok til å leve av. Jeg vil gjerne jobbe, men det finnes ingen jobb eller varig hjelp som kan sikre en fremtid for meg og barna mine.
– Givere står overfor tøffe prioriteringer, men å være her og se hvordan afghanske sivile blir forlatt, er rett og slett sjokkerende, sier Egeland.
– Etter årevis med dyre militæroperasjoner, møter jeg nå lokalsamfunn som er blitt fullstendig glemt. De siste fem årene har vært en desperat, nedadgående spiral. Vi kan ikke tillate at sivile i Afghanistan blir usynlige, legger han til.
Til redaksjonen:
-
Bilder og video fra Jan Egelands besøk til Afghanistan er tilgjengelig for fri bruk her.
-
Feilernæring blant barn vokser raskt. 3,7 millioner barn lider av akutt feilernæring, inkludert en millioner som har livstruende, alvorlig akutt feilernæring (UNICEF).
-
Over seks millioner afghanere har returnert fra Pakistan og Iran siden slutten av 2023 (IOM DTM).
-
Rundt 2,9 millioner afghanere har returnert fra Pakistan og Iran bare i 2025 (UNHCR).
-
En million afghanere har returnert så langt i 2026 (UNHCR).
-
73 prosent av dem som har returnert står uten arbeid (Returnee resilience overview | Afghanistan).
-
3,2 millioner mennesker lever på flukt internt i landet (desember 2025, (UNHCR Afghanistan Situation Report).
-
Et sammendrag av den årlige oversikten over de humanitære behovene i Afghanistan og responsplaner finnes her.
-
Den humanitære krisen som rammer sivile i Afghanistan blir forverret av stadig flere naturkatastrofer. Et jordskjelv rammet landet i august i fjor, og resulterte i flere tusen døde og skadde. Mer enn 8000 familier i Kunar-, Nangarhar- og Laghman-provinsene ble rammet, inkludert 28.000 kvinner, og mange ble stående igjen uten et sted å bo.
-
Finansieringen til den humanitære responsen er blitt kuttet med nesten 70 prosent, fra 3,3 milliarder dollar i 2022 til en milliard dollar i 2025. Så langt i år har bare rundt 500 millioner dollar blitt tildelt, omtrent 30 prosent av behovet på 1,7 milliarder dollar (UNOCHA Financial Tracking Service).
-
NRC Flyktninghjelpen hjelper mennesker på flukt i ni av Afghanistans provinser, med støtte til vann og sanitær, beskyttelse fra vold, informasjon og juridisk assistanse og utdanning. I 2025 støttet vi mer enn 340.000 mennesker i landet. 49 prosent av disse var kvinner.
For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:
-
NRC Flyktninghjelpens globale medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329
