Gaza: - Våpenhvilen eksisterer kun på papiret

Organisasjonene, som arbeider med situasjonen i de okkuperte palestinske områdene, advarer i dag mot at drapene og lidelsene i Gaza normaliseres under dekke av en våpenhvileavtale.

– Palestinske organisasjoner forsøker å møte enorme behov under israelsk okkupasjon samtidig som kontorene våre er ødelagt, ansatte er drevet på flukt og budsjettene krymper. Lokale og nasjonale organisasjoner er de første som responderer på kriser og vil fortsette å være til stede, men vi trenger beskyttelse. Regjeringer må handle for å stanse Israels angrep og restriksjoner på vårt arbeid, og givere må tilby direkte og fleksibel finansiering for å møte behovene, sier Mohsen Abu Ramadan, styremedlem i Palestinian NGO Network.

I løpet av det siste året har israelske luftangrep, skyteepisoder og militære operasjoner drept mer enn 1.400 palestinere, inkludert minst 327 barn. Familier og redningsarbeidere har hentet ut hundrevis av lik fra ruinene, ofte med bare hendene, ettersom israelske myndigheter begrenser innførselen av anleggsmaskiner. Mange flere ligger fortsatt begravd og utilgjengelige.

Det israelske militæret har også flyttet den såkalte gule linjen lenger inn i Gaza, utover tilbaketrekkingslinjen som ble fastsatt i avtalen. Dette presser palestinerne inn på et stadig mindre og mer overfylt område.

– En våpenhvile er meningsløs dersom barn fortsatt blir drept og familier ikke kan bygge opp livene sine igjen. Siden våpenhvilen ble kunngjort, har nær ett barn blitt drept hver eneste dag. Familier er fanget i en ødeleggende sirkel av tap og nød uten mulighet til å komme seg videre. Regjeringer som støttet denne avtalen må bruke sin innflytelse til å stanse drapene og sikre at barn får tilgang til mat, helsetjenester, husly og utdanning. Barna i Gaza har rett til trygghet og en fremtid. Regjeringene har makten til å bidra til å sikre begge deler, og den må de bruke, sier Inger Ashing, generalsekretær i Save the Children.

Nye satellittbilder viser omfanget av ødeleggelsene forårsaket av israelske styrker. Nabolag er redusert til ruiner, boliger jevnet med jorden og jordbruksområder rasert. Mer enn 80 prosent av bygningsmassen i Gaza er skadet, hvorav rundt to tredjedeler er fullstendig ødelagt.

Mens vinteren nærmer seg, bor hundretusener av familier fortsatt i telt, provisoriske husly eller skadede hjem. De står overfor sin fjerde vinter utsatt for kulde, vind og flom. Nesten én av fire husholdninger i Gaza ledes nå av en kvinne, og disse familiene har langt større sannsynlighet for å bo i utrygge eller utilstrekkelige husly.

For mange finnes det rett og slett ingen trygg plass å dra til. Familier søker ly i krigsskadede bygninger som står i fare for å kollapse. I september ble 21 mennesker, inkludert 12 barn, drept da en skadet bygning raste sammen i Gaza by.

– Det er dypt skammelig at så lite har blitt bedre for palestinerne i Gaza ett år etter at våpenhvilen ble undertegnet. Familier blir fortsatt tvunget til å ta umulige valg mellom å bo i skadede og farlige bygninger eller i telt under uutholdelige temperaturer. Israelske restriksjoner hindrer fortsatt innførselen av nødvendig utstyr og materialer, som er avgjørende for at lokalsamfunn skal kunne begynne å gjenoppbygge livene sine. Nå som vinteren nærmer seg, må alle regjeringer iverksette tiltak for å sikre uhindret tilgang på nødhjelp, slik at palestinerne endelig kan starte den enorme oppgaven med gjenoppbygging, sier Jan Egeland, generalsekretær i NRC Flyktninghjelpen.

De samme restriksjonene rammer også livsviktige tjenester. Ikke ett av Gazas 36 sykehus er i full drift, mens mangel på medisiner, utstyr og drivstoff er kritisk. Nyfødte i kuvøser, pasienter som trenger oksygen eller intensivbehandling, eldre og personer med funksjonsnedsettelser eller alvorlige skader er blant dem som står overfor akutte risikoer fordi spesialisert behandling, rehabilitering og støttetjenester fortsatt er svært begrenset.

Mer enn 18.500 pasienter, inkludert minst 4.000 barn, har fortsatt behov for medisinsk evakuering, og over 1.000 mennesker har dødd mens de ventet.

Samtidig står 1,4 millioner mennesker overfor akutt matmangel eller verre ut året. Utrygt drikkevann og ødelagte sanitærsystemer bidrar fortsatt til spredning av sykdommer som kunne vært forebygget.

Ett år senere er mønsteret tydelig. Familier blir fortsatt drept. Barn dør fortsatt av sykdommer som kunne vært forebygget. Gaza er fortsatt full av udetonerte eksplosiver. Boliger ligger i ruiner som ikke kan ryddes, og hjelpen når ikke fram til menneskene som desperat trenger den. Dette er ikke det en våpenhvile skulle føre til.

Organisasjonene hevder at forholdene fortsatt gjenspeiler de omstendighetene som fikk FNs granskningskommisjon til å konkludere, både i september 2025 og på nytt i juni 2026, med at Israel har begått folkemord.

– Ansvarlighet kan ikke begraves under ruinene. Gjenoppbyggingen og Gazas framtid kan ikke skilles fra en ramme basert på folkerett, rettferdighet og ofrenes rettigheter. Den vedvarende mangelen på ansvarliggjøring av Israel og press for å etterleve de bindende påleggene fra Den internasjonale domstolen, bidrar fortsatt til å opprettholde omfattende overgrep mot palestinere, sier Agnès Callamard, generalsekretær i Amnesty International. 

Til redaksjonen:

• Minst 327 barn er blitt drept og 547 skadet i våpenhvileperioden, ifølge Gazas helsedepartement. Totalt ble mer enn 5.000 mennesker skadet. Over 630 omkomne er hentet ut fra ruinene, mens mange flere fortsatt antas å ligge begravd eller utilgjengelige i områder under israelsk militær kontroll.
• Området under israelsk kontroll økte fra om lag 53 prosent til om lag 63 prosent av Gazastripen i løpet av året med våpenhvile.
• 82 prosent av bygningsmassen i Gaza er skadet, og over to tredjedeler er fullstendig ødelagt. Det anslås å være rundt 61 millioner tonn bygningsrester og ruiner, omtrent 20 ganger mer enn den samlede mengden ruiner som er generert av alle kriger globalt de siste 18 årene.
• Antallet bygninger klassifisert som fullstendig ødelagt økte med 9 prosent mellom 11. oktober 2025 og 11. august 2026.
• Det er reist bekymring for at fjerning av ruiner kan føre til at bevis på internasjonale forbrytelser går tapt. Det anslås at over 10 000 mennesker fortsatt ligger begravd under bygningsmassene.
• Mangel på motorolje og reservedeler tvinger sykehus til å rasjonere strømforbruket. Humanitære kjøretøy og ambulanser står ute av drift, og mennesker dør av sykdommer og tilstander som normalt kunne vært forebygget eller behandlet, inkludert komplikasjoner knyttet til graviditet.
• Nesten én av fire husholdninger i Gaza ledes nå av en kvinne, omtrent dobbelt så mange som før krigen.
• Mindre enn 40 prosent av den humanitære responsplanen for 2026 var finansiert per juli 2026.
• Mer enn ni av ti husholdninger i Gaza opplever usikker eller utilstrekkelig tilgang på vann.

Se alle organisasjonene som har underskrevet her.

For mer informasjon eller for å avtale et intervju:

• NRC Flyktninghjelpens medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329.