Libanon: Nesten 600 drept siden den skjøre våpenhvilen ble inngått

NRC Flyktninghjelpen ber alle parter om å respektere våpenhvilen og overholde folkeretten. Sivile, sivil infrastruktur, helsepersonell og nødhjelpsarbeidere må til enhver tid beskyttes. Mennesker på flukts rett til å frivillig og trygt reise tilbake til hjemmene sine må ivaretas.  

– Der vi ser på bakken, med daglige angrep på landsbyer, bærer preg av gjentatte brudd på våpenhvilen, sier Maureen Philippon, landdirektør for NRC Flyktninghjelpen i Libanon.  

– Sivile i Libanon har ikke fått fred etter at avtalen ble kunngjort. De blir fortsatt drept, skadet og drevet på flukt av daglige israelske angrep og evakueringsordrer. Våpenhvilen henger i en tynn tråd.  

Sivile i Sør-Libanon og Bekaa-dalen er fortsatt utsatt for artilleriangrep, luftangrep og bombinger. Hele familier har blitt drept i løpet av våpenhvilen. Beirut har også blitt rammet én gang. 

Hizbollah skal i samme periode ha avfyrt droner og raketter mot Israel. Det er ikke rapportert om skadde eller drepte som følge av disse angrepene.  

Mange fordrevne familier i Libanon som forsøkte å returnere etter våpenhvilen, kom tilbake til ødelagte hjem og landsbyer uten vann eller strøm, og er igjen drevet på flukt.  

Satellittbilder har dokumentert store ødeleggelser av sivil infrastruktur i Sør-Libanon, og i noen områder er hele landsbyer lagt i ruiner, noe som svekker ethvert håp om å kunne vende tilbake.  

– Etter våpenhvilen dro vi tilbake til landsbyen vår for å se til huset vårt. Da vi så ødeleggelsene og innså at det ikke var mulig å bo der måtte vi flykte igjen, sier en kvinne på flukt fra Bint Jbeil i Sør-Libanon.  

Israel har opprettet noe de kaller en «gul linje» som omfatter 55 libanesiske landsbyer, som i realiteten har gjort det umulig å returnere til disse områdene. Mens israelske styrker fortsetter å operere i og rundt disse områdene, er det fortsatt mange familier som ikke kan dra tilbake til hjemmene sine, jorden sin eller levebrødet sitt.  

Jo større skader og jo lengre folks hverdagsliv blir satt på vent, desto større behov vil det være for internasjonal støtte. Det er en direkte sammenheng mellom pågående kamper og prisen for gjenoppbygging, særlig når sivil infrastruktur og boliger ødelegges. I et land som allerede står overfor en stor økonomisk krise, vil disse ødeleggelsene fortsette å skape økte behov og undergrave stabiliteten.  

– Libanon risikerer å gå fra en skjør våpenhvile inn i en ny periode med vold, noe sivilbefolkningen ganske enkelt ikke tåler, sier Philippon.  

Til redaksjonen: 

• Bilder fra Libanon er tilgjengelig for fri bruk her.  

• En våpenhvile trådte i kraft mellom Libanon og Israel 17. april 2026 for en innledende periode på 10 dager, og ble senere forlenget med tre uker.   

• Etter at våpenhvilen trådte i kraft 17. april, har minst 588 mennesker blitt drept, blant dem 23 barn, og 1.224 mennesker har blitt skadet. Åtte helsearbeidere er også drept. Disse tallene er basert på en sammenligning mellom tall fra det libanesiske helsedepartementet på skadde og sivile dagen da våpenhvilen trådte i kraft og tallene registrert 12. mai. Tallene inkluderer personer som ble drept og skadet i denne perioden, lik som ble funnet eller personer som tidligere var meldt savnet og senere bekreftet døde, samt personer som ble skadet tideligere og døde av skadene i løpet av denne perioden.  

• Ifølge OCHA, er mer enn 1 million mennesker er fortsatt på flukt i Libanon.  

• Satellittbilder og medieoppslag i kjølvannet av eskaleringen som startet 2. mars 2026, har dokumentert omfattende ødeleggelser i Sør-Libanon (BBC). 

• Den såkalte «Gule linjen» beskrives som en de facto-grense eller buffersone der israelske styrker fortsatt opererer, noe som hindrer sivile i å vende tilbake til de rammede områdene i Sør-Libanon og deler av Bekaa-dalen. Dette skal angivelig omfatte over 55 byer. 

For mer informasjon eller for å avtale et intervju, vennligst kontakt:  

• NRC Flyktninghjelpens medieteam: media@nrc.no, +47 905 62 329