Okkupasjonen av Palestina

I juni 1967 ble Palestina okkupert av Israel. 51 år etter lever palestinerne fortsatt under militær okkupasjon. Vi har laget en tidlinje som strekker seg over 100 år.

En rekke viktige begivenheter har vært avgjørende for opprettelsen av staten Israel, okkupasjonen av palestinske områder og fordrivelse av over fem millioner palestinere.

1917: Balfour-deklarasjonen
1947: FNs delingsplan
1967: Seks-dagers-krigen
1987: Den første Intifada

1917: Balfour-deklarasjonen

Erklæring avgitt av den britiske utenriksminister Arthur Balfour 2. november 1917 i et brev til den engelske sionistlederen Walter Rothschild. Balfour gav her uttrykk for regjeringens støtte til tanken om «å opprette et nasjonalt hjem for jødene» i Palestina. World Zionist Organization hadde da jobbet for dette i 20 år. Uttalelsen inneholdt også en passus om at «intet vil bli gjort som kan skade de borgerlige og religiøse rettighetene til de eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina». På dette tidspunktet var Palestina et britisk mandatområde, etter at det hadde vært del av det ottomanske riket fram til slutten av 1. verdenskrig, da Frankrike og Storbritannia delte Midtøsten mellom seg og lovet de arabiske lederne gradvis selvstyre.

1947: FNs delingsplan

FN vedtok 29. november 1947 en delingsplan for Palestina i én jødisk og én arabisk stat, og hvor et område med og rundt Jerusalem skulle underlegges internasjonalt tilsyn. Den numeriske fordelingen tilsvarte cirka 56 prosent til den jødiske staten, 43 prosent til den arabiske staten og én prosent skulle være det internasjonale området rundt Jerusalem.
Den sionistiske ledelsen aksepterte planen, mens de palestinske araberne og de arabiske nabolandene avviste den. Motstand mot delingsplanen førte til at den første fasen av Palestina-krigen brøt ut i desember 1947.

14. MAI 1948: Sionistlederen David Ben-Gurion erklærer staten Israel for grunnlagt. Han kom dermed FNs anbefaling om å dele Palestina i en arabisk og en jødisk stat i forkjøpet.

1948: Staten Israel opprettes

Det britiske mandatet i Palestina tar slutt og den jødiske lederen Ben Gurion annonserer opprettelsen av staten Israel 14. mai. Palestinerne omtaler og markerer årlig hendelsen som al-Nakba (katastrofen). I perioden mellom november 1947 og juli 1949 drives 750.000–900.000 palestinere på flukt og hundrevis av landsbyer blir lagt i ruiner. FNs sikkerhetsråd vedtar resolusjon 194 som slår fast flyktningenes rett til å vende hjem. Jordan tar kontroll over Vestbredden og Egypt tar kontroll over Gazastripen.

1950: «Lov om tilbakevending»

Israel vedtar loven som gir alle jøder i hele verden rett til å innvandre til Israel, og automatisk få israelsk statsborgerskap.
FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, opprettes.

YASIR ARAFAT. Palestinsk frigjøringsleder og de facto statssjef (president) for de selvstyrte palestinske områdene fra 1999 til sin død i 2004. Han var utdannet ved universitetet i Kairo, og kom der tidlig med i aktivistiske studentorganisasjoner. I 1952–56 ledet Arafat den palestinske studentorganisasjon i Egypt, og var da med på opprettelsen av organisasjonen al-Fatah.

1959: Yasser Arafat etablerer Fatah

Fatah (Movement for Liberation of Palestine) blir senere den viktigste organisasjonen i PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen. I 1965 gjennomfører Fatah sitt første militære angrep mot Israel. Dette markerer starten på palestinsk væpnet opprør mot den israelske staten.

SEKS-DAGERS-KRIGEN: Krigen ble i hovedsak utkjempet mellom Israel på den ene siden og Egypt, Jordan og Syria på den andre siden. Irak, Marokko, Algerie, Tunisia, Saudi-Arabia og Sudan var i mindre grad involvert, men sendte noen tropper og utstyr for å støtte den arabiske siden.[ På bildet: Forsvarsminister Moshe Dayan, stabssjef Yitzhak Rabin, general Rehavam Zeevi (høyre) og general Narkis i den gamle byenen av Jerusalem. Foto: Wikimedia.

1967: Seksdagers krigen

5. juni angriper Israel nabolandene og okkuperer Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem, Gaza, Sinai-halvøya og Golan-høydene. Israel starter bygging av folkerettsstridige bosettinger i de nyokkuperte områdene. FNs sikkerhetsråd vedtar resolusjon 242 som oppfordrer Israel til å trekke sine styrker tilbake fra områder okkupert under Seks-dagers krigen.

1973: Yom Kippur-krigen

Også kalt Ramadan-krigen og Oktober-krigen mellom Israel og en syrisk-egyptisk koalisjon.

FN 1974: Da PLO-leder Yasser Arafat talte til FNs hovedforsamling 14. November 1974 ble han den første representanten fra en ikke-statlig organisasjon til å tale under et plenumsmøte for FNs hovedforsamling. I sin tale til FN fordømte Arafat sionismen, men sa videre: «I dag har jeg kommet bærende på en olivengren og en frihetskjempers pistol. La ikke olivengrenen falle fra min hånd». Talen skaffet ham internasjonal sympati for sin palestinske kampsak. Foto: NTB Scanpix.

1974: Arafat taler i FN

Yasser Arafat taler i FN og FN forsikrer palestinerne om støtte for deres rett til selvbestemmelse, suverenitet og selvstendighet.

ANERKJENNELSE: Den egyptiske presidenten Anwar Sadat og den israelske statsministeren Menachem Begin hylles på en felles konferanse i Washington, D.C., der president Jimmy Carter kunngjorde resultatene av Camp David-avtalene 18. september 1978. Foto: Wikipedia.

1978: Camp David-avtalen

Egypt og Israel inngår en fredsavtale. Israel trekker seg ut av Sinai-ørkenen som ble okkupert i 1967.

BEIRUT: Flyfoto av den sønderbombede fotballstadion i Beirut. 6. juni 1982 startet Israel invasjonen av det sørlige Libanon. Israels regjering hadde bestemt seg for å invadere Libanon etter et attentat på Israels ambassadør i Storbritannia, Shlomo Argov. Etter å ha kjempet seg forbi kombinerte styrker fra PLO, Syria og flere libanesiske fraksjoner, okkuperte Israel den sørlige halvdelen av Libanon og beleiret etter hvert Beirut, Libanons hovedstad. Den syriske hæren ble tvunget til å signere våpenhvile etter en omringing, og PLO stod alene ovenfor overmakten i Vest-Beirut. Etter kraftige bombardementer overgav PLO seg, og i en påfølgende våpenhvileavtale ble PLO nødt til å forlate Libanon. Foto: Wikimedia.

1982: Israel invaderer Libanon

PLO evakuerer fra landet og flytter til Tunisia. Kristne falangister massakrerer tusener av palestinske flyktninger i leirene Sabra og Shatilla som er under israelsk kontroll.

INTIFADA: var et omfattende palestinsk opprør mot de israelske makthaverne. Det startet i Jabalaya flyktningleir i Gaza den 9. desember 1987, med at innbyggerne kastet stein og bensinbomber mot israelske patruljer, og spredte seg hurtig til resten av Gaza, Vestbredden og Øst-Jerusalem. Den palestinske motstanden ble utført på mange måter, blant annet ved sivil ulydighet, boikott av israelske varer, graffiti, barrikader og steinkastende barn og unge mot israelsk militære. Israel svarte på opptøyene med forholdsvis omfattende militære midler og ble fordømt av FN for dette. Fra intifadaens begynnelse i desember 1987 til begynnelsen av andre intifada i september 2000, ble totalt 1 551 palestinere og 422 israelere drept. Foto og fototeks: Wikipedia.

1987: Den første intifada

Palestinerne på Vestbredden og i Gaza gjør folkelig opprør og vinner økt internasjonal forståelse for sin situasjon som undertrykt.

IKONISK: Bildet av Yitzhak Rabin, Bill Clinton og Yasir Arafat under møtet i Washington den 13. september 1993, da Oslo-avtalen ble signert er blitt ikonisk. Oslo-avtalen fra august 1993 representerte et gjennombrudd i forhandlingene mellom PLO og Israel. Avtalen var betydningsfull fordi PLO og Israel da anerkjente hverandre som forhandlingspartnere og innledet en prosess mot en endelig fredsavtale mellom palestinerne og israelerne. Foto: Wikipedia.

1993: Oslo-avtalen

Yasser Arafat og Yitzhak Rabin signerer avtalen, som baserer seg på gjensidig annerkjennelse og gradvis tilbaketrekking av israelske styrker fra deler av Vestbredden og Gaza som heretter skal administreres av de nye palestinske selvstyremyndighetene.

De mest betente temaer, som flyktningspørsmålet, Jerusalem og jødiske bosetninger ble utsatt til senere samtaler. Del to av Osloavtalen signeres i 1995. Israel trekker seg tilbake fra alle store palestinske byer unntatt Hebron og Øst-Jerusalem.

2000: Den andre intifada

Dette opprøret brøt ut etter at daværende statsminister i Israel, Ariel Sharon besøker al-Aqsa moskeen og erklærer at stedet tilhørte det jødiske folk.

MUREN: Israels barriere på Vestbredden, også omtalt som Muren, betegner en ca. 670 kilometer lang avsperring som er under bygging inne på og langs grensa til den okkuperte Vestbredden. Palestinske selvstyremyndigheter og enkelte menneskerettighetsaktivister omtaler barrieren som en apartheid-mur. israelske myndigheter betegner muren som et sikkerhetsgjerde. Barrieren er blitt fordømt av store deler av det internasjonale samfunnet, og mange ser på den som et instrument for å sikre Israel permanent kontroll over enkelte deler av Vestbredden. Den Internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har gitt en rådgivende uttalelse om at barrieren er i strid med folkeretten. Foto: Flyktninghjelpen.

2002: Israel starter byggingen av muren

Traseen følger ikke den internasjonalt aksepterte grensen, men går langt inn på palestinsk område.

I 2004 erklærer Den internasjonale domstolen i Haag muren for ulovlig, og fastslår at alle stater er pålagt å avstå fra å anerkjenne den illegale situasjonen som muren har skapt.

MOTVILLIG: Den israelske hæren måtte bruke makt for å fjerne israelske bosettere som nektet å forlate Gazastripen etter at den israelske regjeringen hadde bestemt seg for å trekke ut sine styrker fra Gaza. Bildet er fra Kfar Darom 18. august 2005. Det lå innebakt i Oslo-avtalen fra 1993 at Israel forpliktet seg å avslutte okkupasjonen av Gaza. Da Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005, hadde området vært okkupert siden seksdagerskrigen i 1967. Foto: Wikimedia.

2005: Israel ut av Gaza

Israel trekker israelske bosettere og militære styrker ut av Gaza. Selv om Israel trekker seg ut, blir Gaza ennå definert av FN som okkupert palestinsk område, med Israel som okkupasjonsmakt. Samtidig styrkes okkupasjonen av Vestbredden. Mahmoud Abbas velges som palestinsk president, etter Yasser Arafats død i 2004.

PALESTINSK SPLITTELSE: Hamas vant valget til Palestinas lovgivende forsamling i 2006 og dannet regjering med Ismail Haniyeh som statsminister. Den nye regjeringen ble fordømt internasjonalt fordi Hamas ikke ville anerkjenne Israel. I mars 2007 ble det dannet en samlingsregjering som inkluderte Hamas og Fatah. Samlingsregjeringen brøt sammen i juni 2007 etter kamper mellom Hamas og Fatah som endte med at Hamas tok full kontroll på Gazastripen. Foto: Wikimedia.

2006: Hamas vinner valget i Palestina

Det avholdes nasjonalt valg på Vestbredden og Gaza. Det islamistiske og nasjonalistiske partiet Hamas vinner valget og danner en koalisjonsregjering med Fatah. Den vestlige verden, med USA og EU i spissen, boikotter Hamas.

10 ÅR MED BLOKADE: På Gaza-stripen har gjentatte kriger, 50 år med okkupasjon og den ti år lange israelske blokaden gjort livet nærmest ulevelig for nærmere to millioner palestinere. Barn vokser opp i et samfunn preget av frykt, usikkerhet, håpløshet og mangel på: utdanning, arbeid, helsetilbud, mat, livsnødvendigheter og bevegelsesfrihet. Mange omtaler Gaza-stripen som et gigantisk utendørs fengsel, hvor fangevokteren er Israel. Gaza er et av verdens tettest befolkede områder, med over 5000 innbyggere per kvadratkilometer. Gazastripen er mindre enn Oslo by, men har tre ganger så mange innbyggere. Befolkningen er ventet å øke til 2,1 millioner innen 2020. Dersom blokaden av Gaza fortsetter vil området bli ubeboelig innen 2020 i følge FN. Foto: Flyktninghjelpen/Karl Schembri.

2007: Blokade av Gaza

Israel iverksetter en blokade av Gaza, mens Egypt stenger grensen mot Gaza, noe som får enorme humanitære følger. Blokaden blir fordømt av menneskerettighetsorganisasjoner og FN som en ulovlig, kollektiv avstraffelse.

ULOVLIG BOSETTING: Antall israelske bosettere på Vestbredden øker tre ganger så raskt som resten av Israels befolkning. Ifølge en rapport fra januar 2009, utgitt av den israelske organisasjonen Peace Now, økte antall nye bygninger i bosetningene med nesten 60 % fra 2007 til 2008. Det fremgår også fra rapporten at de såkalte utpostene, som i motsetning til bosetningene ikke er anerkjent av den israelske regjering, var nybyggingen mer enn doblet. Foto: Wikimedia.

2012: Økt ulovlig bosetting og ny krigføring

I 2012 har antallet ulovlige bosettinger økt til 520.000 settere som koloniserer Vestbredden og Øst-Jerusalem. Palestina får oppgradert status i FN. Det som tidligere ble kalt «palestinske områder» blir heretter refereres til som Palestina i Norge. Israel reagerer på avgjørelsen med å annonsere nye ulovlige bosetninger.

Israel lanserer en ny offensiv mot Gaza, kalt “Operation Pillar of Defence”. Hamas fyrer av ca. 1400 raketter mot sørlige Israel. For første gang siden gulf-krigen treffer en palestinsk rakett Tel Aviv. En annen treffer Jerusalem. Over 80 sivile palestinere og fire sivile israelere mister livet.

NY KRIG: Gaza-krigen 2014 var en 50 dager lang krig mellom Israel og Gaza som pågikk sommeren 2014. Krigen var en eskalering av den pågående konflikten mellom Israel og Gaza som startet etter at Hamas tok makten på Gazastripen i 2007 - og Israel iverksatte sin blokade av Gaza. Krigen i 2014 begynte etter at Israel lanserte en større militæroperasjon kalt «Operation Protective Edge» på Gazastripen. Angrepet hadde som uttalt mål å stoppe palestinske raketter som ble sendt mot Israel, ødelegge tunneler på grensen til Israel og å ramme Hamas lederskap hardt. Rakettbeskytningene fra Gaza hadde pågått i lav skala over lengre tid, men økte kraftig etter at Israel gjennomførte flere flyangrep mot Gaza i juni.. Kilde: Wikipedia. Foto: Flyktninghjelpen.

2014: Israel angriper Gaza

8. juli, etter gjentatte rakettangrep fra Hamas, angriper Israel Gaza. Den israelske offensiven, som får navnet: "Operation Protective Edge" tar livet av 2131 palestinere, inkludert over 500 barn. Over 100.000 blir husløse. På israelsk side mister 66 militære og seks sivile livet.
I kjølvannet følger flere usystematiske men gjentatte angrep fra palestinere mot sivile israelere i Jerusalem, og fra israelske bosettere i Øst-Jerusalem mot sivile palestinere.

Sverige blir det første landet i Vest-Europa etter Island som offisielt anerkjenner Palestina som en selvstendig stat. En bølge av andre EU-land følger så etter med mer eller mindre bindene vedtak, Storbritannia, Irland, Spania og Frankrike. Diskusjonen går også i Finland, Danmark og Norge.

2015: Palestina medlem av ICC

Palestina blir medlem i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) og vil prøve å få Israel dømt for krigsforbrytelser. FN advarer mot at Gaza vil være ubeboelig om fem år på grunn av blokaden, overbefolkning og elendig økonomiske vilkår.

2018: Fortsatt okkupasjon

Palestinerne har søkt medlemskap i FN, men bare fått status som observatørstat. Israel okkuperer fortsatt palestinske områder fra seksdagerskrigen i 1967, og opprettholder den 11 år lange blokaden av Gaza.