Syria:

Angrep på skoler

- Mellom bombeangrepene fikk vi lov til å dra på skolen. Men da kampene begynte igjen måtte vi skynde oss hjem og søke tilflukt i kjelleren. Vi løp mellom utbombede hus og døde menneskekropper, forteller ti år gamle Raghad fra Øst-Ghouta i Syria.

Raghad er én av de mange tusen skolebarn som årlig rammes av direkte angrep på skoler. Den internasjonale paraplyorganisasjonen GCPEA, som arbeider for å beskytte skoler, elever og lærere mot angrep, har i rapporten «Utdanning under angrep 2018» dokumentert angrep på utdanning i 74 land i perioden januar 2013 til desember 2017. Angrepene omfatter direkte angrep mot skolebygninger, på elever og lærere, militær bruk av skolebygninger, militær rekruttering på skolen eller skoleveien og seksuelle overgrep begått av soldater og væpnede grupper.

Syria er et av de landene som er hardest rammet av angrep på skoler. Under den intense bombingen måtte barna gjemme seg i kjellere og bomberom. Her holdt de motet opp ved å gjøre lekser og konsentrere seg om skolearbeid.

- Jeg elsker skolen min og lekser er noe av det morsomste som finnes, forteller Raghad, som har klare planer for fremtiden: - Jeg skal bli forsker, og jeg vil gjerne undervise andre, akkurat som søsteren min.

Les mer om barna som gjorde lekser i bomberommene.

Les billedteksten HARASTA JENTESKOLE: Skolen til Raghad er delvis lagt i grus, men elever og lærere holder fremdeles undervisning i de få klasserommene som fikk mindre skader under krigen. Flyktninghjelpen, som ønsker å gjenoppbygge skolen, regner med at det vil koste om lag 3,5 millioner kroner å gjenoppbygge skolen. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Flyktninghjelpen vil gjenoppbygge skolen

Raghad mistet hjemmet sitt og mange av slektningene sine i krigen.

- Barndomshjemmet mitt ble ødelagt under et bombeangrep. Den lille leiligheten hadde to soverom og kjøkken. Kjøkken ble totalskadet, forteller tiåringen.

Heller ikke skolen til Raghad unnslapp bombene. Etter at den årelange beleiringen av byen opphørte og kampene stilnet førsøker elever, foreldre og lærere å gjenskape en tryggere skolehverdag i Øst-Ghouta. Likene i gatene er borte, men kun ti av klasserommene er i såpass stand at det går an å ha undervisning der. Nå håper barna at Flyktninghjelpen kan gjenoppbygge skolen, som før krigen hadde 725 elever.

Slik jobber Flyktninghjelpen med å sikre barn på flukt utdanning.

To millioner syriske barn mangler skoleplass

Mellom 2011 og 2015 fant over halvparten av alle angrep på skoler i verden sted i Syria. I følge Verdensbanken har konflikten ført til at over halvparten av alle skoler i Syria er delvis ødelagt og én av ti skoler er fullstendig ødelagt av krigshandlinger, og over to millioner barn er i dag uten skoletilbud.

Les hvordan Flyktninghjelpen får syriske barn tilbake på skolebenken.

Les billedteksten Raghad og Reem (til venstre og i midten), begge ti år gamle, har nå begynt på skolen igjen etter å ha bodd månedsvis i kjellere mens Øst-Ghouta har vært beleiret. Bilde: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

I tillegg blir mange skoler tatt i bruk som flyktningmottak. Hvert tredje flyktningmottak er i dag en tidligere skole i Syria.

Utdanning under angrep

I land herjet av vold, krig og konflikt blir stadig flere skoler omgjort til en arena for politisk kamp og militære formål.

– Å undervise og å lære blir stadig farligere, og elever, lærere og akademikere risikerer i økende grad livet, sier Diya Nijhowne, leder av Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep.

Les billedteksten Elevene ved Harasta jenteskole er glad for at de fremdeles kan bruke skolen, selv om store deler av bygningene ligger i grus. Krigen har ført til at to millioner syriske barn ikke får muligheten til å gå på skole. Foto: Karl Schembri/Flyktninghjelpen

Alarmerende situasjon

80 land har så langt undertegnet en deklarasjon for trygge skoler, et initiativ ledet av Norge og Argentina. I deklarasjonen binder land seg til å bidra til å beskytte utdanningsinstitusjoner, og å unngå at disse brukes til militære formål. Til tross for dette viser rapporten fra Den globale koalisjonen for å beskytte utdanning mot angrep at utviklingen går i feil retning.

- Det er alarmerende at vi mislykkes med å sikre barn i konfliktområder en trygg skolegang, på tross av økende enighet internasjonalt om at skoler og universiteter må beskyttes, sier Annelies Ollieuz, leder for Flyktninghjelpens utdanningsseksjon.

Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i Syria her.

Nøkkeltall fra GCPEA-rapporten

Dette er noen av funnene fra rapporten, som dekker perioden 2013-2017:

• I løpet av fem år var det mer enn 12.700 angrep på utdannings-institusjoner.

• Mer enn 21.000 elever og lærere ble rammet av disse angrepene.

• 41 land opplevde minst fem angrep mot utdanning, inkludert minst ett forsettlig eller dødelig. Dette er elleve flere land enn i forrige femårsperiode.

• De ni verste landene: Den demokratiske republikken Kongo, Egypt, Palestina, Nigeria, Filippinene, Sør-Sudan, Syria, Tyrkia og Jemen opplevde mer enn tusen angrep på skoler, lærere og elever.

• Angrep mot skoler var mest vanlig i DR Kongo, Palestina, Nigeria og Jemen.

• Angrep direkte rettet mot elever og lærere var mest vanlig i Afghanistan, Palestina, Nigeria og Filippinene.

• I 16 av landene som omtales i rapporten dokumenteres tilfeller hvor barn er blitt rekruttert som barnesoldater av væpnede grupper.

• I 17 av landene i rapporten dokumenteres det at væpnede grupper har seksuelt misbrukt eller voldtatt jenter på eller i nærheten av skolen.

Fakta

GCPEA

GCPEA består av en rekke organisasjoner, blant dem Redd Barna, Human Rights Watch og FNs barnefond (UNICEF), og kartlegger foruten direkte angrep mot skolebygninger også angrep mot elever og lærere, militær bruk av skolebygninger, militær rekruttering på skolen eller skoleveien og seksuelle overgrep begått av soldater og opprørere på skoler.

Angrep på utdanning

Den internasjonale paraplyorganisasjonen GCPEA har i rapporten «Utdanning under angrep 2018» dokumentert angrep på utdanning i 74 land i perioden januar 2013 til desember 2017.
Rapporten ser nærmere på 28 land. Kriteriet for å komme på listen er at landet må ha opplevd minst 20 angrep mot utdanning under rapporteringsperioden (2013-2017).

I tillegg har GCPEA totalt dokumentert angrep mot utdanning i hele 74 land i samme periode.

Angrep på utdanning inkluderer:
• Fysiske angrep eller trusler mot lærere, elever og andre tilknyttet en skole
• Fysiske angrep på skoler eller trussel om angrep
• Skoler og undervisningslokaler brukt til militære formål
• Rekruttering av barn på/til og fra skolen
• Seksuell vold av væpnede grupper på/til og fra skolen

Erklæringen om trygge skoler

37 millioner barn i barne- og ungdomsskolealder har ingen skole å gå til på grunn av krise- og konflikt.

I mai 2015 var Norge vertskap for et internasjonalt møte om beskyttelse av barn og utdanning i konflikt. Sammen med Argentina og flere andre land, samt en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, ledet Norge arbeidet med å utvikle en erklæring om beskyttelse av utdanning i konfliktområder.

Erklæringen om trygge skoler (Safe Schools Declaration) har som mål å hindre angrep på skoler ved at statene følger internasjonale retningslinjer mot militær bruk av utdanningsinstitusjoner. Mer generelt skal erklæringen bidra til å øke oppmerksomheten om hvordan konflikt i dag hindrer tilgangen til trygg skolegang for millioner av barn.

Per 14. august 2018 var 80 stater tilsluttet Erklæringen om trygge skoler. Blant dem er flere av landene som rammes hardest av angrep på utdanningsinstitusjoner. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å få økt oppslutning om erklæringen samt oppfølging av landene som har sluttet seg til, med mål om at retningslinjene følges opp i praksis.

Kilde: regjeringen,no

Hjelp mennesker på flukt fra krig og konflikt