Syria:

Barna som trosset krigen

Millioner av syriske barn er blitt fordrevet fra sine hjem. De har forlatt venner, skolen og tryggheten. Mange har måttet gjemme seg i kjellere og bomberom for ikke å bli drept. De visste at det eneste trygge og normale de kunne gjøre mens de ventet på at volden skulle stoppe, var å fortsette med skolearbeidet.

Syriske Raghad er ti år gammel og vet av erfaring at krig og konflikt også ødelegger skoler og undervisning. Hun går på Harasta skole for jenter - som nå er nesten helt ødelagt.

- Jeg elsker skolen og gjør alltid leksene mine. Da kampene stilnet fikk vi lov til å gå på skolen. Men når kampene begynte igjen måtte vi dra hjem. Vi så ødeleggelsene og de døde, sier hun.

Over to millioner barn mangler skoleplass i Syria. Det er et av landene som er hardest rammet av angrep på skolegang . Mellom 2011 og 2015 fant over halvparten av alle angrep på skoler i verden sted i Syria. I følge Verdensbanken har konflikten ført til at over halvparten av alle skoler i Syria er delvis ødelagt og én av ti skoler er fullstendig ødelagt av krigshandlinger.

Raghad (10)

Katastrofale forhold

Raghads nabolag heter Harasta og ligger i Øst-Ghouta - en forstad til hovedstaden Damaskus. Øst-Ghouta var beleiret i flere år. Rundt 400.000 mennesker levde under ekstreme forhold med begrenset tilgang på mat, vann og medisinsk behandling. Hjelpeorganisasjonene slet med å få inn nødhjelp.

Vi levde med sult og skrekk. Vi var under beleiring. Vi måtte være i kjelleren. Hver gang vi hørte raketter og flyangrep, var vi i kjelleren til bombene stilnet. Vi var livredde. Småsøsknene mine gråt og skrek. I kjelleren drev jeg med skolearbeid.
Rawa (12)

- Vi levde med sult og skrekk. Vi var under beleiring. Vi måtte være i kjelleren. Hver gang vi hørte raketter og flyangrep, var vi i kjelleren til bombene stilnet. Vi var livredde. Småsøsknene mine gråt og skrek. I kjelleren drev jeg med skolearbeid, sier tolvåringen Rawa.

Den 18. februar i år innledet regjeringen en offensiv for å gjenvinne kontrollen av området. I mars ble kampene intensivert, og jentenes nabolag og skole ble knust.

Rawa (12)

Klasserom – med eller uten vegger

Barn er mennesker med selvstendige tanker, følelser og drømmer. På skolen får de den livsnødvendige kunnskapen de trenger for å klare seg i fremtiden.

- Vi kunne ikke gå til skolen. Vi var redde for rakettene, og derfor måtte vi gjemme oss i kjelleren. Men selv i kjelleren pleide jeg å jobbe med skole. Jeg øvde på matte og leste arabisk, for det var de eneste bøkene jeg klarte å få med meg, sier Reem som er ti år.

Flyktninghjelpen har regnet ut at det vil koste rundt fire millioner norske kroner å rehabilitere Harasta skole og å gi lærerne det utstyret de trenger for å undervise.

Før konflikten i Syria brøt ut gikk 97 prosent av de syriske barna i grunnskolen og 67 prosent gikk på videregående skole. Siden da har mer enn halvparten av landets befolkning blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine. Dette har hatt stor innvirkning på barnas læring. Mange er blitt tvunget til å slutte på skolen, andre har aldri fått muligheten til å begynne på skolen og mange ligger langt etter sine jevnaldrende i læringen.

I Harasta har krigshandlingene opphørt, og livet begynner så smått å vende tilbake. Selv om hele kvartaler ligger i grus og offentlige tjenester er fraværende vender stadig flere familier hjem. Hver morgen legger 725 forventningsfulle barn fra første til sjette klasse i vei for å få oppleve enda en ny skoledag. Selv om mesteparten av Harasta jenteskole er ødelagt, prøver elever og lærere å bruke deler av bygningen. Ti av klasserommene kan brukes - med eller uten vegger. Der får barna endelig tilbake undervisningen.

- For å bygge opp igjen skoler som har så store ødeleggelser som denne, trenger vi støtte fra våre givere, sier Mustafa Ghrieri, som er ingeniør og jobber med rehabilitering av skoler i Flyktninghjelpen.

Vil rehabilitere skolen

I mellomtiden har ekspertene våre regnet ut at det vil koste rundt 4,1 millioner norske kroner å rehabilitere Harasta skole og å gi lærerne det utstyret de trenger for å undervise.

Mustafa Ghrieri er ingeniør og jobber med rehabilitering av skoler for Flyktninghjelpen. Han står og ser på barna som strømmer til skole-ruinene:

- Det er lett å se at de har et ønske om å lære. De liker skolen sin. Selv om noen av barna har lang skolevei og foreldrene deres kanskje er engstelige for at noe kan skje på veien, vil foreldrene at barna skal få undervisning. Jeg håper å hjelpe dem til å nå sine mål og kanskje vil vi oppleve at de blir fremtidens ingeniører og leger i Syria.
Ingeniørens blikk sveiper over skoleruinene enda en gang. Han tar en pause før han legger til:

- For å bygge opp igjen skoler som har så store ødeleggelser som denne, trenger vi støtte fra våre givere.

Reem (10)

Best i klassen

Reem er fremdeles redd, men hun ser fremover:
- Jeg håper situasjonen roer seg, slik at vi ikke lenger blir truffet av bomber. Jeg håper at vi skal få se skolen vår uten skader og ødelagte vegger. Moren min vil ikke at jeg skal få dårlige karakterer, så hun gir meg ekstraundervisning. Derfor er jeg alltid best i klassen.

Hjelp mennesker på flukt fra krig og konflikt