Vold i Honduras

Fant sønnen skutt

Den kriminelle gjengen ville at David skulle selge narkotika. Han nektet. Den 23.august 2016 skjøt de ti kuler i kroppen hans. Han ble bare 18 år. Hans mor vil at verden skal vite. Dette er Elenas historie.


Stedsnavn og navnene til personene som er intervjuet er endret av sikkerhetsgrunner.

Det er snart to år siden gutten hennes ble myrdet. To år siden den overveldende sorgen inntok henne. Den er der når hun arbeider ved symaskinen, når hun lager mat eller vasker opp, når hun sover. Den er der når hun puster.

Elena (46) klamrer seg til minnene om sønnen sin. Som dette: En tøyserviett han broderte da han gikk på barneskolen, med ordene: "Jeg elsker deg mamma". Tre fotografier av ham som hun har satt inn i en enkel ramme.

Les billedteksten Da David gikk på barneskolen lagde han en tøyserviett til Elena, og broderte ordene: "Jeg elsker deg mamma".


Vil at verden skal vite

— Jeg ble separert fra mannen min da jeg var gravid med nummer fem. For å forsørge ungene, sydde jeg klær, og solgte hjemmelagede tortillas og donuts. Jeg har alltid jobbet hardt for barnas skyld. Alt jeg har gjort, har jeg gjort for dem.

Nabolaget vårt var fattig, men fredelig. I løpet av de 25 årene jeg bodde i hjembyen min hadde jeg hverken sett eller opplevd vold. Men i dag er byen blitt nesten hundre prosent voldelig. Det skjedde fort: Bare for omtrent tre og et halvt år siden var det kriminelle gjenger få steder, men så begynte de å ta kontroll. Område etter område.

Som foreldre spurte vi oss selv: Hvorfor skulle ikke de kriminelle gjengene komme til oss også? Vi følte at vi måtte gjøre noe. 

Ved å arbeide for å bedre oppvekstsvilkårene i nabolaget ville vi forhindre at barna ble rekruttert til gjengene.
Elena

Jeg fant frem til et statlig initiativ for barn og ungdom, og satte i gang med det. Det var blant annet ulike workshops innenfor data, mekanikk, elektronikk, maling og snekring. Det var så vellykket at programmet ble utvidet til seks andre nabolag. Jeg ble spurt om å lede alt sammen, og det holdt jeg på med i et par år.

Les billedteksten Tre bilder av David i en ramme. En av de få tingene Elena sitter igjen med etter sønnen sin.


Ting endret seg i nabolaget

— Det tredje året begynte gjengmedlemmer å trekke inn i nabolaget vårt også. Barn og unge fortalte at de var blitt tilbudt penger og fine klær. Fordi barna kommer fra fattige familier, var det fristende å ta imot. Snart la jeg merke til at noen av ungdommene begynte å bli passive i timene. Etter hvert sluttet de også å komme.

Bare seks måneder senere var det gått så langt at jeg gikk rundt med en følelse av at noen kom til å drepe meg.
Elena

Det var ikke det at jeg hadde fått trusler; jeg bare følte det på meg. Så jeg måtte slutte å jobbe og programmet ble lagt ned.

Les billedteksten Mennesker som har måttet flykte grunn av vold får økonomisk støtte av Flyktninghjelpen i tre måneder. Slik kan de kjøpe mat, klær og det de trenger. I løpet av denne tiden må familien finne frem til en måte å forsørge seg selv på. Elena klarte å spare noe av det hun fikk. Pengene brukte hun til å kjøpe det hun trenger for å etablere en liten familiebedrift.


Myrdet 35 barn og unge

Barn og unge hadde ikke lenger noe å gjøre etter skoletid. Derfor ble det enklere for gjengene å rekruttere nye medlemmer blant dem.

Så ble et ungt menneske drept:

— Gjengene ga ungdommene vesker med narkotika og forlangte at de skulle selge stoffet. De som nektet, ble drept. Bare fra mars og frem til og med juni 2016 drepte de 35 barn og unge mellom 14 og 21 år. Det kunne de gjøre fordi myndighetene aldri grep inn.

Dette kunne jeg ikke bare stå og se på. Jeg tenkte at nå måtte jeg bare sette i gang med programmet igjen. Jeg fikk det til den første uken av juli. Fra nå av ble huset vårt overvåket av gjengmedlemmer.

Det fulgte noen stille uker uten drap. Men slutten av juli begynte det igjen:

En venn av sønnen min, en femtenåring som bodde i nærheten av oss, hadde fått beskjed om å selge fra en veske som var blitt etterlatt hjemme hos ham. Da han nektet, ble han truet på livet. Dette førte til at familien hans bestemte seg for å flykte. De ville prøve å komme seg ulovlig inn i USA. Da gjengmedlemmene oppdaget at de hadde forlatt nabolaget, skjøt de i raseri mange kulehull i ytterdøren deres. Gjengen fant frem til en annen ungdom som skulle selge for dem, men han nektet. De drepte ham.

"Elenas" has five children. "David" (18), who was murdered, was the second youngest. The 15 year old girl on the photo is her youngest child (15). Here she is with one of "Elenas" grandchildren (6). The photo also showes some of the shoes "Elena" is producing in her home. (We only use anonymous names (or no names) for security reasons).
Les billedteksten Elena har fem barn. David var den nest yngste. Den 15 år gamle jenta på bildet er yngst i søskenflokken. Her er hun sammen med det andre barnebarnet til Elena. Bildet viser også noen av skoene som familien produserer hjemme.


Drapstrusler

Elena ser ned på hendene sine og sier stille:

—Tirsdag den 23. august ba jeg David om å gå til butikken for å kjøpe ost. Da han kom tilbake, virket han nervøs. "Hva har skjedd," spurte jeg. "Ingenting," svarte han. Jeg la merke til at han hadde mobilen sin hos seg hele tiden.

Vi satte oss for å spise middag, men han ville ikke ha mat.

Etterpå sydde jeg litt. Da jeg var ferdig, gikk jeg inn på rommet hans. Spurte hvorfor han ikke hadde spist noe. Han svarte at han ikke var sulten. Han virket fraværende, var bare opptatt av mobilen sin. Jeg husker at jeg tenkte at noe var galt.

Senere på kvelden sa han: "Jeg møtte "søpla" (gjengen, red.anm.). De sa at hvis jeg ikke selger narkotika, kommer de til å drepe meg. Jeg sa at jeg ikke kommer til å selge noe, for jeg er kristen. De sa: "Fint, da kommer du til himmelen hvis du dør."

This is "Elena" and her children' s new home. Through our program, we identify people who need help because they had to flee from violence, like "Elena". We move families who need protectiom to safe naighbourhoods.
Les billedteksten Dette er det nye hjemmet til Elena og barna hennes. Flyktninghjelpen hjelper mennesker som har måttet flykte fra vold. Vi flytter familier som trenger beskyttelse, gir dem trygghet og muligheten til å begynne på nytt.


Ikke penger til å reise

Tårene renner. Selv om Elena gråter, fortsetter hun å fortelle:

— Jeg hadde ikke nok penger til å sende David til USA. Så jeg kunne ikke gjøre annet enn å si til ham at han måtte holde seg inne.

Neste morgen våknet jeg rundt halv fem. Jeg skulle følge den yngste datteren min til bussen og vi dro hjemmefra litt over halv seks. På hjemveien så jeg at det stod to gjengmedlemmer ikke langt fra huset vårt.

Da klokken var rundt ni, var det bare David, barnebarnet mitt Julian og meg selv som var hjemme. David hjalp meg med å henge opp klesvasken da datteren min ringte og fortalte at hun hadde glemt å ta med seg en trommestikke til skolen. Hun spurte om jeg kunne levere den til henne.

Jeg varmet opp litt melk. Da David kom inn på kjøkkenet, ba han om å få litt – akkurat sånn som han pleide å gjøre da han var liten. 

Det var så underlig. Jeg tror han følte at noe kom til å skje med ham.
Elena
Les billedteksten Elena og barnebarnet Julian. Han var hjemme sammen med David rett før drapsmennene kom. David ba den lille nevøen om å gjemme seg utenfor huset. Han ville ikke at Julian se drapet.


Mobilen ringer

— Han drakk melken sin. Jeg gjorde meg klar for å levere trommestikken. Før jeg gikk spurte jeg hva han skulle gjøre mens jeg var ute. Han sa: "Være inne." Jeg lurte på om han heller ville bli med meg, for jeg var redd for ham. Han svarte: "De kommer ikke til å gjøre meg noe, mamma. De dreper folk på gaten, ikke hjemme."

Etter å ha levert fra meg trommestikken, dro jeg for å handle. Mens jeg var i butikken, ringte mobilen min. Klokken var da 10.20. Det var en nabo: Elena, hvor er du? Du må komme hjem, det har skjedd noe." Jeg fikk et par oppringinger til – men ingen fortalte meg hva som hadde skjedd. Så ringte en gutt som pleide å hjelpe meg med kursene. Han sa: "Sønnen din er blitt drept av mannen med tatoveringer."


Beskytte Julian

Nå bryter Elena sammen i gråt:

— Jeg løp for å ta bussen. Da jeg kom hjem, fant jeg David. Han var død.

Barnebarnet mitt, Julian, var ikke der. Jeg ble livredd for at drapsmennene hadde tatt ham med seg. Men så oppdaget vi at han hadde gjemt seg rett utenfor huset vårt.

Etterpå fikk jeg vite at før David ble drept hadde han sagt til Julian at han skulle gå ut og gjemme seg.

Så jeg vet at noe av det siste David tenkte var at Julian ikke måtte se det som kom til å skje, sier Elena. Hun gir seg ende over til gråten.

Les billedteksten Med litt pengestøtte fra Flyktninghjelpen, har "Elena" og barna hennes klart å etablere en liten familiebedrift. Hun syr klær og sko som de selger til privatpersoner og butikker.


Fordrevet

Etter at "David" ble myrdet, måtte "Elena" og de fire gjenlevende barna hennes - som er i alderen 28, 25, 22 og 15, flykte fra nabolaget for ikke å bli drept.

Flyktninghjelpen har hjulpet familien med å finne et nytt sted å bo - på hemmelig adresse. I tillegg har vi hjulpet dem med pengestøtte i oppstartsfasen. De har nå en liten familiebedrift, slik at de kan forsørge seg selv. Med en gammel sveivemaskin sitter "Elena" hjemme og syr kjoler og tøysko som familien selger til butikker og privatpersoner.

Livet må gå videre.

Denne hjelpen gir vi

For mennesker som "Elena" og hennes familie som er blitt fordrevet fra sine hjem, gir vi pengestøtte de tre første månedene. Med dette kan de selv kjøpe mat, klær eller andre ting de har behov for.

I løpet av disse ukene må familien selv finne alternative måter å forsørge seg på. Vi ser tilfeller der folk har klart å spare mye av pengestøtten de har fått fra oss, og med dem klart å etablere sin egen lille bedrift.

I noen tilfeller vil det være for farlig for folk å oppholde seg i Honduras. For å hjelpe dem ut av landet, samarbeider vi med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Vi har bygget et nettverk i andre land som kan ta imot flyktningene og støtte dem der.

Vi er med på å skape en endring

Gjennom vårt arbeid identifiserer vi mennesker som trenger hjelp. Vi flytter familier som må ha beskyttelse til nabolag som er trygge. Flyktninghjelpen har vært en sterk pådriver for at mennesker som er internt fordrevne skal få sine rettigheter ivaretatt i Honduras. Vi er en av fem organisasjoner som sammen med ti representanter for honduranske myndigheter, sitter i en kommisjon. Målet er å utvikle et nasjonalt, juridisk rammeverk for internt fordrevne. Rammeverket skal bygges på internasjonale standarder. Når lovene blir satt i verk – og dette skal etter planen skje i løpet av 2018 - er mennesker som "Elena" og hennes familie garantert hjelp fra honduranske myndigheter.

Flyktninghjelpen gir bare midlertidig hjelp til mennesker som er fordrevet. Det er en utfordring at Honduras ikke har etablert varige løsninger for å hjelpe befolkningen som blir utsatt for dette. Det er for eksempel avgjørende at folk får seg arbeid slik at de kan forsørge seg selv og familien.

 

Vil du støtte arbeidet vårt for å hjelpe mennesker som "Elena" og hennes familie?

Hjelp mennesker på flukt fra krig og konflikt