NRC teams at the Adra IDP Centre in Damascus responding to the massive influx of IDPs from Eastern Ghouta. The influx was sudden, with high numbers of children, together with women, men, youth and elderly persons. 

Photo: NRC
Syria

Slik skaffer vi telt til over 100.000 på flukt

Les mer om hvordan Flyktninghjelpen når frem med hjelp til millioner av mennesker i nød.

Aller først prøver vi å finne ut hva som har skjedd, forteller logistikkleder i Flyktninghjelpen Jenny Archibald. Hun leder Flyktninghjelpens arbeid med å dele ut nødhjelp til mennesker på flukt i Syria.

– Vi spør alltid: Er hele befolkningen rammet eller deler av den? Hvor har de flyktet til, hvilke behov har de og hva kan vi gjøre?

Hvordan når vi frem?

I løpet av de siste åtte årene har syrere blitt tvunget på flukt fra brutal vold utallige ganger. Ofte er det Flyktninghjelpen som møter dem når de ankommer et tilfluktsted i søken etter trygghet – sultne og redde for hva som venter. Mange har flyktet uten andre eiendeler enn det de hadde på seg da de dro, og er fullstendig avhengige av hjelpen de får fra humanitære organisasjoner.

Vi spør alltid: Er hele befolkningen rammet eller deler av den? Hvor har de flyktet til, hvilke behov har de og hva kan vi gjøre?
Jenny Archibald, logistikkleder i Flyktninghjelpen

Når vi vet hvem som er rammet, er neste steg å finne ut hvordan vi best kan nå dem med hjelp.

– Vi må alltid finne ut hvordan vi skal transportere hjelpen, om det er via luften, elven, sjøen eller veien, sier Archibald. – Som regel bruker vi lastebiler, men noen steder er ikke det mulig. Da må vi ty til motorsykler, helikoptre eller båter.

I noen områder må hjelpeorganisasjoner ha tillatelse for å få tilgang til en landsby eller et område. Da må Flyktninghjelpen forhandle med dem som har kontrollen i området, slik at vi kan nå frem med nødhjelpen til dem som trenger den.

Hva slags hjelp er det behov for?

Når hjelpearbeiderne har tilgang til området, må de finne ut hva slags hjelp befolkningen trenger. Teamet snakker med dem om hva de har behov for akkurat nå, og hva de kommer til å trenge i ukene og månedene som kommer.

– Vi intervjuer dem for å få grunnleggende informasjon om situasjonen deres: Er de single mødre eller har noen i familien en funksjonsnedsettelse? Hva slags husly har de i dag og er det i god stand? forteller Flyktninghjelpens leder for husly- og vannoperasjoner i Syria, Gareth Lewis.

Flyktninghjelpen identifiserer dem som har størst behov og som ikke har et telt å sove i eller sover i overfylte telt. Deretter kjøper vi inn teltene og andre varer det er behov for.

Så langt i 2018 har Flyktninghjelpen delt ut telt til 107.500 mennesker i Syria.

Slik deler vi ut nødhjelpen

Nødhjelpsteamene forsøker alltid å skaffe nødhjelpen i nærheten av der hvor de som trenger den befinner seg. Når et relativt lavt antall mennesker har blitt drevet på flukt, skaffes som regel telt og andre nødhjelpsartikler lokalt.

Når det derimot er mange mennesker som har flyktet på en gang og det er behov for 10 til 20.000 telt, må disse skaffes fra større byer eller internasjonalt. Hele prosessen med å sjekke ulike varer, garantere at alt er av god kvalitet og finne billigste distributør kan ta flere måneder.

– Vi deler ut telt, såpe, madrasser, tepper osv., forteller Lewis. – Det høres kanskje ut som lite, men det gjør en stor forskjell for dem som mottar det.

– Teltene våre kan låses, og dermed kan de som bor i dem føle at de og eiendelene deres er tryggere. De får madrasser så de slipper å sove rett på gulvet. Med tanke på at mange blir boende i leirene i årevis, kan slike ting gjøre en stor forskjell for folks helse.

Kriser er ikke alltid varslet

Noen ganger kan det ta lang tid å få hjelpen frem til et land i krise og den rammede befolkningen, og kriser blir ikke alltid varslet på forhånd.

– Uansett hva som har skjedd som har drevet mennesker på flukt, rammer det også infrastrukturen – veier kan være stengt, broer kan ha kollapset. Konflikter rammer ikke bare mennesker, men også selskaper, transport og veier, sier Archibald.

Noen ganger kan man likevel vite at en krise er på trappene: – Når vi har muligheten, og vi vet at mennesker kommer til å bli drevet på flukt, forsøker vi å forberede nødhjelp i forkant, slik at vi når fortere frem, forklarer hun.

I disse tilfellene forbereder det humanitære samfunnet i en beredskapsplan for nødhjelp. Vi kartlegger behovene, gjør klar og lagrer nødhjelpen som skal deles ut og mobiliserer for finansiering. Donorene spiller en avgjørende rolle: Det koster penger å bygge opp kapasiteten og ressursene som trengs for å nå ut med nødhjelp, og donorene er en viktig finansieringskilde.

Kilde: FN

Snakke ut

I tillegg til å forberede og dele ut nødhjelp, har humanitære organisasjoner en moralsk plikt til å snakke ut for å sikre at man gjør det man kan for å beskytte sivile og hindre at folk blir tvunget på flukt.

Humanitære organisasjoner må advare mot hva som kan bli konsekvensene dersom partene i en konflikt ikke gjør hva de kan for å beskytte rettighetene til sivilbefolkningen.

– Dette er viktig fordi det bidrar til å gi folk tilgang til trygghet og grunnleggende tjenester i en veldig ustabil periode av livet deres hvor de er redde og usikre på hva som venter, sier Flyktninghjelpens rådgiver og talsperson i Syria, Rachel Sider.

– Jeg mener at vi har en viktig rolle når vi minner om at i siste ende, uavhengig av hvordan krigen kjempes, må partene gjøre alt i sin makt for å beskytte sivilbefolkningen, sier Sider.