5 fakta om krisen i Kamerun
Her er fem ting du bør vite om den nyeste krisen i Kamerun:
1. Ett land, to språk
Kamerun er et tospråklig land med fransk og engelsk som offisielle språk. To av landets 10 regioner er engelskspråklige. Det er regionene Nord-Vest og Sør-Vest som huser rundt en femtedel av landets befolkning.
Språkskillet har røtter i tiden før første verdenskrig, da Kamerun var en tysk koloni. Tyskland tapte krigen, og Kamerun ble delt mellom Frankrike og England.
Da Kamerun og nabolandet Nigeria ble uavhengige i 1960, spurte man seg hva som skulle skje med de tidligere britiske områdene. I 1961 ble det holdt en folkeavstemning hvor innbyggerne i britiske Kamerun kunne velge mellom å bli en del av Nigeria eller det franskspråklige Kamerun. Resultatet ble en sammenslåing med resten av Kamerun.
2. Protester og uro
Selv om landet har både fransk og engelsk som offisielle språk, har aktivister i de engelskspråklige områdene i lang tid klaget over at de føler seg oversett. I 2016 var det kraftige protester mot at det ble ansatt franskspråklige dommere ved domstolene og franskspråklige lærere ved skolene i de engelskspråklige regionene.
Da protestene vokste slo sikkerhetsstyrkene ned på dem så kraftig at det utviklet seg til voldelige sammenstøt.
Les også: 4 millioner mennesker rammet av voksende krise i Kamerun
3. Vold og frykt
I 2017 erklærte ikke-statlige væpnede grupper i de to engelskspråklige regionene seg som offisielt uavhengige fra Kamerun og startet kamper mot myndighetene for å løsrive seg og etablere en ny, uavhengig stat med navnet Ambazonia. Myndighetene avviste denne løsningen og den kamerunske hæren slo hardt ned på disse gruppene i begge regionene. Kampene eskalerte i 2018 og 2019, og begge parter har blitt beskyldt for alvorlige brudd på menneskerettighetene.
4. Sivile rammes
Som så ofte, er det sivilbefolkningen som rammes hardest. I mars 2019 hadde 530.000 kamerunere blitt drevet på flukt av kamphandlingene, ifølge FN. Mange har flyktet fra landsbyene sine for å søke tilflukt i større byer. Alfred (42), som flyktet med familien fra landsbyen deres til regionshovedstaden Bamenda i North-West forteller:
– Vi flyktet i panikk. Rundt oss ble folk drept og hus stukket i brann. Vi hadde ikke noe annet valg enn å flykte for livet, forteller han.
5. Flyktninghjelpen responderer på krisen
Flyktninghjelpen arbeider i begge regionene og responderer på krisen. I samarbeid med andre humanitære aktører og lokale kirker, hjelper vi kamerunere på flukt med blant annet husly og hygieneartikler. Vi har hjulpet rundt 24.000 mennesker så langt, men tusener flere har fortsatt behov for hjelp.
