Nigeria:

Å hjelpe i verdens farligste områder

Fra helikopteret ser vi ødelagte landsbyer og branner påtent av hæren i et forsøk på å røyke ut Boko Haram-soldater. Vi er på vei til byen Dikwa i nordøst-Nigeria, 60 kilometer fra Tsjadsjøen. Her jobber Flyktninghjelpen i ett av verdens verste kriseområder.

Under oss befinner det seg tusenvis av mennesker på flukt uten tilgang til hjelp. Snart vil vi oppdage at blant dem finnes små barn uten foreldre, folk som har overlevd på blader og innsekter og kvinner som ikke orker å fortelle om hva de har vært utsatt for.

Én million mennesker uten hjelp

Alt hjelpearbeid for mennesker på flukt har to dimensjoner: Å gi livreddende nødhjelp og beskyttelse. Men for å redde liv må man ha tilgang til konfliktens ofre. I nordøst-Nigeria er minst 820.000 mennesker på flukt overlatt til seg selv. Flyktninghjelpen var blant de første hjelpeorganisasjonene som etablerte seg i flere av de mest utsatte områdene. Målet for 2019 er å nå enda flere av dem som i dag desperat forsøker å overleve på egen hånd.

Les billedteksten Kvinner alene på flukt, som Fatima Abba (25), er svært sårbare og behovet for beskyttelse er stort. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Det er FN som står for flytransporten gjennom United Nations Humanitarian Air Service (UNHAS). De er broen som forbinder hjelpeapparatet og ofrene. Uten dem hadde manglende sikkerhet, store avstander og dårlige veier gjort oppgaven umulig.

Turen fra Maiduguri, hovedstaden i delstaten Borno nordøst i Nigeria, til Dikwa tar bare rundt 25 minutter med helikopter. Sikkerhetssituasjonen gjør det umulig å bruke veiforbindelsen.

I konfliktens sentrum

Boko Haram kontrollerte Dikwa i seks måneder i 2015 og 2016 før en sammensatt militærstyrke med soldater fra Nigeria og nabolandene Tsjad og Kamerun drev dem tilbake. Men som de fleste byer nord i Borno, skal man ikke mange kilometere utenfor bygrensene før man ankommer ingenmannsland eller der Boko Haram råder grunnen.

Les billedteksten I det vi er i ferd med å lande i Dikwa, dukker flyktningleirene opp i utkanten av byen. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Dikwa hadde 80.000 innbyggere før Boko Haram tok over. Nå befinner det seg 120.000 mennesker i byen. De nyankomne er i hovedsak bønder som har flyktet fra landsbyer ute på landet. Matproduksjonen rammes dermed direkte av konflikten, noe som gjør at prisene stiger og matmangelen blir prekær. På de få jordflekkene som er tilgjengelig i utkanten av byen, dyrker de sorghum (korn), løk og bønner.

De aller fleste i byen, og nesten alle fra landsbygda, har ingen skolegang og er i praksis analfabeter. Det finnes ett sykehus og noen mobile klinikker drevet av FN og tre skoler. Det er 16 leirer for mennesker på flukt, i tillegg til et transittsenter og et mottakssenter for nyankomne.

Mottakssenter

Jonathan Vandu, Flyktninghjelpens feltkoordinator i Dikwa, forteller at de elleve ansatte har et enormt arbeidspress og at det stadig kommer nye mennesker på flukt inn til byen. Flyktninghjelpen skaffet husly til 600 familier bare i november i fjor, men mangler landområder å bygge videre på.

Les billedteksten Flyktninghjelpen sysselsetter mange fordrevne som bidrar til bygging av hus og latriner. Her skuffes det sand som blant annet brukes til produksjon av murstein. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Familievold og seksuell utnyttelse har også vært et stort problem. Men gjennom samarbeid med andre organisasjoner klarte Flyktninghjelpen å overtale myndighetene til at de militære skulle gi slipp på kontrollen over mottakssenteret for nyankomne. Det kom rapporter om at soldatene utnyttet kvinnenes sårbare situasjon til å skaffe seg seksuelle tjenester, og at de holdt folk der i lang tid. Unge menn som kom fra områder Boko Haram kontrollerte ble ofte arrestert utfra mistanke. Det er Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) som nå administrerer mottakssenteret.

– Nå sluses folk raskere gjennom, og situasjonen er generelt langt bedre, fortsetter Jonathan. Han forteller at folk som ankommer mottakssenteret ofte er traumatisert og mange er underernært.

Les billedteksten Daglig ankommer mennesker på flukt mottakssenteret i Dikwa hvor de får mat og beskyttelse frem til de får husly i en av leirene. Foto: Beate Simarud/Flyktninghjelpen

Det kommer stadig nye mennesker på flukt til mottakssenteret i Dikwa. Dette vitner om at konflikten mellom Boko Haram og regjeringshæren langt fra er over. Senteret huser folk i alle aldre og tragedier det er vanskelig å fatte. Det fremstår som de ufortalte historienes bibliotek.

Flyktninghjelpen i Dikwa

Flyktninghjelpen etablerte seg i Dikwa i 2017 og var blant de første hjelpeorganisasjonene i området.

Flyktninghjelpen har:

  • Satt opp 1.300 midlertidig husly og restaurert 1.450 hus som har vært skadet.
  • Satt opp 240 latriner og dusj/vaske fasiliteter
  • Distribuert hygieneartikler og informasjon
  • Satt opp vannpumper
  • Skaffet mat og nødhjelpsartikler
  • Støttet matproduksjon og vanningsanlegg

Hjelpearbeidet i Dikwa lider under manglende finansiering. Det er spesielt for lite penger til mat, utdanning og beskyttelsestiltak mot vold og seksuell utnyttelse. Det finnes for eksempel bare tre skoler i hele Dikwa.

Støtt vårt arbeid

Kjøp gaver med mening