Children heading home from school pass the yellow steel gate at Qafisheh checkpoint in Hebron's Tel Rumeida neighborhood on 2 May 2019. 
Photo: Ivan Karakashian/NRC
Palestina

Barna mellom kontrollpostene

En regntung septembernatt for tre år siden kom maskerte og tungt bevæpnede israelske soldater for å ransake familiens hjem i Hebron. Elleve år gamle Muna husker fremdeles tydelig den høye bankingen på døren og soldatenes brutale oppførsel.

Selv om familien også tidligere hadde blitt forstyrret av israelske soldater på nattestid, hadde de ikke opplevd det så brutalt før.

Vi er i Hebron, i nabolaget Tel Rumeida. Munas far, Nael, forteller at han ba soldatene om å vente til damene i huset hadde fått på seg klær og sjal på hodet før de kom inn, men soldatene ville ikke vente.

Satte huset på hodet

Soldatene gikk inn med sølete støver, ransaket stuen og krevde å komme inn på soverommene. Det var kaldt og det regnet ute, men soldatene beordret alle ut av huset.

– Jeg åpnet døren til barnas soverom og sa til soldatene: Se, de sover, vil dere at jeg skal vekke dem og ta de med ut? Det nekter jeg, forteller Nael. – Du har to valg, enten fortsett med ransakingen mens de er her, eller så kan du skyte oss.

I frykt for å provosere soldatene til å bruke våpnene sine, passet Nael på å holde hendene sine synlige hele tiden. Muna og søsknene skrek og gråt.

­– Jeg ba barna komme til meg, forteller Nael og tenker tilbake på frykten i barneansiktene. ­– Jeg forsøkte roe dem ned, slik at soldatene også skulle holde seg rolige.

Gjennomsøkningen varte i 15 til 20 minutter. Soldatene åpnet skapdører, dro ut skuffer og snudde madrassene på hodet. De tok også bilder av familiens identitetskort.

Les også: Hebron-observatører: hjelpeorganisasjoner advarer mot røkt risiko for sivile

800 jødiske bosettere og 30.000 palestinere

Munas familie bor i det såkalte «H2»-området i Hebron, et byområde kontrollert av israelske myndigheter. Her bor 800 jødiske bosettere og rundt 33.000 palestinere.

For fire år siden eskalerte spenningene i Hebron og resten av Vestbredden, frem til de dødelige sammenstøtene sent i 2015. Siden da har FNs Sentrale humanitære samordningsenhet (OCHA) rapportert om at 31 palestinere er drept og over 1.425 er skadet av israelske styrker i H2-området. Palestinere skadet 11 soldater i samme periode.

Within 10 meters of the entrance to Muna’s apartment building lies the Qafisheh checkpoint. A yellow steel gate, sometimes manned, prevents entry to vehicles. 
Photo: Ivan Karakashian/NRC

Voldsøkningen førte til flere store restriksjoner i H2. Siden oktober 2015 har 75 prosent av hjemmene her blitt gjennomsøkt av israelske soldater, ifølge en undersøkelse av OCHA i 2018.

Israel erklærte fire veiforbindelser til bosetterområdene for «lukkede militærsoner». Kun palestinere registrert med bostedsadresse i området fikk passere og det var begrenset tilgang til omliggende nabolag. Ifølge OCHA er også kontrollpunktene inn til disse avgrensede områdene nylig blitt oppgradert med tårn, porter, dører og metalldetektorer.

Et liv bak gjerder og porter

Ti meter fra Munas leilighetsbygg på vestsiden av H2, ligger kontrollpunktet Qafisheh. En gul stålport forhindrer kjøretøy å passere kontrollposten, som kun er sporadisk bemannet av israelske soldater. I perioder med økt vold, eller på jødiske helligdager hvor det er flere jødiske bosettere i området, sjekker soldater alle som skal passere porten. Frem til juli i år måtte Muna krysse dette kontrollpunktet hver gang hun skulle ut og inn av hjemmet.

"They do not want us to come and go freely," says Muna, 11, whose apartment building adjoins the Qafisheh checkpoint in Hebron's Tel Rumeida neighborhood. 
Photo: Ivan Karakashian/NRC
Les billedteksten – De vil ikke at vi skal komme og gå fritt, sier 11 år gamle Muna. Leilighetsbygget hun bor i er sammenbundet med kontrollpunktet Qafisheh i nabolaget Tel Rumeida i Hebron. Foto: Ivan Karakashian/Flyktninghjelpen

– De vil ikke at vi skal komme og gå fritt, sier Muna. – De stopper oss noen ganger bare for å plage oss, særlig under helligdagene deres.

Muna, som avsluttet sjette klasse denne sommeren, sier at hun noen ganger føler seg redd for å passere kontrollpunktene, men at hun har blitt vant til det og for det meste opplever det som «normalt». Hennes 14 år gamle bror Obada derimot, opplever det annerledes.

Soldater mot barn

For fem år siden, da Obada var bare ni år gammel, stengte israelske soldater kontrollposten Qafisheh midt på en varm sommerdag. Dermed ble Obada og faren Nael hindret i å komme seg hjem.

­­– Jeg snakket med soldatene med sønnen min foran meg, sier Nael. ­– Soldaten var aggressiv og ropte, og da han dyttet meg fikk sønnen min våpenet hans i ansiktet så han begynte å blø. Da jeg så at sønnen min var skadet, dyttet jeg soldaten over ende uten å tenke meg om.

Nael describes a violent encounter that occurred five years ago at Qafisheh checkpoint, outside his home in Hebron's Tel Rumeida neighborhood, which left his oldest son, Obada, 14, distressed.
Photo: Ivan Karakashian/NRC
Les billedteksten Nael beskriver konfrontasjonen med soldatene ved Qafisheh-kontrollpunktet for fem år siden. Sønnen Obada, som nå er 14 år, ble skadet i sammenstøtet. Foto: Ivan Karakashian/Flyktninghjelpen

Nael overlot sønnen til en palestinsk mann som stod i nærheten, i frykt for å bli banket opp. De andre soldatene virket til å stå klare til å angripe, da en overordnet offiser kjente igjen Nael og sønnen som beboere i den nærliggende bygningen. Offiseren beklaget situasjonen og tillot de å passere slik at de kunne dra hjem.

Nael mener hendelsen har hatt en traumatiserende effekt på Obada.

Les også: Barn i Gaza ser vold hver dag

Tenåringsgutter særlig utsatt

Obada og hans yngre bror Yamen må krysse to kontrollposter for å komme til skolen. Som andre skolebarn i Hebron, går de for sikkerhetens skyld til skolen i grupper.

Ifølge en undersøkelse fra OCHA må 88 prosent av barna i disse områdene i H2, passere minst en kontrollpost på vei til skolen. I dette relativt lille byområdet er det ikke mindre enn 121 fysiske barrierer, inkludert veisperringer, porter og kontrollposter.

Barna blir ofte utsatt for kroppsvisitering og gjennomsøkning av sekker og unødvendige forsinkelser. Tenåringsgutter som Obada er særlig utsatt for å bli stoppet av de israelske styrkene for å bli ransaket, ifølge UNICEF.

Muna's friend, Doa'a, 11, has to cross two checkpoints and take an enclosed pathway as a shortcut to school in Hebron's Tel Rumeida neighborhood. 
Photo: Ivan Karakashian/NRC
Les billedteksten Munas venn, 11 år gamle Doa´a, må krysse to kontrollposter og følge en innelukket rute på skoleveien, i nabolaget i Tel Rumeida i Hebron. Foto: Ivan Karakashian/Flyktninghjelpen

Elever og lærere opplever også angrep fra bosettere. OCHA melder at israelske bosettere har drept en palestiner i H2 og skadet 112 siden oktober 2015. Palestinere har drept en bosetter og skadet fem i samme periode. Nesten 70 prosent av hjemmene i OCHAs undersøkelse, rapporterte om erfaringer med vold eller trakassering fra bosettere.

Israelske bosettere og soldater representerer en konstant stressfaktor for Naels barn. Fra Munas soverom kan man se rett over til en av bosetternes synagoger.

– De går opp på taket, sier Nael. ­– De sier ting som jeg ikke vil gjengi. Jeg har måttet sette opp beskyttende gitter foran vinduene på grunn av steinene som de kaster på oss. Forestill deg at en bosetter står på taket og tisser, rett foran mine barns øyne.

Les også: Den mentale helsen til Gazas barn forverres

Lærer å håndtere traumene

Muna er med i Flyktninghjelpens «Better Learning Program» (BLP) på Haj Taleb Salhab Basic Girls School. Programmet er utviklet i samarbeid med Universitetet i Tromsø og sørger for psykologisk støtte til barn, lærere og skolesamfunnet.

Tasneem, 11, enjoys a close relationship with Kawkab Shelbaya, the guidance counselor at Madama Mixed Secondary School. 
Photo: Ivan Karakashian/NRC
Les billedteksten Veilederne i Flyktninghjelpens program lærer barna en rekke teknikker for å hjelpe dem med å håndtere traumer. Foto: Ivan Karakashian/Flyktninghjelpen

Gjennom BLP lærer barna en rekke teknikker for å håndtere traumer og regulere følelsesreaksjoner, som pusteøvelser, avslapningsteknikker og tegning.

­– Det er normalt å kjenne på frykt i våre omgivelser, men jeg vil gjøre det jeg kan for å forhindre at det blir en dominerende del av mine barns liv, sier Nael. ­– Med skolens hjelp, har Muna overvunnet frykten inni henne, men for Obada er det fortsatt en kamp.

Les mer om Better Learning Programme (BLP) (engelsk)

Utbredt bosettervold

Vold fra bosettere mot palestinske familier skjer ikke bare i Hebron. På en fjellhøyde i bosettingsområdet Yitzhar, bor voldelige religiøse-nasjonalistiske ekstremister. Her har de utsikt til seks palestinske landsbyer i fylket Nablus. Mellom 2008 og 2018 har den israelske rettighetsgruppen Yesh Din dokumentert 275 lovbrudd mot palestinere i området, angivelig utført av bosettere, i tillegg til 60 lovbrudd utført av israelske soldater.

11 år gamle Tasneem bor med sine foreldre og ni søsken i et isolert område i Madama, en av disse seks landsbyene. Da voldsnivået økte i oktober 2015, ble Tasneems femten år gamle søster Istabraq skutt flere ganger i armen av israelske soldater, mens hun angivelig var i ferd med å knivstikke noen. Hun overlevde skadene og ble fengslet i 20 måneder.

Soldater ransaket Tasneems hjem samme dag, og i månedene som fulgte opplevde familien voldstrusler fra bosettere.

– En gang kledde de seg i hvitt tøy og truet med å brenne oss, forteller Tasneem. ­– De fortalte min far at de ville komme og drepe oss mens vi sov.

Drømmen om fred

Disse opplevelsene påvirket Tasneem slik at hun fikk hjertebank og hodepine hver gang hun møtte bosettere eller soldater på vei til skolen.

– Hun fortalte meg ofte at hun ikke fikk sove om natta på grunn av frykten for at bosettere eller soldater kunne komme når som helst, sier Kawkab Shelbaya, som er Tasneems veileder på Madama Mixed Secondary School. – På skolen fremstod hun som redd og utilpass.

Tasneem looks out toward her safe space, which she has named “peace land,” tucked away among a group of trees down the mountain from her home in Madama. 
Photo: Ivan Karakashian/NRC
Les billedteksten Tasneem ser opp mot sitt trygge sted, som hun har kaldt «fredslandet», bortgjemt mellom trærne i fjellskråningen ved hjemmet hennes i Madama. Foto: Ivan Karakashian/Flyktninghjelpen

For rundt to år siden deltok Tasneem i Flyktninghjelpens program for barn med traumer, og ser ut til å ha det mye bedre. Barna lærer blant annet å tenke på et trygt sted når de føler seg engstelige. Tasneem har kalt stedet sitt «fredslandet». Stedet ligger gjemt mellom en gruppe trær i en fjellskråning nedenfor hjemmet hennes i Madama.

– Her føler jeg ro i hjertet, sier Tasneem. – Jeg liker alltid å slappe av her.

Støtt vårt arbeid